Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Arbeidsliv

Lærernes arbeidsdag

Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg, i et svar til Utdanningsforbundets Hogne W. Helgesen.

Mathilde Fasting

Publisert: 6. desember 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

I et innlegg på Utdanning.no skriver Hogne W. Helgesen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Sandnes, at jeg ikke har forståelse for lærernes arbeidsdag. Utdanningsforbundet er naturlig nok ikke enig i at lærernes arbeidstidsavtaler bør gjøres om. Det handler om lærernes autonomi og selvstendige tid. Det vil ikke lærerne gi fra seg. Samtidig klager mange lærere på at skoledagen er fylt med mange oppgaver de ikke synes er relevante, eller som oppfattes som detaljstyring og byråkrati.

Jeg mener at lærernes autonomi og selvstendige tid bør være et resultat av god ledelse ved skolen, ikke av en generell, detaljert arbeidstidsavtale. Derimot har jeg mer sympati for synspunktene lærerne fremmer når det gjelder unødige arbeidsoppgaver.

Hvordan lærerne fyller dagen sin og hvordan de arbeider, er avgjørende for hva elevene lærer. At lærerne i tillegg har den kompetansen som skal til for å være faglig sikre, er både et spørsmål om kvaliteten på studentene som søker seg til lærerutdanningen, hvordan lærerutdanningen er og hvordan læreren senere får anledning til å følge med faglig. Derfor er det viktig at det legges opp til kontinuerlig kompetanseheving, også etter at lærerne er ferdig med utdanningen sin.

Det er skoleledelsen ved hver skole som er ansvarlig for sitt lærerkollegium, og som skal sørge for at lærerne får brukt tiden sin best mulig. Derfor er det helt vesentlig at de får anledning til det. Slik arbeidstidsplanene er i dag, er dette vanskelig. Hvordan arbeidstiden er avtalt, har jeg skrevet om her. Det naturlige i enhver styring og ledelse av kunnskapsmedarbeidere vil være å ta utgangspunkt i kompetansen til den enkelte læreren og de oppgavene skolen til en hver tid skal løse. Det vil i praksis bety at lederen må lede. Det kan bety at noen lærere vil tilbringe mer tid i klasserommet enn andre, at noen benytter mye tid med elever utenom klasserommet, at noen lærere får mye tid til forberedelser og etterarbeid, og at noen får hjelp av mer erfarne lærere.

Poenget er at det ikke er arbeidstidsavtalenes detaljeringsgrad som bør avgjøre hvordan skolen drives, men den enkelte skoles utfordringer og hvordan lærerkollegiet ved den skolen kan benyttes best mulig. Dessuten er det viktig å legge til rette for kompetanseheving. Dersom arbeidsåret utvides, vil selvfølgelig arbeidsåret, målt i timer, være like langt som i dag. Det betyr bare at ukentlig arbeidstid i skoleåret reduseres tilsvarende.

Så er det legitimt å innvende at det er altfor mange oppgaver skolen i dag pålegges, som oppfattes som detaljstyring og som unødvendig byråkrati. Det gjør skolehverdagen for mange lærere slitsom, og tiden som kunne vært benyttet til faglig arbeid eller til mer elevkontakt, lider. En omlegging av arbeidstidsavtalene for lærerne bør derfor ta arbeidsoppgavene som skal utføres, alvorlig.

Skal skolen utvikles videre faglig, må den være attraktiv både for skoleledere og for lærere. En god skoleleder vil kunne vise sine lærere mye tillit, gi dem stor grad av autonomi, men det er skolelederen som har ansvaret for hvordan skolen drives, ikke den enkelte læreren.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 6.12.13. Se også rapporten: 

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.

Last ned og les rapporten her: Arbeidstidsavtaler

Publisert: 6. september 2022
Arbeidstid Arbeidstidsavtaler Lærere Utdanning
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning
Jan Erik Grindheim

Vil Arbeiderpartiet endre arbeidslinja?

Agder har flest uføretrygdede i hele landet og prosentvis færrest sysselsatte. Har ikke sørlendingene forstått poenget med arbeidslinja?
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
barnepass aupair
Oda Oline Omdal

Au pair-ordningen bør utvides, ikke avvikles

Konsekvensene av en avvikling er ikke bare mindre kulturutveksling, men kan også være mindre likestilling.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo