Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Handel

EØS er ikke et handelsdogme

Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 23. august 2021

Idar Helle går i Klassekampen (7. august) hardt ut mot de politiske partiene som støtter Norges deltagelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, og kaller dette for et handelsdogme Norge bør komme seg ut av. Han mener de avtalene Storbritannia og Sveits har med EU, ville være langt bedre for Norge enn EØS-avtalen. I en ny bok om EØS-avtalen argumenterer vi i Civita for det motsatte.

For det første fordi EØS-avtalen er noe helt annet enn en frihandelsavtale, som bare regulerer hvordan varer og tjenester kjøpes og selges over landegrensene. EØS-avtalen regulerer også hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres i de enkelte landene gjennom et felles regelverk. For et land som Norge, med en svært åpen økonomi kombinert med en velutviklet velferdsstat, er dette veldig viktig, fordi det skaper like konkurransevilkår for bedrifter og arbeidsplasser i hele EØS og derved muligheten til å opprettholde gode standarder for et anstendig arbeidsliv på tvers av landegrensene.

For det andre handler ikke EØS-avtalen om «fri flyt» av arbeidstakere som ikke har rettigheter i de landene de reiser til for å arbeide. Det handler om «fri bevegelse» for alle som ønsker å reise til eller bosette seg i et annet EØS-land enn der de kommer fra. Og hvis de gjør dette for å arbeide i bedrifter som følger de felles reglene som gjelder i EØS, skal de behandles med den samme respekt som andre arbeidstakere. Hvis det motsatte skjer, er det brudd på felles lover og regler for et anstendig arbeidsliv i hele EØS og skal straffes deretter.

For det tredje handler EØS- og EU-samarbeidet om noe langt mer enn kjøp og salg av varer og tjenester. Det handler om et forpliktende samarbeid for fred, frihet og fremgang i en del av verden som i århundrer har vært preget av krig og konflikt som følge av nettopp den suverenitetshevdelsen Helle higer etter for hver og en av de de europeiske nasjonalstatene. Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.8.2021.

Publisert: 14. desember 2021
EØS EU
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo