Utdanning og forskning

"Det er gode argumenter for og mot karakterer i barneskolen, men det er vanskelig å forstå den voldsomme og ensidige motstanden. Det er selvfølgelig mye som er langt viktigere i norsk grunnskole enn dette, men det er mange nok gode argumenter for karakterer til at kunnskapsministeren burde åpne for forsøksordninger," skriver Kristian Tonning Riise i Bergensavisen.

Debatten om karakterer på barneskolen trenger mer kunnskap. I dette notatet undersøkes noen av argumentene for karakterer på barneskolen. Både hensynet til lærernes vurderingskompetanse, foreldres kunnskap om barnets utvikling og elevens evne til å vurdere seg selv kan tale for en ordning med karakterer. Det er derfor gode argumenter for å sette i gang med en forsøksordning.

"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"I en kommentar til Stoltenberg II-regjeringens beslutning om å velge en dyrere E16-trasé gjennom Liv Signe Navarsetes hjemkommune Lærdal enn Statens vegvesen hadde anbefalt, trekker Kjetil B. Alstadheim frem et eksempel han mener er "mer provoserende" - nemlig Bondevik II-regjeringens behandling av en rekke ankesaker fra friskoler etter valget i 2005. Men Alstadheim tar feil på flere punkter," skriver Kristin Clemet i DN.

"Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."

"Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale," skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. "Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter."

"Etter min mening er arbeidstidsavtalene i offentlig sektor meget viktige, fordi de betyr svært mye for hvordan de viktigste oppgavene blir løst. Jeg mener at avtalene både i skolen, i helse- og omsorgssektoren og i politiet bør forenkles, og at en forenkling vil gi en bedre bruk av ressursene – til beste for elever, pasienter og publikum generelt," skriver Mathilde Fasting i et svar på Utdanningsnytt.no.

"De borgerlige partiene har gått til valg på et lærerløft og kompetanseutvikling for lærere. Det er klart at gode lærere med god kompetanse er viktig for fremtidens elever og sannsynligvis det som er den avgjørende forskjellen mellom en skole som lykkes og en som ikke lykkes. Men det er ikke enkelt å se hvordan man skal få tid til kompetanseutvikling med dagens arbeidstidssystem," skriver Mathilde Fasting hos NRK Ytring.

"På kort sikt må Regjeringen for all del ikke tro at det er mulig å innføre KRLE uten store belastninger. På lang sikt må vi tenke nytt om religion i skolen. Vi kan ikke ha et skolefag som bygger på frykt for tap av norsk identitet i en globalisert tid. Min mening er at en blå regjering har en gyllen sjanse til å vise et liberalt ansikt ved å overlate mer av identitetsbyggingen til familiene og trossamfunnene selv," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

"Jeg stoler selvsagt på Isungset når han skriver at mange Brennpunkt-programmer holder høy kvalitet. Men det gjelder ikke alle, og dette er et eksempel på at Brennpunkt også kan holde for lav kvalitet. Det kan dessverre svekke tilliten også til Brennpunkts øvrige programmer. Jeg syns derfor det er fint, slik Isungset skriver, at Brennpunkt vil lytte til kritikk og driver et kontinuerlig forbedringsarbeid," skriver Kristin Clemet i DN.

"Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.

"Professor Svein Sjøberg fortsetter sitt korstog mot OECDs PISA-undersøkelse. I sin iver etter å diskreditere både forskere og politikere som mener at undersøkelsen kan være nyttig, kommer han med en rekke overdrivelser og feilaktige påstander," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Det vi så sårt manglet på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, var gode underveisvurderinger av elevene – som gjorde at vi visste hvordan det gikk med dem før det var for sent, og som gjorde at det kunne settes inn tiltak i tide. De nasjonale prøvene skal hjelpe oss med det," skriver Kristin Clemet.

"Politikk er ikke bare kunnskap og forskning. Politikk er også verdier, ideer og visjoner om hva som skal til for at vi kan leve gode liv - om frihet, personlig ansvar, tillit, maktspredning, likhet og likeverd. Den forskningen og kunnskapen vi har, må derfor suppleres med godt skjønn, erfaring, holdninger og verdier," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere. Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

"Det stilles ingen krav til skoler som er organisert som aksjeselskaper om at de «skal drive med null i overskudd». Kravet er at et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode", skriver Kristin Clemet i et svar til Gudmund Hernes i Morgenbladet.

"Hernes forsøker å føre bevis for at jeg gjennomførte et «liberalistisk skole-eksperiment» som nå fører til økonomisk juks i privatskolene. Men bevisføringen lider av at Hernes selv må jukse", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Det er en fare for at resolusjonsmakeri bidrar til å undergrave Studentersamfundet som debattarena. Det er en reell fare for at man undergraver troverdigheten til Studentersamfundet, dersom man også ønsker at samme talerstol skal uttrykke en bestemt mening. Kan hende kan dette kombineres, men jeg tror det er svært utfordrende, om ikke umulig," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

Eirik Løkke skriver hos Minerva: "En viktig lærdom fra Studentersamfunnets mangfoldige historie er nødvendigheten av å skille rollen som debattarena fra rollen som politisk aktør. Politiseringen av Samfunnet på 70-tallet representerte i så måte den absolutte pervertering. Nettopp av den grunn ble jeg overrasket over at ønsket om å politisere Den Norske Studentersamfund i Oslo på nytt har blitt satt på agendaen."

"Forskningsmeldingen lider av manglende vilje til å snakke om problemene ved organiseringen av norsk forskningsfinansiering. Utfordringene som skapes av sektorprinsippet - kortsiktighet, manglende koordinering, og mangel på helhetlig tenkning - har vært anerkjent i lang tid.Tre grep kunne bidratt til å gjøre norsk forskningspolitikk mer helhetlig og langsiktig," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

Vi trenger bedre samordning og koordinering av forskningsinnsatsen på politisk nivå, og vi trenger en politisk styring av forskning som møter de utfordringene, men også de mulighetene, som ligger i sektorprinsippet. Last ned og les notatet, skrevet av professor i religionshistorie og prosjektleder i Civita, Torkel Brekke, her.

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er KrFUs anmeldelse av boken Streif: "En så bombastisk setning som «Kjønnsroller blir skapt i samfunn og kulturer og er dermed ikke medfødte» synes lite balansert etter Hjernevask-debatten i 2010."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er Fremskrittspartiets Ungdoms anmeldelse av boken Politikk og Makt: "Forfatterne har gjort en stødig jobb i å skrive en samfunnsfagsbok uten å ta side i den politiske debatten."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag. Her er Unge Venstres anmeldelse av boken Ny Agenda, skrevet av leder Sveinung Rotevatn: "Bruken av ord som «pengesterke», «stoppeklokke» og «tjene penger» er som klippa ut av ei valkampbrosjyre frå venstresida, og vert i ikkje møtt med motforestillingar."

Civita har invitert de borgerlige ungdomspartiene til å anmelde skolebøker på pensum i samfunnsfag i videregående skole. Her er Unge Høyres anmeldelse av boken Fokus samfunnsfag, skrevet av leder Paul Joakim Sandøy: "venstresiden har blitt beskrevet slik den ønsker å framstå, mens høyresiden har blitt gjort til motpolen"

"Det er viktigere å heve andelen Frp-ere ved norske universiteter, enn andelen kvinner", skriver religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, på NRK Ytring. "Det er en langt større trussel mot mangfold i forskningen i Norge, at forskere jevnt over har røde partipreferanser."

"Helseminister Jonas Gahr Støre har de siste dagene argumentert for å legge til rette for at elever skal få servert skolemat. Det er ikke nødvendigvis et dårlig forslag. Tvert imot: Med de rette forutsetningene kan det være et godt forslag for å adressere helseulikheter", skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.

"Jeg mener det ville være en fordel for elevene også i norsk skole om den norske arbeidstidsavtalen, som i prinsippet er som den danske, kan avskaffes eller i det minste forenkles," skriver Kristin Clemet i dette blogginnlegget om at den danske staten, ved den sosialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon, og gymnaslærerne er blitt enige om å avskaffe gymnaslærernes arbeidstidsavtale.

"Ifølge forskerne er «mange av reformens ambisjoner innfridd på overraskende kort tid». Den har flyttet fokus til elevenes kunnskap, til lærernes arbeid og til ledelse og styring i skolen. Det må det være lov å glede seg over", skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Onsdag ble den forskningsbaserte evalueringen av Kunnskapsløftet presentert. Det har fått enkelte kommentatorer til å gå av litt av skaftet. På Dagsavisens forside får skolereformen "stryk", og i Ukeavisen ledelse mener Magne Lerø at "Høyre-skolen" har fått en "kilevink". Også Aftenposten fremhever primært de dårlige nyhetene. Men gir dette et riktig bilde av evalueringen?", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

En stor del av forskningspublikasjonene som produseres av norske forskere er utilgjengelige for allmennheten, til tross for at forskningen er betalt av det offentlige, skriver Torkel Brekke i Aftenposten. "Forskningsmiljøer burde ligge i tet for å fremskynde revolusjonen i publisering og spredning som Internett vil føre til, men hittil har det gått for sakte."

Den sentrale tanken i dette notatet er at Norge må styrke arbeidet for åpen tilgang til forskningsresultater finansiert av det offentlige. Man bør finne nye løsninger for finansiering av forsknings-publisering og sette tydelige mål for publisering av norsk forskning i tidsskrifter med Open Access, skriver Torkel Brekke.

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?," spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag."