Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Internasjonalt

Om å leva med Kina

Med treng òg ein ny debatt her til lands om korleis Noreg skal finna sin plass mellom aust og vest dei neste tiåra, og då må òg spørsmålet om Noreg skal melda seg inn i EU, koma opp att.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 18. juli 2021

«Vesten må halda på det teknologiske og økonomiske forspranget som me har hatt dei siste hundreåra», skriv Halvor Tjønn i ein spanande analyse av korleis me skal kunna leva med eit sterkt og sjølvsikkert Kina dei neste tiåra (Dag og Tid 9. juli 2021). Svaret han gjev, er òg interessant: «Det me heilt sikkert ikkje må gjera, er å svekkja det alliansesystemet som held dei demokratiske landa saman, slik Donald Trump var i ferd med å gjera.»

Eg er heilt samd i det, og den beste måten å gjera det på er å knyta Europa tettare til USA i åra som kjem. Det freista forgjengaren til Trump, Barack Obama, å gjera gjennom ein djuptgåande avtale om meir handel og investeringar på tvers av Atlanteren i ein avtale som gjekk under namnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

Forhandlingane om denne avtalen, mellom EU og USA, starta i 2013, men vart altså avbrotne i 2016, etter at Donald Trump kom til makta i USA med slagordet «Make America Great Again». Nokre månader før hadde eit fleirtal av dei røysteføre britane sagt seg ferdige med EU-medlemskapen etter meir enn 40 år, med orda «I want my country back!». Plutseleg var det ingen som lenger snakka om noko djuptgåande samarbeid på tvers av Atlanteren.

Med Storbritannia ute or EU og ein meir europavennleg president i Det kvite huset kan forhandlingane om denne avtalen kanskje takast opp att? Om så skjer, treng me òg ein ny debatt her til lands om korleis Noreg skal finna sin plass mellom aust og vest dei neste tiåra, og då må òg spørsmålet om Noreg skal melda seg inn i EU, koma opp att.

Historisk sett har me sterke band til Storbritannia her til lands, ikkje minst på det tryggingspolitiske området. Men økonomisk sett er EU langt viktigare for norske bedrifter og arbeidsplassar enn Storbritannia. Det same gjeld kanskje òg dei demokratiske verdiane Tjønn er oppteken av at Vesten må ta vare på i rivaliseringa mellom Kina og USA, om britane framover ynskjer å gå sin eigen veg, sjølv om EU og USA finn saman att.

Innlegget var publisert i Dag og Tid 16. juli 2021.

Publisert: 14. desember 2021
EU Kina USA
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Pave Frans
Eirik Løkke

Pavens russiske propaganda

I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
capitol hill, US congress, american flag
Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 
USADemokrati og rettigheter
Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Marine Le Pen, Frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Truer den frie verden

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.
InternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
EU Europa Brussel
Theodor Barndon Helland

No taxation without representation

I alle andre forvaltningsledd er nordmenn opptatt av å ha sine egne representanter. Hvorfor ikke i EU?
UtenrikspolitikkEU og EØS
Russland
Bård Larsen

Russlands tragiske historie

Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo