Arbeid og sysselsetting

"Det er rundt 3000 au pairer i Norge, og én av 10 familier med barn har vaskehjelp. Antallet som skaffer seg hjelp i hverdagen, er raskt økende. Det er altså et behov for kjøp av tjenester i hjemmet, selv om det foreløpig ikke er veldig stort i omfang. Dette behovet bør dekkes på bedre måter enn i dag, der au pairene kan utnyttes og renholderne betales svart," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"I kveld sender Brennpunkt en dokumentar om au pairer. Det er på tide å definere au pair-ordningen som det det egentlig er, nemlig arbeidsmigrasjon. For au pairen er det klart at motivasjonen som oftest ikke er kulturutveksling, men å tjene penger. For familien er det samtidig klart at alternativet er dagmamma, barnehage eller vaskehjelp, altså et arbeidsforhold," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.

"Dårlig organisering er sløsing, både med mennesker og økonomi. Dersom fremtidens omsorgsektor skal bli bærekraftig, må den organiseres på en annen måte enn i dag. Det er partene i arbeidslivet som må ta utfordringen," skriver Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita, i Tidsskriftet Sykepleien.

"En au pair-jobb i Norge er for mange en billett til sosial jumping", skriver Mathilde Fasting i VG. "Dersom au pairen ses på som det hun eller han egentlig er, en arbeidsinnvandrer, kan det legge grunnlag for bedre kontrakter, rimelige boforhold, arbeidstid og lønn, samtidig som det blir mulig for au pairen å finne seg en ny jobb, dersom arbeidsforholdet ikke fungerer."

"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.

Idéhistoriker og siviløkonom i Civita, Mathilde Fasting, diskuterte kvotering i dagens Politisk kvarter på NRK P2: "Det må være kvalifikasjonene og evnene som avgjør." Hør også tidligere Civita-prosjektmedarbeider Ove Vanebo diskutere FrPs strategi i samme sending.

"Jeg mener det ville være en fordel for elevene også i norsk skole om den norske arbeidstidsavtalen, som i prinsippet er som den danske, kan avskaffes eller i det minste forenkles," skriver Kristin Clemet i dette blogginnlegget om at den danske staten, ved den sosialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon, og gymnaslærerne er blitt enige om å avskaffe gymnaslærernes arbeidstidsavtale.

"1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for rigid", skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."

"Mange er bekymret for at vi ikke har nok arbeidskraft i fremtiden. Vi trenger mer og bedre arbeidskraft i verdiskapende næringer som betaler skatt, og vi trenger mer og bedre arbeidskraft i offentlig sektor. Her er 15 tiltak som kan vurderes", skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

1. januar 2013 innføres vikarbyrådirektivet i Norge. Hensikten med vikarbyrådirektivet er å få mer ordnede forhold i vikarbyråbransjen. Spørsmålet er om det blir for mye orden, skriver Mathilde Fasting.

Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.

"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Civitas rapport om sosial jumping tar sikte på å utfordre forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er sosial dumping. Langt de fleste arbeidsinnvandrere som kommer til Norge dumper nemlig ikke – de jumper, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Alt tyder på at det store flertall av innvandrere materielt sett får en mye bedre tilværelse bare ved å komme til Norge.

Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

EØS-innvandrere bør få rett til gratis norskopplæring, slik andre innvandrere har. Jeg har akkurat gitt ut en rapport for Civita om arbeidsinnvandreres sosiale jumping. Den viser et positivt bilde, skriver Mathilde Fasting i Minerva.

Som forskerne fra Fafo og Frischsenteret skriver, har Norge hatt en rekordhøy arbeidsinnvandring siden 2004. Det skyldes at bedrifter i Norge har etterspurt arbeidskraften, og at det har vært attraktivt å komme hit. At det har vært attraktivt, skyldes bl.a. den sosiale jumpingen disse arbeidsinnvandrerne opplever, skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i sitt innlegg i Dagens Næringsliv.

Hvorfor så mange føler behov for å «snakke ned» den positive utviklingen for arbeidsinnvandrerne, er gåtefullt, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i Dagbladet i sitt svar på lederartikkelen 21.7.

"At de fleste arbeidsinnvandrere opplever sosial jumping, utelukker selvsagt ikke at det også forekommer sosial dumping. Vi har løftet frem et perspektiv som mangler i debatten. Mange ”jumper” når de kommer til Norge, og de som blir utsatt for dumping, må derfor hjelpes med målrettede tiltak som ikke stikker kjepper i hjulene for alle dem det går bra med," skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Vår rapport om sosial jumping dreier seg først og fremst om virkningene for arbeidsinnvandrernes selv – men forteller også noe om bedriftenes håndtering av arbeidsinnvandrere til Norge. Innsatsen for å få til sosial jumping gjøres på hver enkelt arbeidsplass, og vi mener at norske bedrifter gjør en god jobb. Det bør også LO anerkjenne," svarer Mathilde Fasting LOs nestleder i DN.

"De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har mulighet til i sitt hjemland, og i Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. Det bedrer deres livssituasjon. Det er berikende for dem, for alle norske arbeidsplasser som mottar arbeidsinnvandrere, og for den norske økonomien," skriver Mathilde Fasting i DN.

Denne rapporten utfordrer forestillingen om at arbeidsinnvandring i hovedsak er såkalt sosial dumping. De langt fleste arbeidsinnvandrere til Norge jumper, de dumper ikke. Arbeidsinnvandrere gjør det bedre enn de har muligheten til i sitt hjemland. I Norge får de mulighet til fast arbeid, sosial trygghet og god lønnsutvikling. De bedrer sin livssituasjon.

Hva er det som er forbudt i dag, som bør bli lovlig, spør Dagens Næringsliv. Kristin Clemet svarer "Det bør bl.a. bli tillatt for arbeidstakere og arbeidsgivere selv å avtale hvor mye arbeidstakerne skal jobbe – uten at det skal kreves godkjenning fra andre. Det er ingen grunn til å blande inn en overdommer, hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er enige."

"Det er de siste tiårene forsket mye på hvordan kvinner innretter seg i arbeidslivet. Likevel er det flere forhold rundt valg av deltid som ikke er godt nok belyst, blant annet hvorfor kvinner arbeider deltid også etter at de ikke lenger har små barn," skriver Mathilde Fasting til Mari Reges DN-kronikk.

Fungerer loven, og er den hensiktsmessig regulering av arbeidslivet? Bestemmelsen har vært omstridt, til dels sterkt, noe lovgivningshistorikken også bærer preg av. Men det ansettes heller ikke særlig mange på korte og midlertidige arbeidskontrakter i Norge. Dette notatet er en gjennomgang av reglene om midlertidig ansettelsesavtaler, samt et forslag til endring av reglene.

"Streik er et verktøy i arbeidskampen som fremdeles bør aksepteres og anerkjennes. Spørsmålet er om det fremdeles er like treffsikkert. De siste ukenes erfaringer viser at vi trenger en skikkelig gjennomgang av hvilke virkemidler som kan supplere de tradisjonelle tiltakene," skriver Ove Vanebo.

"De tette båndene mellom den rødgrønne regjeringen og LO kan svekke legitimiteten til den norske modellen fordi store grupper opplever at deres innflytelse er svekket. Derimot vil legitimiteten til modellen bli styrket om man utnytter hele potensialet til fagbevegelsen, men da må organisasjoner som Unio og YS få mer reell innflytelse enn hva som synes å være tilfellet i dag," skriver prosjektmedarbeider Eivind O. Haanes i Klassekampen.

Det er liten tvil om at fagbevegelsen er en maktfaktor i det norske samfunnet. Dette viser betydningen av at fagbevegelsen belyses fra flere hold, og at man får frem nyansene i fagbevegelsen – både organisasjonene i mellom og innenfor organisasjonene. I dette notatet har vi valgt å fokusere på den delen av fagbevegelsen som er utenfor LO, for å kaste lys over problemstillingene knyttet til det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

"Språk læres ved å praktisere, men da må innvandreren få sjansen. Selvsagt, men vanskelig? Mer krevende enn å ansette en nordmann? Ikke nødvendigvis, bak et vanskelig navn og litt ubehjelpelig språk, kan det skjule seg store jobbferdigheter og dyktige ansatte," skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting spør hos Minerva: "Til tross for at stadig flere kvinner er i jobb og stadig flere jenter velger lange utdanninger, gjør unge jenter fortsatt tradisjonelle valg av utdanning og yrke. Er det et problem så lenge mulighetslikheten er reell? Hva er det som får kvinner til å ta deltidsjobb og permisjoner, eller velge utdannelse innen lavlønnskvinneyrker? Kan det være at det er andre ting i livet som er viktigere enn fulltidsjobb i ingeniørbransjen?"

"Dårlig arbeidstidsorganisering i kommunene betyr ikke bare ressurssløsing, men også dårligere kvalitet på tjenestetilbudet. I halvparten av norske kommuner jobber under 25 prosent heltid," skriver Mathilde Fasting i Adresseavisen. "En mer hensiktsmessig organisering av dagens arbeidskraft vil langt på vei kunne dekke ressursbehovet i tiårene fremover. Mange av de varme hendene vi trenger, finnes allerede i sektoren."

"En tredjedel av norske unge mellom 19 og 24 år er i høyere utdanning. Selv om dette kan være nyttig og berikende for den enkelte, har arbeidskraft en alternativ verdi. Det er nok av arbeidsplasser som må fylles. Dersom folk er ute av arbeidslivet i flere år, samtidig som de koster mye penger i form av offentlige studieplasser og støtteordninger, kan dette føre til kraftige samfunnsøkonomiske tap," skriver Ove Vanebo i Universitas.