Handel

Kraft er en edel vare

At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2022

Ove Vanebo skriver at «Kraft er ikke kun en simpel vare», som et svar til mitt svarinnlegg «Kraft er en vare». Hva som er forskjellen på simple varer og andre varer fremkommer ikke i Vanebos tekst, men for ordens skyld anerkjenner jeg selvfølgelig at strøm i kontakten i praksis er et basisbehov, som gjør at kraft er en spesielt viktig vare. At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Kraften vår er en viktig ressurs, som vi bør utnytte på den best mulige måten. Her kommer handel inn i bildet. Vi selger dyrt og kjøper billig, fordi vår kraft hovedsakelig er regulerbar vannkraft, mens flere europeiske land er mer avhengige av sol- og vindforholdene for å produsere. Vannkraftverkene gir oss en fordel over de fleste andre land, og fordelen blir større, dess flere handelspartnere som legger ned sine regulerbare energikilder. At Tyskland og Belgia, trolig svært uklokt både klimamessig, naturmessig, forsyningsmessig og økonomisk sett, legger ned kjernekraftverk, gjør at vannkraften øker i verdi – gitt at vi har tilstrekkelig overføringskapasitet til at kraften kan strømme friest mulig.

Økte karbonpriser, enten de innføres som nasjonale karbonavgifter eller gjennom EUs kvotemarked, gjør at fossile brensler som kull og gass øker i pris. Kull mer enn gass, fordi kull har vesentlig høyere utslipp pr. energienhet. Dette setter nedleggelser av kjernekraftverk i et enda grellere lys, fordi kjernekraft har omtrent null utslipp, som ville gjøre produksjonen mer og mer lønnsom i takt med økende karbonpris. Men dette er ikke Norges problem, og heller ikke noe vi har innflytelse over. Økte karbonpriser gjør også at fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, øker sin lønnsomhet relativt til fossile kilder, og spesielt dersom det bygges tilstrekkelig overføringskapasitet til at prisen holdes jevnere. Vannkraft er også omtrent uten utslipp. Derfor blir den en viktig stabilisator i årene som kommer, sannsynligvis enda viktigere enn i dag. Vannkraften tjener både oss selv og våre krafthandelspartnere.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 14. januar 2022.

Mer fra Gard Løken Frøvoll

Gard Løken Frøvoll

Kraft er en vare

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.

HandelKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomiKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

ØkonomiKlima og miljø

Relatert

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning

Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?

Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

ForskningØkonomi

Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning