Lærere og tidsbruk
Lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale, skriver Mathilde Fasting i Klassekampen, i et svar til Rødts Bjørnar Moxnes. Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter.
Publisert: 21. desember 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Bjørnar Moxnes skriver i Klassekampen 18.12. at lærerne ikke ønsker å gi fra seg tiden de har til forberedelser og etterarbeid. Kommentaren viser til en dansk lærer som har sagt opp fordi en ny dansk arbeidstidsavtale, med generell arbeidstid skal iverksettes fra neste høst.
I Norge er lærernes arbeidstid regulert gjennom en arbeidstidsavtale som tar utgangspunkt i hvilke fag den enkelte læreren underviser i. Ulike fag gir ulik fast tid til forberedelse og etterarbeid, uavhengig av lærerens erfaring og kompetanse i faget. KS og Utdanningsforbundet forhandler nå om en ny arbeidstidsavtale.
Det vesentlige må være å tenke gjennom hvilke oppgaver som skal løses, heller enn fordeling av timer og minutter. En fast undervisningstid, uavhengig av fag, vil kunne lette gjennomføringen av arbeidstidsplanene. I dagens system er det fag og fastlagte tider til forberedelse og ettarbeid som bestemmer. Med en overordnet arbeidstidsavtale vil det i større grad være arbeidsoppgaver, erfaring og kompetanse som styrer hvordan ressursene utnyttes. Det betyr ikke at forberedelser og etterarbeid skal kuttes ut, men at dette skal tilpasses skolens og den enkelte lærerens behov.
Norsk skole er mangfoldig. Noen steder er det store skoler, andre steder små. I noen kommuner er det mange skoler, og noen ganger er det bare én barneskole i en kommune. Et lokalt handlingsrom for avtaler er dermed viktig, men benyttes ikke slik man kunne ha gjort. Ytre rammer for arbeidsplanfestet tid og for arbeidsårets lengde kan angis i en ny arbeidstidsavtale.
Lærerne vil, i samråd med sine ledere, kunne utforme skolehverdagen ved sin skole. Uenighetene handler om lærernes autonomi og selvstendige tid. Det vil ikke lærerne gi fra seg. Samtidig klager mange lærere på at skoledagen er fylt med mange oppgaver de ikke synes er relevante, eller som oppfattes som detaljstyring og byråkrati. Det er forståelig og bør tas alvorlig. Men lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale.
En forkortet versjon av innlegget er publisert i Klassekampen 21.12.13. Se også:
Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor
Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler
Relatert
Faktaresistent friskoledebatt
Lærere bør forhandle med kommunen, ikke staten
Sluttreplikk om Osloskolen
Osloskolen – god for elevene
Dagsavisens dårlige argumenter
