Ulikhet

"Hvis man kombinerer en økning i barnetrygden med et tilsvarende kutt i barnetillegget, kan man både redusere antallet fattige barn og bedre incentivene til å jobbe," skriver Haakon Riekeles.

"Selv hvis man tror at løsningen er «klassekamp», skulle man tro det var tyngre å kjempe mot amerikanske hedgefond enn en norsk familiebedrift," skriver Kristin Clemet.

"Vil man forebygge ulikhet, er utdanning og arbeid desidert mest effektivt. Og vil man omfordele, er det velferdsstaten og ikke skattesystemet som virker best," skriver Kristin Clemet.

Økonomisk ulikhet er et svært viktig tema, men det kan ikke brukes til alt - slik det virker som om Marte Gerhardsen har spesialisert seg på. Kristin Clemet i Aftenposten.

"Murrays utfordring er å gjenskape sosial tillit og moral i et heterogent USA med store forskjeller," skriver Mathilde Fasting.

"Ulikhet er et komplisert og politisk betent tema. Da trenger vi å være nøye med fakta, og ikke komme med ubegrunnede anklager om tåkelegging og talltull," skriver Haakon Rikeles i et svar til Agendas Sigrun Aasland.

"Mange vil gi skattepolitikken skylden for økt ulikhet. De har sannsynligvis rett, men på en annen måte enn de tror," skriver Haakon Riekeles.

"En kvalitativt god utdanning handler, helt konkret, om gode skoleeiere, god skoleledelse, kompetente lærere og gode læringsmiljøer," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Norske politikere er flinke til å velge fakta og argumenter som gjør at de snakker sant, samtidig som de kan etterlate helt forskjellig inntrykk av samme fenomen," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

«Det virker langt fra klart at en stor finanssektor i seg selv fører til økte inntektsforskjeller.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Brox’ svakhet er at han ser på ulikhet som roten til nesten alt ondt. Styrken ligger i at han anerkjenner at ikke alle midler for å bekjempe ulikhet er legitime eller hensiktsmessige. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Minerva.

Både forskere og politikere gir, på hver sin måte, svært viktige bidrag til den opplyste samtalen som trengs i et demokrati. Men de bør ikke dyrkes som guder. Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Økonomisk åpne grenser gir omstilling og kan gi økte inntektsforskjeller, men globalisering har fått ufortjent mye av skylden for forskjellene." Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

"Jeg tror diskusjonen om hvordan man kan forebygge store og uheldige økonomiske forskjeller, ville blitt bedre dersom den ikke bygget på så mange innbilte og påståtte uenigheter som Reegård fra LO og Kaski fra SV bærer til torgs." Kristin Clemet i Vårt Land.

"Det virker som SV fortsatt ser på utviklingen bare som et resultat av en kamp mellom arbeid og kapital. Men grunnen til at vi har lyktes i Norge er ikke bare samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, men også bred oppslutning om markedsøkonomien." Kristin Clemet i Vårt Land.

Det er mye god «fordelingspolitikk» i et marked som virker godt. Kristin Clemet i Vårt Land.

Hvis man er opptatt av å redusere ulikheten i samfunnet, er det mye viktigere å fokusere på skolen enn å insistere på en vekstdempende formueskatt. Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Klassekampen hadde 25.2. et oppslag om Civitanotat 4/2016 om ulikhetsutviklingen i Norge. Her er et svar:

"Arbeid, selv med noe lavere lønn, vil være bedre enn arbeidsløshet." Mathilde Fasting og Haakon Riekeles i Dagbladet:

"Påstanden om at Oslo er en delt by har eksistert lenge. Mer enn å være en delt by, er Oslo en sammensatt by. Forskjellene finnes, men de går på kryss og tvers av gamle skiller." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

"Professor Dag O. Hessen vet åpenbart ingenting om det arbeidet Civita har gjort når det gjelder ulikhet og tillit", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Den generelle tilliten – det vil si hvorvidt vi stoler på folk i sin alminnelighet – er høy i Norge. Historiske årsaker som lavt konfliktnivå, høy grad av likhet – både etnisk, kulturelt og økonomisk – og ikke minst liberalt demokrati med en fungerende rettsstat og gode institusjoner, er avgjørende for den høye tilliten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.

"Mange har kritisert Piketty det siste året. Det er liten tvil om at han til en viss grad tar kritikken inn over seg og vrir budskapet sitt", skriver Marius Doksheim i Dagbladet.

"Ofte hevdes det at velferdsordningene og likheten er en forutsetning for at folk skal godta de raske omstillingene i markedsøkonomien. Disse påstandene er det åpenbart noe i, men vel så viktig er det at folk godtar markedskonkurransen hvis vi på sikt skal beholde arbeid, velferd og likhet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Bergens Tidende.

"OECD og IMF har den senere tid kommet med nyttige forskningsbidrag som styrker kunnskapen om hvordan ulikhet virker inn på den økonomiske veksten. Relaterer man denne forskningen til den norske virkeligheten, bør man imidlertid trekke andre konklusjoner enn at kun mer omfordeling vil hjelpe den økonomiske veksten. Vekststimulerende tiltak blir også nødvendig," skriver Vinje og Fasting i DN.

"Ginien i 2013 er lik hva den var midt på 1990-tallet i Norge, etter en moderat økning fra midten av 1980-tallet. Det passer dårlig med bildet venstresiden forsøker å tegne om at ulikheten i Norge har økt betydelig den senere tid. Ginien har vært forbausende stabil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Et av problemene med for stor økonomisk ulikhet er utvilsomt at for store forskjeller i inntekter og formuer kan gi for store forskjeller i makt. Stig Arild Pettersen kritiserer oss for å overse dette i våre bidrag til debatten om Thomas Piketty og ulikhet. Jeg vil driste meg til å påstå at noe av kritikken kommer av selektiv lesning eller forglemmelse," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Man står i fare for å reprodusere og forsterke et allerede eksisterende strukturproblem, snarere enn å løse problemet. Pikettys politikk er ikke veien til inkluderende vekst og økt sysselsetting, noe ikke minst utviklingen i Pikettys eget hjemland Frankrike kan bevitne," skriver Lars Peder Nordbakken, fagrådsleder i Civita, i BT.

"På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap", skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder," skriver Marius Doksheim i VG.

"Å hevde at høyresiden først de siste årene har blitt opptatt av ulikhet – eller fortsatt ikke er det – er imidlertid bare mulig om man ikke skiller mellom fattigdomsbekjempelse og rikdomsbekjempelse," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i forkant av Thomas Pikettys forelesning i Oslo.

Piketty overser at den viktigste årsaken til at det i utgangspunktet skapes urimelige forskjeller, herunder mekanismer som både skaper store inntektsforskjeller, som forsterker insider-outsider-problemene i samfunnet og som dessuten undergraver økonomiens vekstkraft, er av strukturell art – og kun kan løses ved hjelp av liberal strukturpolitikk.

"En realistisk debatt må ta utgangspunkt i at relativt lav økonomisk ulikhet bare er en av mange viktige, og til dels motstridende, verdier i et godt samfunn. Dessuten er samfunnet noe mer enn Norge. Tiltak som kan bidra til å redusere ulikheten innad i Norge, vil ofte kunne øke ulikheten globalt," skriver Kristin Clemet i Manifest Tidsskrift.