Hvor er det liberale KrF?
For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 12. mai 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv.
I reservasjonssaken har KrF holdt den liberale fanen høyt. Stortingsrepresentant Olaug Bollestad, som har vært partiets talsperson, har gjentatte ganger uttalt at dette spørsmålet handlet om «samvittighetsfrihet for personer som tenker annerledes enn flertallet».
Det handlet, ifølge Bollestad, om «hvilket samfunn vi ønsker, om det skal være fritt og liberalt». Historien er, mente Bollestad, «full av eksempler på hvordan det går når flertallet ikke respekterer mindretallet». Noen synes å tro «at det holder å være ‘liberal’ overfor personer du er enig med. Slik er det ikke. Du er liberal om du tolererer uenighet og annerledestenkende, om du vil kjempe for andres rett til å ha et annet syn», sa Bollestad.
I reservasjonssaken har KrF også fått oppleve hvor bra det er at andre partier kan vedkjenne seg kompromisser som er inngått, selv om det av og til blåser litt.
Men inntar KrF en like liberal og prinsipiell holdning i andre spørsmål, der ikke partiets egen posisjon er truet? Lite tyder på det.
KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, ønsker for eksempel fortsatt en friskolelov som ivaretar KrFs spesielle interesser, mens det ikke er så nøye med andres (Vårt Land 7. mai). Og når han skal omtale den loven Bondevik II-regjeringen la frem, er det plutselig blitt til «Clemets lov» – som om det ikke også var KrFs lov.
For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet – eller der det er andre mindretall som trenger den samme beskyttelsen.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 12.5.14.
Relatert
Har vi en høyreside i Norge?
Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?
Det er ikke bare billig anti-intellektualisme Ap lefler med
Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp
EU kan bli Sylvis mareritt
