Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Globalisering

Publisert: 21. juni 2018

globalisering utenrikspolitikk

Hva er globalisering?

Ordet globalisering henspilte opprinnelig på fremveksten av et internasjonalt økonomisk nettverk, men har i sin moderne form fått en betydning langt ut over rent økonomiske relasjoner. Det finnes mange, til dels konkurrerende, definisjoner av globalisering, men Anthony Giddens har gitt en definisjon som er dekkende: «intensiveringen av verdensomspennende sosiale relasjoner, som sammenkobler fjerne steder på en slik måte at lokale hendelser blir påvirket av hendelser som skjer langt unna og vice versa”.

Globalisering gjennom tidene

Globaliseringens historie er omstridt. Enkelte mener det første eksemplet på globalisering er etableringen av handelsruter mellom Sumeria og Indusdalen for nærmere fem tusen år siden. Andre mener at dette blir en for vidløftig tolkning. En mindre kontroversiell teori er at globaliseringen startet for rundt 2300 år siden, da det hellenistiske riket omfattet handelsruter fra India i øst til Spania i vest.

Inntil de europeiske sjøfartsnasjonene vokste frem rundt år 1500, begrenset globaliseringen seg til å gjelde den gamle verden. Sjøfarten åpnet for handel mellom kontinenter og la til rette for det som gjerne beskrives som den moderne globaliseringen. Med den industrielle revolusjon fikk man i tillegg en voldsom økning i produksjonskapasitet, en tilsvarende voldsom befolkningsvekst og nye markeder.

Utviklingen i teknologi, kommunikasjon og transportmetoder har ført til at verden har blitt stadig mer integrert. I dag finnes det knapt nasjoner som ikke er knyttet til resten av verden gjennom handel og kommunikasjonsnettverk, og det er over tid blitt færre barrierer mot internasjonal flyt av mennesker, kunnskap, varer og kapital. Vi ser også en utvikling i retning av integrerte verdikjeder, der én vare er satt sammen av komponenter og tjenester fra en lang rekke land.

Er globaliseringen positiv eller negativ?

Mens debatten om hvorvidt globaliseringen er hovedsakelig positiv eller negativ for verdens fattige er mindre dominerende enn før, er det nå debatter om effektene på rike land som dominerer (i de rike landene). I mange land har det vokst frem en betydelig motstand mot den ”frie flyten” av mennesker og varer. Det gjelder innad i EU og EØS, der det i en del kretser er motstand mot den relativt høye arbeidsmigrasjonen som har fulgt med det åpne europeiske arbeidsmarkedet det siste tiåret.

Internasjonalt ser vi motstand mot multilaterale handelsavtaler, og, spesielt etter den økte flyktning- og migranttilstrømmingen i 2015, mot innvandring fra ikke-vestlige land til Europa. En del av forklaringen på motstanden, ved siden av faktorer som terrorfrykt og integreringsevne, er sannsynligvis at den europeiske og amerikanske arbeider- og middelklassen de siste tiårene har sett en viss svekkelse av sin økonomiske fremgang, blant annet som følge av økt konkurranse fra et åpnere verdensmarked for varer og mennesker.

Også i andre deler av verden ser man at det som oppleves som trusler mot egen kultur, situasjon eller posisjon, blant annet globaliseringen, gir opphav til ”identitetskriser”.  Etter tiår med økonomisk og demokratisk fremgang, er mer autoritære og nasjonalistiske tendenser i vekst, kombinert med en større oppmerksomhet om religiøs ekstremisme, spesielt innen islam. Samfunnene forsøker å verge seg mot det skremmende, nye og ukjente ved å trekke seg tilbake til det de kjenner best, enten det er nasjonen, klanen eller religionen. Der kan det dannes fiendebilder og motstand.

En slik utvikling er en trussel mot opprettholdelsen og den videre fremveksten av den globaliserte verden, så vel som enkeltmennesker og liberale verdier. Det er liten tvil om at globaliseringen har bidratt til økonomisk vekst, redusert fattigdom og spredningen av pluralisme og mangfold.

 

Artikkelen er sist oppdatert 23.6.20.

 

videre lesning

globalisering

Globalisering

Lars Peder Nordbakken

Globalisering før, under og etter koronakrisen

Dette notatet viser hvordan internasjonal handel og globale verdikjeder bidrar til å dekke de kritiske behovene for medisiner, medisinsk utstyr og smittevernutstyr som har oppstått etter utbruddet av koronapandemien. 
HandelØkonomiGlobalisering
Lars Peder Nordbakken

Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen

Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.
Internasjonale institusjonerHandelNæringslivGlobalisering

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 28. mars 2022
Globalisering Handel
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo