Formuesskatt

"Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig. Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

Denne rapporten presenterer en rekke grunner til at rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Forbedringene vil bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Her har vi samlet noen av Civitas publikasjoner og bidrag til debatten om formuesskatt.

"Formuesskatten har en svært begrenset omfordelende virkning", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

Villeman Vinje svarer Stein Reegård i Dagbladet: "En avvikling av formuesskatten vil uansett syn på de dynamiske virkninger være i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjoner om å prioritere vekstfremmende skatteletter. Formuesskatten svekker innovasjons- og konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser. Derfor bør den avvikles."

"Formuesskatten står i fremste rekke av vekstfremmende skatteletter som nå bør prioriteres, for å fremme privat eierskap i Norge. Vårt råd er å fjerne hele formuesskatten i 2015. Motargumentene og debattene kommer uansett. Å utsette beslutningen hjelper ikke. En fjerning av formuesskatten viser gjennomføringskraft, og det styrker økonomien," skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Finansavisen.

Dette notatet tar for seg den negative virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, og som reduserer tilgangen til kapital for nye og eksisterende arbeidsplasser, og med det innovasjons- og verdiskapingsevnen til næringslivet.

"Formuesskatten svekker verdiskapingen og velferden. Derfor bør den fjernes nå," skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i VG: "Regjeringens handlefrihet vil aldri bli større, hverken politisk eller økonomisk, enn den er når den lager 2015-budsjettet. Da har Høyre og FrP sjansen, sammen med samarbeidspartiene i Stortinget, til å gjøre det de svært lenge har ønsket."

"Vi ønsker og er avhengige av at private tar den risiko det er å skape og opprettholde arbeidsplasser. Hver industriarbeidsplass krever i snitt over to millioner kroner investert av bedriftseieren. Formuesskatt svekker fremtidens arbeidsplasser og grunnlaget for skatteinntektene," skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.

"Den fagkunnskap vi har i dag viser at det er fornuftig å avvikle formuesskatten fordi det vil styrke norske bedrifter, arbeidsplasser og grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Hensynet til statens inntekter, og til omfordeling, blokkerer heller ikke en slik avvikling. Det bør skje allerede i 2015-budsjettet," skriver Villeman Vinje i Aftenposten.

"Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Det er unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, men disse melder om mindre tilgang til privat kapital enn før finanskrisen. Bør skatteincentivene og andre rammebetingelser vris, slik at det blir gunstigere å investere i bedrifter? Se video fra frokostmøtet her!

"I DN 4.9 bruker Bjørn Sandvik, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, skattereformforslaget undertegnede publiserte i 2011 som sannhetsvitne for at andre bedriftsskatteletter er å foretrekke fremfor endringer i formuesskatten. Det er en konklusjon som ikke trekkes i vårt forslag til en vekstorientert skattereform," skriver Villeman Vinje.

"De aller fleste av nullskatteyterne er pensjonister med en lav pensjon. Det samme er tilfellet med de fleste av de 31.000 potensielle nye nullskatteyterne med formue mellom 0 og 5 millioner kroner, som vi ville fått om formuesskatten ble avviklet. Kun 400 potensielle nullskatteytere har formue over 10 millioner kroner. De fleste av disse er næringsdrivende med store tap i sine bedrifter," skriver Villeman Vinje hos E24.

Formuesskatten "bidrar til å tømme mange selskaper for kapital som ellers kunne ha gått til investeringer og styrking av bedriften. Kun en håndfull land har formuesskatt, og disse har ofte unntak for kapital investert i næringsvirksomhet. Hvorfor Stoltenberg ikke blir konfrontert med noe av dette i debatter om formuesskatt er forunderlig. Det bidrar til en skjev og ubalansert debatt," skriver Mathilde Fasting hos Nettavisen.

"Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette," skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

"Det er verdt å huske at formuesskatten ikke er innrettet mot de virkelig rike. Av de 650 000 personene som betaler formuesskatt, har 99 prosent under 10 mill. kr i netto likningsformue. Det er formuesskattens svekkelse av verdiskapingen, for bredden av småbedrifts-Norge, som burde være i fokus i skattedebatten. De rikeste bidrar allerede i dag primært via bedriftsskatter," skriver Villeman Vinje i DN.

"Arbeidskraften mottar lønnsgoder, og fellesskapet mottar et betydelig skattebidrag. Men det er eierne som risikerer å tape den investerte kapitalen, og som også høster av et overskudd. Da er det ikke urimelig at skatt på avkastning av kapital som er investert i bedrifter, anses som bedriftseiernes skattebidrag til fellesskapet," svarer Villeman Vinje statssekretær Roger Schjerva i DN.

"I Norge er formuesskatten kun ideologisk begrunnet", skriver siviløkonom og idéhistoriker i Civita Mathilde Fasting på Minervanett.no.

Civita inviterer til frokostmøte på Cafè Christiania torsdag 27. oktober kl. 8.00-9.30. I panelet: Professor ved UiO, Frederik Zimmer, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, investor og tidligere NHO-president Jens Ulltveit-Moe og ansvarlig redaktør og adm. direktør i E24 Per Valebrokk. Samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, presenterer en rapport om skattesystemet.