Globalisering

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Nils Kristian Sandtrøen drøfter i en kronikk i VG 13. juli flere sider den økonomiske utviklingen i Norge. Kronikken bærer preg av å være en valgkamptekst, og jeg skal ikke blande meg inn i valgkampen. Jeg finner det likevel nødvendig å kommentere to av de temaene Sandtrøen tar opp.

Effektiv pandemibekjempelse handler om å ta ansvar for et globalt fellesgode, og det krever både offentlig-privat samarbeid og internasjonal solidaritet.

Den interessante diskusjonen handler ikke om å fordele ære, eller om man er for eller mot store samfunnsoppgaver, politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Den handler langt mer om hvilken rolle myndighetene bør spille og hvilke spilleregler som er de mest hensiktsmessige for å lykkes gjennom alle leddene av den pandemibekjempende verdikjeden.

Hvordan kan vi forstå de lange linjene i menneskets historie? Se video fra tre timers Civitakveld med Terje Tvedt i samtale med Eirik Løkke.

Civitas digitale kveldsmøte om verdenshistorie, med historiker Terje Tvedt tirsdag 2. mars, nærmer seg 4000 påmeldte. Møtet vekker i tillegg rekordstor interesse i sosiale medier, der nærmere 30.000 har sagt seg interesserte.

Kanskje skulle en norsk kronprinsesse reise over Nordsjøen og forsøke å overtale statsminister Boris Johnson til å melde Storbritannia inn igjen i EU?

I Erik Solheims argumentasjon for en sterk og kompetent stat blir det viktigste hengende i luften: Institusjonene som lenker staten til frihet og menneskelig utvikling, skriver Lars Peder Nordbakken i Bistandsaktuelt.

Dersom Senterpartiet mener alvor med ønsket om å hjelpe barnefamilienes matbudsjetter vil en fjerning av de særnorske tollmurene halvere prisforskjellen mellom norske og svenske matvarer, skriver Gard Løken Frøvoll i NRK Ytring.

Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!

Etter 25 år er det både nødvendig og mulig å gi det multilaterale handelssamarbeidet ny relevans og økt betydning.

Det finnes knapt et bedre sted å starte gjenoppbyggingen og fornyelsen av den liberale verdensorden enn i en tillitsbyggende atlantisk samtale. Men denne gangen bør ikke Europa vente på USA, men heller aktivt rekke ut en hånd til et nytt USA under ledelse av Joe Biden og Kamala Harris.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.

Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.

"Det gjenstår å se om vi får et nytt Venezuela eller Dubai på den sørlige halvkule. Det er også lov å håpe på at utviklingen blir slik oljen har formet Norge. Guyana blir uansett det beste statsvitenskapelige case-studiet på lenge."

Er nasjonalskapt frykt svaret på global fryd? Eller kan vi fortsatt glede oss over mat fra andre land, spør Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

Ny studie fra Center for Economic Policy Research tilbakeviser Klassekampens skråsikre påstand om at globale verdikjeder går på bekostning av både helse og beredskap, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Koronakrisen har vekket proteksjonistiske impulser selv hos moderate krefter. Men ny forskning viser at det var frihandel og globalisering som kom verden til unnsetning.

Er det å hjelpe hverandre i en situasjon som koronaepidemien snakk om en byrde? Eller er det et ansvar stater har for å løse slike utfordringer i fellesskap?

«Ønsket om økt selvforsyning har en tendens til å se helt bort fra det vesentligste, nemlig at økt geografisk konsentrasjon av produksjon og leveranser til eget hjemland både konsentrerer og øker risiko- og sårbarhetsnivået», skriver Lars Peder Nordbakken i E24.

"Millioner av flyktninger fra Afrika blir neglisjert når nesten alt av mediefokus er på de rundt 20 000 flyktningene i Moria-leiren i Hellas – som ikke engang er den største flyktningkrisen i Europa", skriver Mats Kirkebirkeland.

Frihandel og globale verdikjeder er ikke problemet, men tvert imot en avgjørende del av løsningen på koronakrisen, både helsemessig og økonomisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

"I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg."

Sp og Trygve Slagsvold Vedum etterlyser mindre avhengighet av det internasjonale markedet i tilfelle det oppstår kriser, blir han av noen avfeid som en trangsynt nasjonalist og populist. Men er alt Vedum sier om dette så veldig galt, spør Bård Larsen i VG.

Vi kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid tuftet på åpenhet og like spilleregler for alle, uansett om det gjelder handel og investeringer, eller helse- eller klimautfordringer.

Profitt er et viktig prissignal i markedet. Men gjelder det også midt i en krise, spør Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.

Anders Romarheim, leder ved senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for Forsvarsstudier, i samtale med Eirik Løkke om globale maktforhold i lys av coronakrisen.

«En nasjonalstatlig politikk for å sikre vår frihet og våre rettigheter i en vanskelig tid som den vi nå opplever, er helt sentral for at vårt moderne samfunn skal kunne fungere mest mulig effektivt og trygt for alle. Men samtidig må vi ikke glemme at arbeidsplassene våre er lokale og avhengige av globale markeder, og at den nasjonalstatlige politikken derfor må være internasjonalt orientert», skriver Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

En av de viktigste lærdommene fra 1930-tallet er hvor ødeleggende proteksjonistiske tiltak er, skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Problemet for lille Norge i denne økonomiske krisen er at vi i mye større grad enn under finanskrisen er prisgitt utviklingen internasjonalt.

Kristin Clemet svarer om KrF og bistand.

NorthConnect er både lønnsom og en del av klimaløsningen. Å si nei til slike investeringer er direkte bakstreversk, skriver Haakon Riekeles i Minerva.

«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

28. november var det 25 år siden et knapt flertall av norske velgere stemte nei til medlemskap i EU. Her til lands er det på tide med en ny EU-debatt. Et fullverdig medlemskap i EU vil kunne sikre det norske demokratiet, vår forsvars- og sikkerhetsevne og vår plass i det globale handels- og investeringsbildet.