Næringspolitikk

"De arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, er ennå ikke skapt. Det er derfor bekymringsfullt at endringene som foreslås for å styrke innovasjon og nyskaping i budsjettforslaget for 2015, er så puslete, og små. De vil ikke løse hovedutfordringen med å styrke unge bedrifters tilgang til kompetanse og kapital," skriver Villeman Vinje hos E24.

Denne rapporten presenterer en rekke grunner til at rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Forbedringene vil bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.

I mangel av en analyse som skiller mellom de sunne og usunne formene for ulikhet risikerer Pikettys politiske anbefalinger å virke mot sin hensikt. De mest usunne formene for ulikhet kan bare bekjempes med mer konkurranse, mer rettferdige spilleregler og mer produktive incentiver. Last ned notatet, skrevet av fagrådsleder i Civita, Lars Peder Nordbakken, her.

"Det er riktig, som Møen påpeker, at formuesskatt på bankinnskudd og børsinvesteringer normalt er noe høyere enn for privateide bedrifter. Men de som ønsker å minimere formuesskatten, vet nok i stedet å verdsette muligheten til ikke å betale formuesskatt i det hele tatt gjennom høyt belånte eiendomsinvesteringer. Samlet sett er derfor den gjeldende formuesskatten negativ både for norsk eierskap og verdiskaping," skriver Villeman Vinje i DN.

"Likestilling i næringslivet starter med kvinners utdanningsvalg, fortsetter i rekrutteringen til næringslivet og har størst sjanse til å lykkes dersom kvinner ser at barn og familie kan la seg kombinere med en vei til toppen. Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i ASA-styrene," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Er omfattende reguleringer nødvendig, eller bidrar disse til å hindre nødvendig omstilling? Hvilke konsekvenser vil en endring i politikken få for landbruket, for distriktene og for forbrukerne? Video med landbruks- og matminister Sylvi Listhaug, leder i næringskomiteen i Stortinget Geir Pollestad (Sp) og landbruksforsker Ivar Gaasland kommer.

"Prisen for reguleringen har vært høy. EUs finansregelverk har nå blitt så komplekst og omfattende at ingen - verken lovgivere, byråkrater, eksperter, rådgivere eller bransje - lenger har oversikten. Vi vet heller ikke helt vet konsekvensene av alt dette blir, eller hvor gjennomtenkt det hele er," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv. "

Den norske stat er landets suverent største eier av kommersielt orienterte virksomheter og bedrifter. Dette notatet viser ulike metoder som til sammen kan legge til rette for et betydelig nedsalg i de statlige og delstatlige selskapene. Et slikt nedsalg vil blant annet kunne bidra til inntekter til staten, økt økonomisk effektivitet, redusert fare for interessekonflikter, maktspredning og konkurranse.

"Den samfunnsmessige nytten er et diffust begrep, og hittil har det vært umulig å dokumentere en nytteeffekt. Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering er veien å gå for å oppnå at flere kvinner blir toppledere eller påtar seg styreverv. Det er mange dyktige kvinnelige økonomer, akkurat som det er mange dyktige mannlige. De finner veien til styrerommene uten kvotering," skriver Mathilde Fasting i Magma.

"Staten er lovgiver og kontrollmyndighet, nettopp av aktiviteter i markedet. Den eierformen som best kombinerer langsiktighet og lønnsomhet er den aktive private eieren. Korrupsjon i statseide selskaper er enda et argument for at staten ikke bør være næringslivseier, men heller legge til rette for at private eier, driver og videreutvikler norsk næringsliv," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Hvordan få investorer til å velge risiko fremfor trygghet? Det var kjernen på dagens frokostmøte hos Civita. Kort fortalt er staten for rik, de private investorene for rasjonelle. Staten sitter på pengesekken, men er ikke kompetente kapitaleiere, slik at de i samme grad kan bidra til bedriftens vekst," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Det er unge bedrifter som skaper nye arbeidsplasser, men disse melder om mindre tilgang til privat kapital enn før finanskrisen. Bør skatteincentivene og andre rammebetingelser vris, slik at det blir gunstigere å investere i bedrifter? Se video fra frokostmøtet her!

Mathilde Fasting svarer Karianne B. Gilje i Aftenposten: "Gilje mener kjønnsbalanse i styrerommene er ”viktig for samfunnsutviklingen”, uavhengig andre konsekvenser. Mitt poeng er at en slik inngripen ikke kan forsvares med andre argumenter enn et ønske om resultatlikhet, og at et slikt ønske om kjønnsbalanse må veies mot andre hensyn."

Har kvoteringen vært en suksess? Dette notatet har til hensikt å se på hvordan kvotering til ASA-styrer har fungert, samt redegjøre for pågående debatter og forslag om utvidelse av kvoteringsbestemmelsene. Intensjonene med kvoteringsloven blir gjennomgått, for å få frem hva man ønsket å oppnå, og hvordan argumentasjonen har endret seg frem til i dag.

"Man kan konkludere med at de opprinnelige målene med kvoteringsloven altså enten ikke er nådd, eller, alternativt, at det er umulig å dokumentere om de er nådd eller ikke," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten. "Det er derfor vanskelig å si at styrekvotering, eller kvotering generelt, er veien å gå for å at flere kvinner skal bli toppledere eller påta seg styreverv."

"I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet," skriver Morten Kinander i DN.

"Den statlige kapitalen i risikokapitalmarkedet bør også fokuseres mot bedrifters oppstarts- og vekstfase, hvor det i dag er tegn på markedssvikt. Vi trenger unge, fremvoksende bedrifter for at det skal skapes nye arbeidsplasser. Rammeverket i dag støtter for lite opp om deres fødsel og oppvekst," skriver Villeman Vinje i Nettavisen.

Det er lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter. Denne rapporten viser betydningen av investeringer i innovasjon og fremmer en rekke forslag til hvordan systemene kan forbedres.

"Er det slik at kvinner er mer trygghetssøkende, mens menn tiltrekkes av konkurranse med andre? Forskning ved The Choice Lab på NHH kan tyde på det. Forskerne her prøver å finne ut hvordan vilje til konkurrere, forhold til risiko, tro på egne evner, tidspreferanser (lang utdanning, høy lønn, interessant jobb, versus det motsatte), slår ut på hva gutter og jenter velger," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Gitt den dominerende plassen som olje og elkraft har i vår nasjonale økonomi og energipolitikk, kan det være lett å overse så beskjedne og kontroversielle prosjekter som utviklingen av nikkel/hydrogen-cellene. Men teknologiens kan endre energipolitikkens forutsetninger radikalt, ved at både oljeforbruket og behovet for utbygning av store overføringslinjer for elkraft reduseres. Et politisk initiativ er nødvendig," skriver Nils Holme i DN.

Se film fra frokostmøtet med næringsminister Monica Mæland (H), administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen, daglig leder i Maritimt Forum og tidligere statssekretær for Sp, Hege Solbakken og Remi Eriksen, Executive Vice President and COO i Det Norske Veritas GL Group.

Evne til innovasjon er en viktig drivkraft for økonomisk vekst. Hvordan har finanskrisen påvirket Europas innovasjonskraft? Trenger vi færre reguleringer? Eller trenger vi andre løsninger for å bedre innovasjonskraften? Forfatter av boken «Krisen», Jan Jørnmark, professor Karen Helene Ulltveit-Moe og leder i Civitas fagråd, Lars Peder Nordbakken innledet. Se opptak fra møtet her.

"Historien fra 1980-tallets lukkelovsdebatt, den gang om hvorvidt man skulle åpne for lengre åpningstider i butikkene, utspiller seg på nytt i dagens avisspalter og medier, når man nå diskuterer søndagsåpne butikker," skriver Mathilde Fasting på sin blogg hos Nettavisen.

"En vekst- og skattelettefokusert politikk, som øker oljepengebruken i forhold til Stoltenberg II-regjeringens tolkning, vil innenfor handlingsregelens fleksible ramme være ansvarlig. Det vil også ha bivirkningene at konkurranseevnen og til norske bedrifter og arbeidsplasser vil styrkes, samtidig som grunnlaget for fremtidig offentlig velferd trygges," skriver Villeman Vinje hos E24.

"Formell kvotering vil naturligvis sikre større representasjon basert på gitte egenskaper, men hvorfor nøye seg bare med kjønn?", spør Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Trenger vi en boklov for å beskytte norsk litteratur? Hvem vinner på en slik lov, og hvem taper? Se film fra frokostmøtet med Kristenn Einarsson, Anna Katharina Fonn Matre, Øyvind Hagen og Eirik Newth.

Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania tirsdag 9. april kl. 8.00-9.30. E-bøker og internasjonale giganter som Amazon og Apple gjør at bokbransjen står overfor store muligheter og utfordringer. I hyllene kjemper norsk poesi og dramatikk om plassen mot krimlitteratur og oversatte spenningsbøker. Trenger vi en boklov for å beskytte norsk litteratur? Hvem vinner på en slik lov, og hvem taper?

"Korrupsjon er skadelig. Det er derfor viktig å etterleve nulltoleransen mot korrupsjon. Hvor lenge vil Norge ha det teknologiske og økonomiske fortrinnet som legges til grunn for at nulltoleransen skal kunne kombineres med fortsatt konkurransedyktighet? Kan nulltoleranse føre til at kun de store, etablerte norske bedriftene drister seg ut på det globale markedet?," spør Julie Haugli hos Minerva.

"I alle aksjeselskaper, uansett om de har offentlige eller private eiere, er det styrets plikt å påse at selskapet ledes slik at selskapets formål ivaretas. Hvis formålet i følge selskapets vedtekter er å maksimalisere verdiskapningen i selskapet, kan det ikke være styrets oppgave å neglisjere dette til fordel for samfunnsoppgaver helt på siden av selskapets drift," skriver Nils Holme i DN.

"Det kan være utfordrende å være gründer. I dag spør jeg meg selv, hadde jeg gjort dette på nytt? Jeg er ikke sikker. Sjansene for å lykkes er ikke store når 1/3 av alle nystartede bedrifter ikke overlever fem år. Dessuten påtar man seg som arbeidsgiver et stort ansvar, av og til mye større enn man er klar over på forhånd," skriver Mathilde Fasting i det første av flere innlegg om arbeidsgiverens rolle.