Økonomisk politikk

Hva skjer egentlig med sysselsettingen?

Øker eller faller sysselsettingen? Er arbeidsledigheten rekordhøy eller ikke? Hvor bekymringsfullt er det at yrkesdeltagelsen har falt de siste årene? Formålet med dette notatet er å forsøke å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet.

Haakon Riekeles

Steinar Juel

Publisert: 30. august 2017

Hvor stor andel av befolkningen som er i arbeid er noe av det viktigste for vår velstand og velferd fremover.

Formålet med dette notatet er å klare opp i begreper og statistikker som brukes i vurderingen av arbeidsmarkedet. Hva sier de ulike datakildene, hva betyr de ulike begrepene som brukes, og hvor mye av nedgangen i yrkesdeltagelsen kan forklares med endringer i befolkningens alderssammensetning, av andre endringer i befolkningen, av endringer i unges tilbøyelighet til å ta utdanning og arbeide ved siden av utdanningen, og av et normalt mønster i en lavkonjunktur?

Beregninger vi har foretatt, tyder på at så godt som hele nedgangen i sysselsetting fra 2013 til 2016 kan forklares med en kombinasjon av demografiske endringer og konjunkturelle endringer som sannsynligvis er forbigående.

Det er med andre ord ingen tegn til at andelen som er varig utenfor arbeidsmarkedet har økt mellom 2013 og 2016, utover det som kan forklares med demografiske endringer. Ser man derimot på utviklingen fra 2008 til 2013, er det, i tillegg til demografiske og konjunkturelle endringer, en uforklart nedgang i sysselsettingen på omtrent ett prosentpoeng.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Jan Erik Grindheim

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?

Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.

HandelGlobaliseringEU og EØS

Oda Oline Omdal

Fravær og frafall i skolen

Dette notatet ser nærmere på hvor og hvordan fraværsgrensen har fungert, og hva som vil være fremtiden for dagens fraværsgrense.

Skolepolitikk

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn

Henrik Lerstøl Bjørøen

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?

I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.

Politikk og samfunnOffentlige utgifter

Aslak Versto StorslettenKristin Clemet

De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på

Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.

Private i velferden

Lars Peder Nordbakken

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Økonomi og velferd