EØS er ikke et handelsdogme
Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.
Publisert: 23. august 2021
Idar Helle går i Klassekampen (7. august) hardt ut mot de politiske partiene som støtter Norges deltagelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, og kaller dette for et handelsdogme Norge bør komme seg ut av. Han mener de avtalene Storbritannia og Sveits har med EU, ville være langt bedre for Norge enn EØS-avtalen. I en ny bok om EØS-avtalen argumenterer vi i Civita for det motsatte.
For det første fordi EØS-avtalen er noe helt annet enn en frihandelsavtale, som bare regulerer hvordan varer og tjenester kjøpes og selges over landegrensene. EØS-avtalen regulerer også hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres i de enkelte landene gjennom et felles regelverk. For et land som Norge, med en svært åpen økonomi kombinert med en velutviklet velferdsstat, er dette veldig viktig, fordi det skaper like konkurransevilkår for bedrifter og arbeidsplasser i hele EØS og derved muligheten til å opprettholde gode standarder for et anstendig arbeidsliv på tvers av landegrensene.
For det andre handler ikke EØS-avtalen om «fri flyt» av arbeidstakere som ikke har rettigheter i de landene de reiser til for å arbeide. Det handler om «fri bevegelse» for alle som ønsker å reise til eller bosette seg i et annet EØS-land enn der de kommer fra. Og hvis de gjør dette for å arbeide i bedrifter som følger de felles reglene som gjelder i EØS, skal de behandles med den samme respekt som andre arbeidstakere. Hvis det motsatte skjer, er det brudd på felles lover og regler for et anstendig arbeidsliv i hele EØS og skal straffes deretter.
For det tredje handler EØS- og EU-samarbeidet om noe langt mer enn kjøp og salg av varer og tjenester. Det handler om et forpliktende samarbeid for fred, frihet og fremgang i en del av verden som i århundrer har vært preget av krig og konflikt som følge av nettopp den suverenitetshevdelsen Helle higer etter for hver og en av de de europeiske nasjonalstatene. Det finnes absolutt et alternativ til EØS-avtalen for Norge, og det er et fullt medlemskap i EU, som også ville gi norske velgere politisk innflytelse og medbestemmelsesrett i utviklingen av vår egen fremtid.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 21.8.2021.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.