Økonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
Hvordan skape sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
Økonomi og velferdØkonomiske systemerKlima og miljø
Noe annet på budsjettet må prioriteres ned
Greier ikke regjeringen og Stortinget å prioritere, blir det inflasjonen og renten som gjør prioriteringsjobben.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
siste publikasjoner
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Eierbeskatningen i 2023
Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023. Dette notatet gir en kort oversikt over provenyene for eierbeskatningen i 2023.
FormuesskattSkatt og avgifter
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelGlobaliseringEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Politikk og samfunnOffentlige utgifter
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelGlobalisering
Høringsinnspill til skatteutvalget
Dette notatet er et høringsinnspill til skatteutvalgets rapport. Skattene totalt sett må ned, og formuesskatt på næringskapital må fjernes. Høy eierbeskatning ødelegger for fremtidig norsk eierskap, næringsutvikling og verdiskaping.
FormuesskattSkatt og avgifter
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
Ecology and Freedom – Outlines of a Liberal Climate Policy
Will we manage the rapid transition to climate neutrality and at the same time preserve the achievements of liberal modernity?
Klima og miljø
Beskatningen av norske eiere har økt kraftig
Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.
FormuesskattØkonomi og velferdSelskapsskattSkatt og avgifter
Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?
Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.
FormuesskattNæringslivArbeid og sysselsetting
Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?
Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
Økonomi og velferdKlima og miljø
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeGlobaliseringNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
InternasjonaltHandelEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
debatten om aktiv næringspolitikk
Aktiv næringspolitikk for jobbenes del, ikke klimaets?
«Forurensning må gjøres ulønnsomt slik at bærekraftige løsninger blir lønnsomme. Da kan vi få klimatiltak som virker», skriver Steinar Juel.
Klima og miljøNæringspolitikk
Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk
Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?
NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk
26
aug
torsdag 26 august 2021 kl. 00:00
Hva slags næringspolitikk får vi?
Følg Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy torsdag 26. august kl. 8.00!
Økonomi og velferd
Mer innen Økonomi og velferd
Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?
De moderate høyrepartiene er i dag stort sett på linje med det politiske sentrum i de store miljøsakene. Men jo lenger til høyre, desto mer skepsis og fornektelse. Hvorfor er det slik?
Politikk og samfunnKlima og miljø
Vi kan få mindre deltid i helse- og omsorgssektoren uten oppmykning i arbeidsmiljøloven
"Jeg mener altså, slik jeg også skrev i mitt forrige innlegg, at Arbeidstidsutvalgets rapport bør børstes støv av, og deretter at partene bør legge til rette for arbeidsavtaler som fungerer i helse- og omsorgssektoren," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Forskningsbasert skolereform
"La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
En usammenhengende innvandringspolitikk
Den nye regjeringsplattformen beskriver virkeligheten og målene for politikken på en måte som er mer tilslørende enn den er ærlig og konsistent.
InnvandringInnvandring og integrering
Nasjonalbudsjettet 2018: Større nedside enn oppside
"Mye tyder på at både når det gjelder SPUs størrelse og bidrag til statsbudsjettet, handlingsrommet fremover, og håndteringen av utfordringene i Perspektivmeldingen er nedsiden betydelig større enn oppsiden. Det virker det ikke som den økonomiske politikken fullt ut har tatt høyde for," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Jobbe mer!
"Flere kvinner bør jobbe mer, men Anne Kari Bratten i Spekter kaster sten i glasshus. Helse- og omsorgssektoren må selv legge bedre til rette for heltid."
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Hvordan gjennomføre liberale reformer
"Pluralismen og åpenheten i Karlsons teoretiske tolkning demonstrerer en umistelig kvalitet ved åpne samfunn tuftet på liberale institusjoner: Åpne samfunn er korrigerbare og åpne for forbedringer," skriver Lars Peder Nordbakken.
LiberalismeØkonomisk politikkReformer
Påstandene om at andre er egoistiske sitter løst – spesielt fra de som mener kvinner jobber for mye eller for lite.
"Enten er de egoistiske fordi de ikke vil bruke mer tid sammen med barna sine, eller så er de egoistiske fordi de ikke setter samfunnsøkonomien eller likestillingen først," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Likestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Utenriksdepartementet er ikke rigget for utviklingspolitikk
"En egen utviklingsminister vil bare være starten på en helt nødvendig omlegging," skriver Øyvind Eggen.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Flyktninger: Uklokt fra Vårt Land
"Norge er nærmere å ta sin del av ansvaret for verdens flyktninger enn Vårt Land er å ta sin del av ansvaret for en saklig og opplyst debatt om flyktningpolitikken," skriver Haakon Riekeles og Torstein Ulserød.
InnvandringMigrasjonInnvandring og integrering
Velferdsdebatten trenger kunnskap, ikke anekdoter
"Private aktører i velferden bør kunne tjene penger, men etter 18 år er det på tide med en ny utredning om konkurransen," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
VelferdsstatenPrivate i velferdenKonkurranseVelferdstjenester
Kunnskapsbasert skolepolitikk
"Å gjennomføre tiltak som ikke er basert på kunnskap, er ikke uvanlig. Det uvanlige er at man gjør det når tiltaket er meget kostbart, når det potensielt kan få uheldige følger, og når den kunnskapen man trenger, er bestilt og vil foreligge om ganske kort tid," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Økonomien: Ett år er lang tid
"Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret," skriver Steinar Juel.
InternasjonaltØkonomi og velferd
DAB-innføringen: – Slipp radioen fri!
"Det er ikke bare mellom forskjellige aktører det er sunt med konkurranse, også forskjellige teknologier bør konkurrere. DAB må tåle konkurranse fra FM hvis det skal ha livets rett," skriver Haakon Riekeles.
KonkurranseNæringspolitikk
Et utømmelig behov for beskyttelse krever kontroll
"Et måltall kan samtidig bidra til mer forutsigbarhet, et lavere konfliktnivå og mer helhetlige løsninger i flyktningpolitikken," skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.
InnvandringInnvandring og integrering
Borgerlønn på norsk
"Det er lite sannsynlig at en borgerlønn vil innføres i Norge med det første. Men både borgerlønn og borgerlønnlignende forsøk kan gi inspirasjon til viktige debatter om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi og velferd
Narkotikapolitikken: En historisk reform?
"Stortinget har vedtatt at narkotikapolitikken skal endres. Men hva blir resultatet? Premissene for en mulig historisk reform på rusfeltet legges nå," skriver Torstein Ulserød.
ReformerRuspolitikk
Den nye Solberg-regjeringen må ta tilbake rollen som det økonomisk ansvarlige alternativet
"Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Økonomisk politikkNorsk politikkPolitikk og samfunn
Reisen til Bretton Woods: En leseopplevelse av de sjeldne, men ingen veileder for vår tid.
"Jeg er like begeistret for bokens litterære kvaliteter, som jeg er kritisk til boken som økonomisk-politisk veileder i vår tid," skriver Lars Peder Nordbakken.
IdeerØkonomisk politikkØkonomiske systemer
Migrasjon for utvikling
"Hvorfor får migrasjon da så lite oppmerksomhet i utviklingspolitikken? En grunn er kanskje at utviklingspolitikk ofte legger vekt på forbedring av stater framfor for enkeltmennesker – selv om sistnevnte er det endelige målet," skriver Øyvind Eggen
Bistand og utviklingMigrasjonGlobalisering
En handlingsregel for flyktninginnvandring
"Kontroll over totalen kan gi en bedre flyktningpolitikk," skriver Torstein Ulserød og Haakon Riekeles i Aftenposten.
InnvandringInnvandring og integrering
Hva skal vi med EØS-avtalen?
"EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår med bedrifter fra andre land i EUs indre marked, den sikrer norske arbeidsplasser i distriktene og den sikrer at bedrifter som trenger det kan få høyt kvalifisert arbeidskraft fra utlandet til Norge," skriver Jan Erik Grindheim.
EU og EØS
Likestilling i utdanning og arbeidsliv
"Privat sektor i Norge har et lavt antall kvinnelige toppledere. Det skyldes ikke at kvinner ikke tar de riktige utdanningene for å være kvalifiserte til topplederstillinger," skriver Mathilde Fasting.
Likestilling og feminismeArbeid og sysselsetting
Kreativitet og skatt
"Et system med omvendt skattekreditt vil fjerne insentivet internasjonale foretak har til å bokføre størst mulig utgifter i ”høyskatteland” som Norge," skriver Steinar Juel.
SelskapsskattSkatt og avgifter
Lærernorm og vedtak om daglig fysisk aktivitet: Farlig lek med skolen
"Ingen er mot flere lærere i skolen, og ingen er mot at elevene får utfolde seg mer fysisk. Det er måten dette skjer på, som er så uheldig," skriver Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Skolepolitikken er tilbake! Dessverre er det hverken til elevenes eller lærernes beste.
"De siste ukene er den norske skolepolitiske debatten blitt revitalisert. Det startet med full lærernorm-seier til KrF i forhandlingene om statsbudsjettet for 2018," skriver Mats Kirkebirkeland.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Norsk politikkPolitikk og samfunnSkolepolitikk
Hvordan kan markeder for offentlig finansiert velferd fungere?
Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver om boken «Promoting active citizenship» redigert av Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Terje Tvedts blindsone
Tvedt forteller oss at Norge gjennomfører et eksperiment, men ikke at hele den vestlige verden – som har opplevd enorm suksess – har gjort omtrent det samme.
IdeerInnvandring
Sivilsamfunnet er ingen utviklingspolitisk aktør
«Bistandsfinansierte «sivilsamfunn» bør ikke ha en særstilling som politiske aktører i noe samfunn. Slike organisasjoner må legitimere sin plass i utviklingspolitikken på andre måter», skriver Øyvind Eggen.
Bistand og utviklingSivilsamfunnet
Tidenes største pengepolitiske eksperiment
«Sentralbankenes nullrentepolitikk og kvantitative lettelser går mot slutten. Har det vært en suksess?» Mats Kirkebirkeland går kritisk gjennom den globale pengepolitikken som har vært ført de siste årene.
PengepolitikkØkonomisk politikkØkonomi og velferd
Det er forskjell på kvoter
Potensielt salg og kjøp mellom EU-land av «annual emissions allocations» (AEA) vil fungere på en helt annen måte enn det normale kvotemarkedet. Geir Bjertnæs i SSB tar derfor feil når han hevder at AEA-markedet vil gjøre den norske elbilpolitikken virkningsløs, skriver Haakon Riekeles.
Økonomi og velferdKlima og miljø
Åpent brev til NRK
Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster? Kristin Clemet i Aftenposten.
NæringslivMedia
Kvotemarkedet: Norges viktigste klimatiltak
"Norsk klimapolitikk er helt avhengig av et velfungerende kvotemarked. Norsk industri trenger like vilkår som resten av Europa. Det er derfor ikke noe alternativ til å bruke kvotemarkedet som virkemiddel. Alle som bryr seg om at utslippene fra industrien og oljenæringen i Norge, bør derfor være opptatt av kvotemarkedet," skriver Haakon Riekeles.
AvgifterKlima og miljø