Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
vannkraft på kykkelsrud, hydro
iStockphoto.com/kykkelsrud
Handel

Kraft er en edel vare

At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2022

Ove Vanebo skriver at «Kraft er ikke kun en simpel vare», som et svar til mitt svarinnlegg «Kraft er en vare». Hva som er forskjellen på simple varer og andre varer fremkommer ikke i Vanebos tekst, men for ordens skyld anerkjenner jeg selvfølgelig at strøm i kontakten i praksis er et basisbehov, som gjør at kraft er en spesielt viktig vare. At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Kraften vår er en viktig ressurs, som vi bør utnytte på den best mulige måten. Her kommer handel inn i bildet. Vi selger dyrt og kjøper billig, fordi vår kraft hovedsakelig er regulerbar vannkraft, mens flere europeiske land er mer avhengige av sol- og vindforholdene for å produsere. Vannkraftverkene gir oss en fordel over de fleste andre land, og fordelen blir større, dess flere handelspartnere som legger ned sine regulerbare energikilder. At Tyskland og Belgia, trolig svært uklokt både klimamessig, naturmessig, forsyningsmessig og økonomisk sett, legger ned kjernekraftverk, gjør at vannkraften øker i verdi – gitt at vi har tilstrekkelig overføringskapasitet til at kraften kan strømme friest mulig.

Økte karbonpriser, enten de innføres som nasjonale karbonavgifter eller gjennom EUs kvotemarked, gjør at fossile brensler som kull og gass øker i pris. Kull mer enn gass, fordi kull har vesentlig høyere utslipp pr. energienhet. Dette setter nedleggelser av kjernekraftverk i et enda grellere lys, fordi kjernekraft har omtrent null utslipp, som ville gjøre produksjonen mer og mer lønnsom i takt med økende karbonpris. Men dette er ikke Norges problem, og heller ikke noe vi har innflytelse over. Økte karbonpriser gjør også at fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, øker sin lønnsomhet relativt til fossile kilder, og spesielt dersom det bygges tilstrekkelig overføringskapasitet til at prisen holdes jevnere. Vannkraft er også omtrent uten utslipp. Derfor blir den en viktig stabilisator i årene som kommer, sannsynligvis enda viktigere enn i dag. Vannkraften tjener både oss selv og våre krafthandelspartnere.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 14. januar 2022.

Mer fra Gard Løken Frøvoll

Gard Løken Frøvoll

Kraft er en vare

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.
HandelKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.
ØkonomiKlima og miljø
Publisert: 16. januar 2022
Karbonavgifter Høye strømpriser Kraftmarkedet Vannkraft
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo