Puslete innovasjonsforslag fra regjeringen
De arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, er ennå ikke skapt. Det er derfor bekymringsfullt at endringene som foreslås for å styrke innovasjon og nyskaping i budsjettforslaget for 2015, er så puslete, og små. De vil ikke løse hovedutfordringen med å styrke unge bedrifters tilgang til kompetanse og kapital, skriver Villeman Vinje hos E24.
Publisert: 14. oktober 2014
Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.
De arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, er ennå ikke skapt. Og det er bedriftene som ikke er født ennå, som er avgjørende for at vi skal evne å skape fremtidens arbeidsplasser. Det er denne forenklede virkelighet som næringspolitikken bør innrettes etter. I femårsperioden før finanskrisen gikk det tapt 180.000 arbeidsplasser i de etablerte bedriftene. Men vi ble reddet av 250.000 nyskapte arbeidsplasser i bedrifter som var under fem år gamle.
Det er derfor bekymringsfullt at endringene som foreslås for å styrke innovasjon og nyskaping i budsjettforslaget for 2015, er så puslete, og små. De vil ikke løse hovedutfordringen med å styrke unge bedrifters tilgang til kompetanse og kapital.
Dagens utfordringer gjelder i liten grad bedriftene som startes for å skaffe en arbeidsplass og levebrød til gründeren selv og eventuelt noen få andre personer. Slike bedrifter bygger på egen kompetanse og går ofte med overskudd fra start eller etter kort tid. Utfordringen gjelder ambisiøse, innovative bedrifter med globale vekstambisjoner. Slike bedrifter har ofte en lengre utviklingsperiode hvor de går med underskudd, ofte omtalt som dødens dal.
Norsk Hydro er et eksempel på en slik bedrift, i den tidlige perioden til norsk industri. For bedrifter som sikter mot en pallplass i den globale økonomien, kreves det som regel betydningsfull innovasjon og store investeringer. Men lykkes man, kan det bli en verdensledende bedrift med mange arbeidsplasser.
Norge er i dag rikt på kapital, men kapitalen kobles i liten grad med de mange innovative ideene. Og forholdet har blitt verre etter en finanskrise som lærte private investorer å verdsette moderat risiko og likviditet. Det er klare tegn på markedssvikt, for samfunnet ville tjene på at en større andel innovative vekstbedrifter får finansiering enn hva tilfellet er i dag. Det offentlige har derfor en oppgave både i å sikre bedre effekt av den støtte de gir til unge bedrifter, og i å forme de rammebetingelser som avgjør hvor privat kapital blir plassert.
Endringene som neste år er foreslått i formuesskatten, vil gjøre det litt mindre lønnsomt å investere i næringseiendom. Det er isolert sett positivt, men langt fra nok til å sikre unge bedrifter økt tilgang til privat kapital. Andre land har positive skatteincentiver for å øke private investeringer i de yngste og mest innovative bedriftene. Det bør Norge også innføre. Forretningsengler og aktive eierfond som investerer i innovasjon og nyskaping, bidrar ut over kapitalen med livsnødvendig kompetanse. Det er derfor viktig å øke andelen private som stiller sin kapital, tid, erfaring og nettverk til rådighet for innovative bedrifter.
Det offentlige er i mindre grad enn private i stand til å bidra med kompetanse. Men de har en stor pengesekk. I dag settes det meste av offentlige investeringer i risikokapitalmarkedet inn for sent i verdikjeden, i konkurranse med tilgjengelig privat kapital. Offentlig kapital og støtteordninger bør i større grad vris til bedrifters fødsels- og tidlige vekstfase. Det vil sikre en større underskog av ambisiøse vekstbedrifter som det fungerende private kapitalmarkedet senere kan løfte opp til modne bedrifter.
Innlegget er publisert på E24.no 14.10.14. Se også:
Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt
I forhold til vårt velstandsnivå er det lite privat kapital tilgjengelig til investeringer i næringsliv utenom oljesektoren. Spesielt gjelder dette høyrisikoprosjekter som skaper innovasjon, nye bedrifter og omstiller eksisterende bedrifter, og med det legger grunnlaget for fremtidig velstand og skatteinntekter.
Investorer i risikokapitalprosjekter er mangfoldige, fra forretningsengler, private forvaltermiljøer, aktive eierfond til den største kapitalisten i Norge, staten. Aktive investorer i risikokapitalprosjekter bidrar også ofte med kommersialiserings- kompetanse. Rapporten trekker på statistikk, forskning og illustrerende caser til å analysere betydningen de ulike risikokapitalaktørene har for verdiskaping og omstillingsevne.
Rapporten presenterer en rekke grunner for hvorfor rammebetingelsene bør bedres og fremmer en rekke risikoreduserende og aktivitetsstimulerende forslag ved innovasjonsprosjekter, etablering av nye bedrifter og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Gjennomført enkeltvis eller samlet, vil de foreslåtte forbedringene bidra til å stimulere til et mer mangfoldig, nyskapende og konkurransedyktig næringsliv.
Last ned og les rapporten her (Oppdatert versjon per 07.10.14): Kompetent kapital – Innovasjon, eierskap og skatt
Relatert
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
