Private i velferden

Det er kombinasjonen av en svært velfungerende markedsøkonomi og effektive fellesløsninger som har gjort norsk økonomi til en av de mest produktive. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Det er en grunn til at planøkonomien spilte fallitt. Kristin Clemet i Dagsavisen.

"I fremtiden må det leveres langt mer eldreomsorg med langt færre varme hender. Det løser vi ikke ved rekommunalisering og bedre pensjonsytelser." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"Med de rette betingelsene kan private innslag bidra til økt produktivitet i både offentlig og privat velferdsproduksjon." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"I tiårene som kommer, står velferdsstaten overfor store utfordringer. Vi kommer til å trenge både kompetansen, kapitalen, kreativiteten og kapasiteten som de private kan tilby." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"Fire nye bøker om velferd og velferdspolitikk ønsker å diskutere kvalitet, hva som er gode velferdstjenester og å avdekke kritikkverdige forhold. Men ved å redusere god velferd til et spørsmål om lønn, bemanningskrav og pensjoner satt opp mot profitt i privat velferd, bidrar dessverre ikke bøkene til en konstruktiv debatt, men til å sementere skyttergravene. Mathilde Fasting i Prosa:

"Det underliggende resonnementet bak kravet fra Rødt er at overskudd og profitt er bortkastede penger. At Rødt mener det, er kanskje ikke så underlig - men at Arbeiderpartiet og, for den sakens skyld, SV og MDG, skulle mene det, er oppsiktsvekkende," skriver Mathilde Fasting.

"Venstresiden vil kalle begge skoleslag for «privat­skoler», mens høyresiden vil kalle dem «privatskoler» og «frittstående skoler». Men hvem er det da som retorisk er mest behendig?" Kristin Clemet i Vårt Land:

"Debatten rundt driften av landets sykehjem handler altfor ofte om hvem som utfører tjenestene, og ikke nok om kvalitet", blogger Mathilde Fasting.

"De rød-grønne kneblet avtalespesialistene. De blå-blå lovet å løsne grepet. Men blir helseministerens siste forslag gjennomført vil avtalespesialistene snart bruke like mye tid på administrative oppgaver som sykehuslegene. Helsekøene kan gå til himmels", skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i VG.

"Hvorfor la pasientene vente i unødige sykehuskøer når de kan behandles både raskere og rimeligere i offentlig finansierte og kontrollerte avtalepraksiser? En enkel og smidig løsning på helsekøproblematikken er å gi avtalespesialistene bedre vilkår," skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i Stavanger Aftenblad.

"En mer mangfoldig befolkning har også mer mangfoldige­ ­ønsker og behov. Skal man unngå at det er lommeboken som avgjør hva slags tjenester vi kan få, må det «designes» systemer der det offentlige kan finansiere et større mangfold av tjenester innen blant annet utdanning, helse og omsorg," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Flere private aktører og mer bruk av teknologi som gjør det mulig å bo hjemme lenger. Dette er viktige faktorer for å hindre propp i helsevesenet", skriver Mathilde Fasting og Tor W. Andreassen i Finansavisen.

"I Vårt Land 18. mai spurte jeg KrFs skolepolitiske talsperson, Anders Tyvand, om hvilke andre formål som, etter hans mening, er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en privatskole kan bli godkjent. Tyvand svarer ikke på spørsmålet i sitt svarinnlegg, og det er kanskje ikke så rart. Det er nemlig problematisk for politikere å overskue hvilke «nye» og «alternative» ideer folk flest kan komme til å ha," skriver Kristin Clemet.

"I Danmark er bruken av private helseforsikringer nå ti ganger høyere enn i Sverige og i Norge. Forsikringer er det som bidrar mest til finansieringen av private sykehus. 2,9 millioner dansker har private helseforsikringer. Det betyr at mer enn halvparten av den danske befolkningen har tegnet forsikring for helse," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

"Det viktigste liberale argumentet for en mer liberal friskolelov er at det gir foreldre og elever større mulighet til å velge skole. Flere friskoler vil skape større valgmuligheter for elevene og også bidra til at slike valg blir enklere å ta," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Blir det ikke noen synlige valgfrihetsreformer med ny regjering, blir skuffelsen stor hos et flertall av av befolkningen.Velgerne vil ha mer valgfrihet, men hvilken regjering vil gi oss mest, skriver Mathilde Fasting på Minervanett.no.

"Det vi diskuterer i Norge er om vi skal ha et system der det offentlige både finansierer, har asvar for og tilbyr tjenestene, eller et system der det offentlige fremdeles finansierer og har ansvaret, men hvor både private og offentlige aktører kan tilby tjenester," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Svarene i Unios undersøkelse kan tyde på at den massive skremselskampanjen mot privatisering ikke treffer så godt. Det kan hende det skyldes at de fleste vet at det stort sett går bra, selv om kommersielle aktører får spille en rolle, eller til og med når de får dominere," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød hos NRK Ytring.

"Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Det stilles ingen krav til skoler som er organisert som aksjeselskaper om at de «skal drive med null i overskudd». Kravet er at et eventuelt overskudd skal komme elevene til gode", skriver Kristin Clemet i et svar til Gudmund Hernes i Morgenbladet.

"Hvis det hadde vært en blå regjering som de siste årene hadde gjennomført barnehageløftet, ville det store innslaget av private barnehager som vi i dag ser blitt omtalt som et ”høyreeksperiment”", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Hernes forsøker å føre bevis for at jeg gjennomførte et «liberalistisk skole-eksperiment» som nå fører til økonomisk juks i privatskolene. Men bevisføringen lider av at Hernes selv må jukse", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"For å få mer nytenkning og større spredning av de gode løsningene i eldreomsorgen, må private aktører inkluderes", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.

"Pressen flokkmentalitet medførte at Carema ble mer opptatt av å unnskylde seg, enn å forklare de faktiske forhold, hvorpå politiske beslutninger ble tatt prematurt og uten saklig grunnlag. Det er svært urovekkende. For uansett hvilken holdning man har til private aktører, illustrerer Carema-saken et fundamentalt eksempel på hvordan mediene sviktet sitt samfunnsoppdrag. Debatten offentlig vs privat fortjener definitivt bedre," skriver Eirik Løkke i DN.

I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte Carema-skandalen. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Deretter vises det til hvordan bildet av den private tjenesteleverandøren Carema viste seg å være sterkt misvisende.

"Eldremeldingen ser mye til Danmark. Danskene oppmuntrer til konkurranse. Støres eldremelding peker på mangfold i behov, men følger ikke opp med mangfold i løsninger. Det er synd, for skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen behøver vi alle gode krefter, også de private," skriver Mathilde Fasting og Karine Skaret i BT.

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?," spør Kristin Clemet i et blogginnlegg: "Vi står tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk. NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag."

"Foreldre har rett til å bestemme over sine barns skolehverdag. I praksis har de for liten innflytelse. Men – det går også an «å stemme med føttene». Dersom vi fikk en friere adgang til å etablere offentlig finansierte privatskoler (friskoler), og det ble lovfestet fritt skolevalg i hele landet, vil foreldre kunne engasjere seg mer direkte ved å velge den skolen de mener er best for sine barn," skriver Kristin Clemet hos NRK.

Ove Vanebo svarer igjen Ebba Boye om friskoler i Vårt Land: "Boye hevder at svenske friskolers resultater i PISA-undersøkelsen, hvor de skårer bedre enn kommunale skoler, skyldes friskole-elevenes sosiale bakgrunn med bedrestilte foreldre. Dette er feil. «Även efter att hänsyn tagits till en mängd bakgrundsfaktorer verkar det som om eleverna i de fristående grundskolorna presterar något bättre.»

"Noe er råttent i staten Sverige. Skoleresultater er dalende. Internasjonale undersøkelser som PISA viser en svekkelse. Spørsmålet er hva dette skyldes," skriver Ove Vanebo i Dagsavisen. "I 2010 vedtok man en ny skolelov for å rette opp problemene. Man valgte da å beholde fritt skolevalg og privatskolefinansieringen stort sett uendret. Det var klokt. Å angripe valgfriheten for Sveriges utdanningsproblemer, er å rette baker for smed."