Økonomisk politikk

"Tyske myndigheter og Den europeiske sentralbanken må ta ansvar for eurokrisen," skriver økonomisk historiker i Civita, Marius Gustavson, i Bergens Tidende. "På kort sikt må den europeiske sentralbanken gripe inn i markedet for statsgjeld for å redusere renten på gjelden. På mellomlang sikt må ubalansene innad i eurosonen reverseres."

"Inflasjonsstyringen som fulgte er basert på kortsiktige hensyn til priser, produksjon og sysselsetting. Den tar ikke inn over seg langsiktige ubalanser knyttet til husholdningers og bedrifters finansielle stilling. Med andre ord, den tar ikke hensyn til kreditt, gjeld og formuespriser. Det er derfor behov for et nytt pengepolitisk regime," skriver Marius Gustavson hos E24.

Se video fra frokostmøtet tirsdag 19. september om statens rolle i norsk økonomisk politikk med professor i historie og forfatter Einar Lie, har vi invitert Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO.

"Lave renter stimulerer fortsatt boligpriser og låneopptak i Norge. Husholdningenes gjeldsbelastning er rekordhøy sammenlignet med andre industriland. Dette øker den finansielle sårbarheten og sannsynligheten for en periode med privat gjeldsreduksjon, også i Norge. Å legge et robusthetsmål til dagens inflasjons- og produksjonsmål er dessverre ikke tilstrekkelig til å løse problemene ved dagens pengesystem," skriver Marius Gustavson hos E24.

I helgen arrangerte Civita et seminar om den økonomiske krisen i Europa. Seminaret ble ledet av Marius Gustavson.

"Vi er inne i en makroøkonomisk mørketid, ifølge Paul Krugman, som mener sentrale innsikter har gått tapt blant meningsmotstandere innen økonomiprofesjonen. Debatten dreier seg om hvorvidt budsjettunderskudd og økt offentlig pengebruk kan stimulere økonomien under depresjonslignende tilstander," skriver Marius Gustavson hos E24, og spør: "Kan offentlig pengebruk stimulere økonomien i nedgangstider?"

Det er antakelig mer fornuftig utnytting av ressurser og velferdsordninger som er det viktigste i spørsmålet om kommunesammenslåing.

Ny Civita-rapport: Kommunesammenslåing: Færre og sterkere kommuner. Rapporten ser nærmere på konsekvensene av at vi går over til større kommuner og om argumentene mot kommunesammenslutning er holdbare.

"En ting er den politiske merkelappen (retorikk), reelle forandringer krever politisk substans (politikk), og signalene som kommer fra opposisjonen har, for å si det forsiktig, ikke alltid vært like oppløftende. Ikke desto mindre bør de av oss som ønsker reelle forandringer bidra til å frembringe en reformagenda som både kan forene og begeistre," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

"Veien ut av de finansielle problemene vil være en kombinasjon av tiltak som sikrer vekst og sysselsetting (noe som styrker inntektssiden til periferilandenes statsbudsjetter) og tiltak som kan stabilisere bankvesenet og markedet for medlemslandenes statsgjeld. Så langt har den politiske ledelsen i eurosonen vist seg lite i stand til å takle de pågående problemene," skriver Marius Gustavson hos E24.no.

"Med en gjeldskrise som synes bunnløs og et politisk kaos uten ende, er det vanskelig å vite hvordan Hellas skal komme seg ut av hengemyra. Men det er også viktig å forstå hvordan landet havnet der," skriver rådgiver i Civita, Ove Vanebo.

I en lettfattelig og oversiktlig undersøkelse viser økonomene Ryan Bourne og Thomas Oechsle forholdet mellom offentlige utgifter og forskjellige faktorer, som økonomisk vekst og offentlige velferdstjenesters nivå. Resultatene bør vekke oppmerksomhet hos alle som ønsker et mer omfattende offentlig apparat.

"The benefits of the free-enterprise society are enormous and unprecedented; they have meant the difference between life and death for hundreds of millions of people and have afforded a dignity to populations that are otherwise forgotten. We should wish to extend these benefits rather than to curtail them," skriver James R. Otteson ved det filosofiske institutt ved Yeshiva University, New York.

Daron Acemoglu spår i dette essayet om hvordan fremtiden, politisk og økonomisk, vil bli: "institutional developments, caused by and causing the rights revolution, are the main drivers of the technological and economic changes we have experienced over the last century. Technological progress takes place and spreads most naturally under a specific type of economic institution, which we have called inclusive"

Den danske tankesmien Cepos viser i dette notatet at en nordisk "superstat", der best practice fra hvert land ble den nordiske politikken, ville vært det fjerde mest markedsliberale landet i verden (etter Hong Kong, Singapore og New Zealand). Hadde Norge hatt dansk arbeidsmarkedsregulering, svensk handelspolitikk og en størrelse på offentlig sektor som i Finland, ville vi vært langt mer markedsliberale enn for eksempel USA og Storbritannia.

Les professor Lars Svendsens innlegg til Rokkansenterets konferanse ”Den nordiske velferdsmodellen – et konkurransefortrinn eller ulempe?”: "Den nordiske modellen er godt i samsvar med hovedstrømmen i den liberale tradisjonen, og nettopp dette er et av våre fremste konkurransefortrinn."

Kristin Clemet svarer i Dagbladet: "Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar på mitt innlegg om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå. Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret: Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt."

"Den nordiske samfunnsmodellen er verken resultat av en «grand design» eller tilfeldigheter, men av et samspill, konflikt og kompromiss mellom partier, partene i arbeidslivet og sivilsamfunnet", skriver Kristin Clemet i en kronikk i Dagbladet

Sosialdemokratiet og fagbevegelsen har fått det svenske Patent- og Registreringsverkets ord for, at det er de, som har funnet på den nordiske modellen. Saken har vakt en del debatt mellom røde og blåe tankesmier, skriver Weekendavisen.

"Skal man kutte i offentlig sektor, bør man ikke starte med ”byråkratiet”, men med de store utfordringene som knytter seg til trygdeutbetalingene. Selv om det vil være upopulært blant mange, tror jeg det er fullt mulig for en ny borgerlig regjering å få gjennomslag for målrettede kutt som styrker incentivene til arbeid. Men det krever at sentrale politikere på borgerlig side faktisk argumenterer for hvorfor det er nødvendig, og på hvilken måte det vil bidra til et bedre samfunn." skriver Eirik Løkke.

"Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. De svenske sosialdemokratene har forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt: Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet "Nordiska Modellen"," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

Igjen diskuteres den nordiske modellen. En av de viktigste pillarene i modellen er velferdsstaten, som Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim skrev om i boken Den norske velferden: Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden. Bestill boken her.

"På nachspielene denne helgen bør det holdes hylningstaler for vår kjære sentralbanksjef Øystein Olsen. Hans forslag om å stramme inn handlingsregelen med et prosentpoeng er av stor betydning for fremtiden til den oppvoksende generasjon. Vi skaper ikke et godt samfunn med å sløse med oljeinntektene. Det er ikke på grunn av manglende politisk vilje til å bruke mer oljepenger at det ikke skinner av eldreomsorgen, eller at veinettet i Norge ikke har topp standard. Det skyldes manglende vilje til å prioritere eldreomsorg og vei og velge bort noe annet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

Les Nicole Gelinas i City Journal om finanskrisen og det frie markedet: "The government’s longer-term response should have been to restore clear rules to the financial system, preventing such a crisis from ever happening again by consistently limiting borrowing within the financial industry and among financial instruments."

I sin nye rapport om norsk økonomi peker OECD på at de økende boligprisene og nordmenns voksende gjeld burde gi grunn til bekymring. For å bedre økonomien foreslår organisasjonen å fjerne rentefradraget. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Se Civita-TV fra frokostmøtet med innledninger fra Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen og globaliseringen fungerer for tiden ikke slik de burde og slik de kan. Samtidig er fortsatt globalisering blant de viktigste midlene for å oppnå de globale målene vi har satt oss. Vi trenger riktig politikk for å utnytte den," skriver Peter Mandelson, tidligere næringsminister i Storbritannia, i Financial Times. Les også finansminster George Osbornes innlegg i samme debatt.

"Det finnes et stort antall måter å organisere og fordele knappe goder på i et samfunn. Norge har stort sett valgt ikke å prioritere, og istedenfor gitt oss rett til velferd," skriver Ove Vanebo hos Minerva. Men hva gjør flere rettigheter med folks verdier eller holdninger?

I 1991 fikk vi en ny energilov. Har reformene i kraftmarkedet virket etter hensikten? Har vi et fritt marked, og har forbrukerne tjent på liberaliseringen? Hva er utfordringene i dagens kraftmarked? Trengs det mer marked eller mer styring i kraftsektoren? Civita inviterer til frokostmøte 9.2. I panelet sitter Ola Borten Moe, Dag Harald Claes, Lars Thue og Oluf Ulseth.

"Kapitalismen er designet av mennesker. Systemet er avhengig av så vel formelle som uformelle institusjoner. Derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet system," skriver Mathilde Fasting og Eirik Løkke i Morgenbladet.

Qin Xiao skriver om Kina og veien man må gå for å skape en ordentlig markedsøkonomi: "It is time to overcome special interest groups, transform government functions and further the process of market reform. A government now focused on the economy needs to build a rule of law and provide public services. An economic system now dominated by the government needs to become one led by the market and regulated by the government."

"Demokrati er verken en forutsetning eller garanti for økonomisk vekst. Dessverre. Men det hjelper, spesielt over tid," skriver Marius Doksheim om NHH-professor Rögnvaldur Hannessons artikler hos E24.no, på Minervanett.no. "Demokratier vokser raskere og mer stabilt enn autoritære styresett."

"The left has not been able to make a plausible case for an agenda other than a return to an unaffordable form of old-fashioned social democracy. This absence of a plausible progressive counter­narrative is unhealthy, because competition is good for intellectual ­debate just as it is for economic activity. And serious intellectual debate is urgently needed," skriver Francis Fukuyama i Foreign Affairs.

Den finske tankesmien Libera har laget en rapport om den svenske modellen: "What should other nations learn from the Swedish model? The success of Swedish society is not linked to the welfare state as is often assumed. Rather, it is the result of cultural and demographic factors, as well as a favorable business environment, throughout most of Sweden’s modern history."