Internasjonale institusjoner
BRICS-landene: Resten mot Vesten?
En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
Er EPC et forvarsel om et mer integrert Europa?
Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Finnes det gode argumenter mot NATO?
Over 90 prosent av norske velgere er tilhengere av NATO. Er det et problem for utenriksdebatten i Norge? Og hva er argumentene for og imot NATO og norsk medlemskap i NATO?
UtenrikspolitikkForsvarspolitikk
Liberale institusjoner
Realiseringen av den personlige friheten som et allemannseie er kritisk betinget av en samfunnsorden som bygger på et sett med institusjoner som danner en frihetens infrastruktur, og som inkluderer alle.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
aktuelt
Klimasøksmål som aksjonsform
BREV nr. 42
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Vesten må vise vei bort fra dagens ødeleggende proteksjonisme
Det er fullt mulig å gjennomføre betydelige reformer som vil styrke det regelbaserte rammeverket for en mer innovativ, produktiv og bærekraftig verdensøkonomi.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Truer USA og EU arbeidet for en friere verdenshandel?
Siden 1995 har WTO arbeidet med å bygge ned handelsbarrierer mellom dagens 164 medlemsland, deriblant Norge. Hvor står dette arbeidet i dag?
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
publikasjoner
Den neste globaliseringen – Et veikart for revitalisering av multilateral frihandel
Er revitalisert frihandel og reform av WTO mulig? Ja, hevder Lars Peder Nordbakken i dette notatet, som foreslår et veikart for reform.
HandelGlobalisering
BRICS-landene: Resten mot Vesten?
En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
Skatteparadis
Dette notatet presenterer hva skatteparadis er, og hvordan de også kan brukes til legitim aktivitet i den internasjonale økonomien.
InternasjonaltØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Norge i EUs indre marked og EØS-avtalens betydning for norske interesser
Denne boken gir et innblikk i hva EØS-avtalen betyr for utviklingen av gode og trygge arbeidsplasser over hele landet, og hvor viktig EØS-avtalen er for en fremtidsrettet utvikling innen miljøvern, utdanning og forskning, arbeidsliv og sosiale spørsmål.
EU og EØS
ETTER HISTORIENS SLUTT – Møter med Francis Fukuyama
Francis Fukuyama er en av vår tids mest innflytelsesrike statsvitere. I denne boken presenterer Mathilde Fasting hele Fukuyamas forfatterskap.
Institusjoner og forvaltningInternasjonalt
Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk
Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.
Norsk politikkHandelØkonomi og velferd
Internasjonal næringsfrihet – Et fornyet argument for frihandel i lys av den nye globaliseringen
Dette notatet diskuterer nye økonomiske argumenter for frihandel og friere internasjonal økonomisk integrasjon.
Internasjonale institusjonerHandelNæringslivGlobalisering
Mer innen Internasjonale institusjoner
Klimasøksmål som aksjonsform
BREV nr. 42
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Bit of blue sky thinking on Nato’s common defence
Jan Erik Grindheim i Financial Times.
ForsvarspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet
Slik kan vi gjøre mer for verdens fattige
Denne høsten har Norge en gyllen mulighet til å øke kjernestøtten til Verdensbankens fond for de fattigste landene. Det er noe av det mest effektive vi kan gjøre for verdens fattige.
Bistand og utviklingInternasjonale institusjoner
EU startet med Schuman-erklæringen, 1950
BREV nr. 40
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.
Europakommisjonen
BREV nr. 39
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024.
Har EU-samarbeidet et ‘sluttmål’?
BREV nr. 36
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.
EUs formannskap
BREV nr. 31
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Internasjonale institusjonerEU og EØS
I EUs ministerråd går ledervervet på rundgang. Ungarn inntar presidentskapet i EU for andre halvår 2024. Dette har vakt misnøye, men misnøyen er ikke fulgt opp. Alt i alt kan nok dét være det beste...
Svenske tilstander i Europaparlamentet
Det finnes ingen enkel løsning på dilemmaene høyrepopulistenes fremgang medfører i EU.
Internasjonale institusjonerPopulismeEU og EØS
Er EU virkelig i dyp krise?
Jan Erik Grindheim kritiserer oppslag i Aftenposten.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Om Europaparlamentet og valget 2024
BREV nr. 26
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Det er valg til Europaparlamentet fra 6 til 9 juni 2024. Det kan være en mer selvbevisst institusjon som nå får en ny sammensetning for de neste fem år.
EØS-utredningen: Hva er neste skritt?
Om det er én ting som kommer ut av EØS-utredningen, må det være at Norge har to alternativer: Beholde EØS-avtalen eller melde seg inn i EU.
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerEU og EØS
Norge og Fellesmarkedet – folkeavstemningen 1972
BREV nr. 23
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Den første folkeavstemning om norsk EU-medlemskap fant sted i 1972. Søknaden skapte stor strid og seier for nei-siden. Norge fikk i stedet en frihandelsavtale for industrivarer.
Europeiske småstater og EU
BREV nr. 21
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Småstater er en del av Europas historie, men de får sjelden mye oppmerksomhet. De må imidlertid ha et forhold til sine nabostater og dermed til EU. Noe annet ville være vanskelig for dem.
Et «Hamiltonian moment» i EU?
BREV nr. 20
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Alexander Hamilton, USAs første finansminister, gjorde delstatenes gjeld til en felles sak. Det var et viktig skritt for USA på veien fra konføderasjon til føderasjon.
Nærhetsprinsippet i EU-retten
BREV nr. 18
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EUs avgjørelser skal treffes så nær borgerne som mulig. Men økt handel, globalisering og rask teknologisk utvikling, og nå alvorlige krisesituasjoner internasjonalt med pandemi og krig, understreker behovet for samarbeid mellom EU-statene, snarere enn at EU-statene best løser problemene selv.
Robert Schuman – en av EUs fedre
BREV nr. 16
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
IdeerInternasjonale institusjonerEU og EØS
Robert Schuman, den franske utenriksminister i 1950, må kunne sies å ha vært rett mann på rett plass til rett tid!
Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhetEU og EØS
Folkeavstemninger om EU-saker
BREV nr. 9
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningInternasjonale institusjonerEU og EØS
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Jean Monnet og hans metode
BREV nr. 8
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Jean Monnets navn knyttes til EU-samarbeidets opprinnelse i 1950-årene. Han var en sentral inspirator og hans tanker står sentralt. Monnet mente blant annet at overnasjonalitet var nødvendig, da tradisjonelt folkerettslig samarbeid ikke var effektivt nok for å oppnå nødvendig integrasjon.
Om EU-domstolens støtte til EØS-avtalen
BREV nr. 5
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Motsetninger er innebygd i EØS-avtalen. De skyldes at EU er et overnasjonalt samarbeid mens EØS bygger på folkeretten. Hundre prosent harmoni i EØS-konstruksjonen er derfor ikke mulig. Uten formalisme, og med en pragmatisk tilnærming til EØS-retten, kan EØS-avtalen likevel virke godt i praksis. For å få dette til er det bra for EØS å få støtte fra EU-domstolen.
Status quo er ikke lenger et holdbart alternativ
Etter en serie tilbakeslag i det globale markedet i kjølvannet av finanskrisen i 2008, står vi på nytt ved et veiskille. Det som står på spill i tiden fremover, er ikke noe mindre enn skjebnen til en av de viktigste kildene til økonomisk og sosial utvikling.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Vesten må vise vei bort fra dagens ødeleggende proteksjonisme
Det er fullt mulig å gjennomføre betydelige reformer som vil styrke det regelbaserte rammeverket for en mer innovativ, produktiv og bærekraftig verdensøkonomi.
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Ikke la deg lure av «det globale sør»
De såkalte BRICS-landene har nettopp avsluttet et møte for statsledere i Sør-Afrika, 22.-24. august.
InternasjonaltInternasjonale institusjoner
Derfor bør Brics motarbeides
Denne uken er det toppmøte i Sør-Afrika. Norge og Vesten bør nå fokusere på tre ting.
UtenrikspolitikkInternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn
Truer USA og EU arbeidet for en friere verdenshandel?
Siden 1995 har WTO arbeidet med å bygge ned handelsbarrierer mellom dagens 164 medlemsland, deriblant Norge. Hvor står dette arbeidet i dag?
Internasjonale institusjonerHandelGlobalisering
Ytringsfrihet, koranbrenning og svensk medlemskap i NATO
Hvor langt bør vestlige demokratier strekke seg for å forsvare liberale prinsipper?
InternasjonaltInternasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Da USA brøt med seg selv
USAs posisjon som den frie verdens leder er usikker. Da er det desto mer å lære av Roosevelts internasjonale prosjekt.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunnUSA
Er EPC et forvarsel om et mer integrert Europa?
Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Globalt fellesgode
Effektiv pandemibekjempelse handler om å ta ansvar for et globalt fellesgode, og det krever både offentlig-privat samarbeid og internasjonal solidaritet.
Internasjonale institusjonerØkonomi og velferdGlobalisering
Vaksinesuksessen er mer polysentrisk enn et månelandingsprosjekt
Den interessante diskusjonen handler ikke om å fordele ære, eller om man er for eller mot store samfunnsoppgaver, politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Den handler langt mer om hvilken rolle myndighetene bør spille og hvilke spilleregler som er de mest hensiktsmessige for å lykkes gjennom alle leddene av den pandemibekjempende verdikjeden.
Internasjonale institusjonerØkonomiske systemerNæringspolitikk
North Sea Crossing
Kanskje skulle en norsk kronprinsesse reise over Nordsjøen og forsøke å overtale statsminister Boris Johnson til å melde Storbritannia inn igjen i EU?
Internasjonale institusjonerEU og EØS
Europa er ikke i krise
Nasjonen, velferdsstaten og globalismen ligger ikke bak oss. Alle tre lever i beste velgående. Det gjør også Europa!
InternasjonaltInternasjonale institusjonerEU og EØS
Nå er tiden inne for å gjenreise WTO
Etter 25 år er det både nødvendig og mulig å gi det multilaterale handelssamarbeidet ny relevans og økt betydning.
Internasjonale institusjonerHandelØkonomi og velferdGlobalisering
Det kan gå mot en ny vår for det transatlantiske samarbeidet
Det finnes knapt et bedre sted å starte gjenoppbyggingen og fornyelsen av den liberale verdensorden enn i en tillitsbyggende atlantisk samtale. Men denne gangen bør ikke Europa vente på USA, men heller aktivt rekke ut en hånd til et nytt USA under ledelse av Joe Biden og Kamala Harris.
InternasjonaltInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn