Globalisering

Koronakrisen har vekket proteksjonistiske impulser selv hos moderate krefter. Men ny forskning viser at det var frihandel og globalisering som kom verden til unnsetning.

Er det å hjelpe hverandre i en situasjon som koronaepidemien snakk om en byrde? Eller er det et ansvar stater har for å løse slike utfordringer i fellesskap?

«Ønsket om økt selvforsyning har en tendens til å se helt bort fra det vesentligste, nemlig at økt geografisk konsentrasjon av produksjon og leveranser til eget hjemland både konsentrerer og øker risiko- og sårbarhetsnivået», skriver Lars Peder Nordbakken i E24.

"Millioner av flyktninger fra Afrika blir neglisjert når nesten alt av mediefokus er på de rundt 20 000 flyktningene i Moria-leiren i Hellas – som ikke engang er den største flyktningkrisen i Europa", skriver Mats Kirkebirkeland.

Frihandel og globale verdikjeder er ikke problemet, men tvert imot en avgjørende del av løsningen på koronakrisen, både helsemessig og økonomisk, skriver Lars Peder Nordbakken i Minerva.

"I forbindelse med den pågående krisen har proteksjonistiske krefter både til høyre og venstre i det politiske landskapet snakket om at nasjonalstaten nå reiser seg."

Sp og Trygve Slagsvold Vedum etterlyser mindre avhengighet av det internasjonale markedet i tilfelle det oppstår kriser, blir han av noen avfeid som en trangsynt nasjonalist og populist. Men er alt Vedum sier om dette så veldig galt, spør Bård Larsen i VG.

Vi kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid tuftet på åpenhet og like spilleregler for alle, uansett om det gjelder handel og investeringer, eller helse- eller klimautfordringer.

Profitt er et viktig prissignal i markedet. Men gjelder det også midt i en krise, spør Mats Kirkebirkeland i Minerva.

Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.

Anders Romarheim, leder ved senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for Forsvarsstudier, i samtale med Eirik Løkke om globale maktforhold i lys av coronakrisen.

«En nasjonalstatlig politikk for å sikre vår frihet og våre rettigheter i en vanskelig tid som den vi nå opplever, er helt sentral for at vårt moderne samfunn skal kunne fungere mest mulig effektivt og trygt for alle. Men samtidig må vi ikke glemme at arbeidsplassene våre er lokale og avhengige av globale markeder, og at den nasjonalstatlige politikken derfor må være internasjonalt orientert», skriver Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

En av de viktigste lærdommene fra 1930-tallet er hvor ødeleggende proteksjonistiske tiltak er, skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

Problemet for lille Norge i denne økonomiske krisen er at vi i mye større grad enn under finanskrisen er prisgitt utviklingen internasjonalt.

Kristin Clemet svarer om KrF og bistand.

NorthConnect er både lønnsom og en del av klimaløsningen. Å si nei til slike investeringer er direkte bakstreversk, skriver Haakon Riekeles i Minerva.

«Gjennomsnittshusholdningenes inntekter har ikke vokst siden 2013. Uten vekst i inntekter og/eller befolkningen blir det over tid ingen vekst i forbruket.» Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

28. november var det 25 år siden et knapt flertall av norske velgere stemte nei til medlemskap i EU. Her til lands er det på tide med en ny EU-debatt. Et fullverdig medlemskap i EU vil kunne sikre det norske demokratiet, vår forsvars- og sikkerhetsevne og vår plass i det globale handels- og investeringsbildet.

Det slett ikkje slik at norske bønder ikkje kan eksportere jordbrukssvarar til EU. Jan Erik Grindheim i Nationen.

Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.

Det kan være en idé å se til Walter Eucken i en tid preget av illusjonsrik og prinsippløs omgang med internasjonal økonomisk politikk. Kjernen i Euckens tenkning er en bevaring av de institusjonelle spillereglenes liberale kvaliteter. Lars Peder Nordbakken i Minerva.

Hvorfor tidenes største infrastrukturprogram bør ledsages av sterkere multilaterale institusjoner.

Det er all mulig grunn til å legge til side alle naive og formildende forestillinger om president Trumps ødeleggelsespotensial. Vi har å gjøre med verdensøkonomiens største urostifter. Hverken mer eller mindre.

"Spørsmålet er om utenrikspolitikken, som gjerne vil få førsteprioritet, vil undergrave den mindre synlige, men viktige, langsiktige utviklingspraksisen", skriver Fredrik Magnussen hos Minerva.

Leder i SAIH, Sunniva Folgen Høiskar, skriver at hun oppfordrer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein til å ta «et tydelig standpunkt mot opprettelsen av IFFEd». Det er en dårlig idé.

"Det er skremmende å se hvordan de positive effektene av handel og økonomisk samkvem nå blir karakterisert som noe negativt, også av norske kommentatorer. Trump-språket sniker seg inn." Steinar Juel i DN.

Mens den globale utviklingen går sin gang, har det siste året her hjemme vært preget av en betent reformdebatt og politiske omrokkeringer. Så lenge vi ikke får løst reformfloken og når målet om bedre kvalitet i bistanden, vil bistandspraksisen fortsette i samme spor. Fredrik Magnussen i Bistandsaktuelt.

"Tiden er inne for å avløse den nye nasjonalegoismens elendighet med mer vestlig åpenhet og likeverd," skriver Lars Peder Nordbakken.

Er det viktig at Norge er medlem av FNs sikkerhetsråd? Kan vi oppnå noe for verden og Norge, og hva er i så fall det? Gir en plass i Sikkerhetsrådet Norge en mulighet til å ta internasjonalt medansvar? Vil sikkerhetsrådskampanjen påvirke øvrige politiske områder? Eller er hele kampanjen bortkastede penger? Se video fra frokostmøtet her!

"EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til." Jan Erik Grindheim i Nationen.

"Løsningen på stadig flere av vår tids store samfunnsutfordringer er grenseoverskridende og påkaller mer liberalt demokrati og mer liberal orden – ikke mindre", skriver Lars Peder Nordbakken i Aftenposten.

Frps utenrikspolitiske talsmann tar feil i at man kan inngå frihandelsavtaler uten å avgi selvråderett, og at det er økende misnøye med EU. Steinar Juel i Minerva.

"Som EU har vist gjennom hele Brexit-prosessen: Intet land kan forvente en slik spesialbehandling. Nettopp av den grunn er det i Norges interesse at vi ikke bidrar til å skape usikkerhet om vårt eget forhold til Europa", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

SV vil erstatte EØS med en handelsavtale. Men handelsavtaler er utdatert av virkeligheten. Jan Erik Grindheim i Dagbladet.