Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Batteri til elektrisk bil
iStockphoto.com
Økonomi

Skal vi satse på batterifabrikker eller helse og omsorg?

Statlig initierte og subsidierte industriprosjekter vil øke presset i både arbeidsmarkedet og kraftmarkedet.

Steinar Juel

Publisert: 27. januar 2022

Da det norske folk i desember gispet etter luft på grunn av høye strømpriser, fortalte næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide til DN 20. desember at de jobbet med en kraftfull «batteripakke» for å få batterifabrikker til Norge. Vestre sa, ifølge DN, at Norge har gode forutsetninger for å lykkes fordi vi «har god tilgang til vannkraft, store arealer og kompetanse». Batterifabrikker bruker mye kraft og vil sysselsette flere tusen personer.

Overskudd på elektrisk kraft og arbeidskraft er ikke det som preger situasjonen, hverken nå eller for utsiktene fremover. Batteriprosjektet er et eksempel på hvor problematisk det kan være når det politisk satses på nye ressurskrevende prosjekter i en økonomi som i utgangspunktet har full kapasitetsutnyttelse.

Vi har normalt et kraftoverskudd i Norge, men det vil raskt kunne spises opp med det som foreligger av planer for bruk i årene fremover. Når vi også er en del av et nordisk kraftmarked, og er knyttet til markedet både i kontinental-Europa og Storbritannia, kan vi heller ikke bare se på egen kraftbalanse.

Overgangen til grønn elektrisitetsproduksjon vil fortsette å være problematisk på kontinentet. I vårt naboland Sverige er batterifabrikken Northvolt allerede etablert. Ifølge Financial Times (FT) vil fabrikken bruke 1,5 prosent av Sveriges samlede elproduksjon. I tillegg står stålprodusenten LKAB foran en stor omlegging til grønn stålproduksjon og gruvedrift. Ifølge FT anslås LKAB da å ville bruke opptil en tredjedel av Sveriges samlede elproduksjon.

Effektene av en slik omlegging er ikke med i NVEs siste fremskrivninger av kraftbalansen i Norden.

Energi blir trolig dyrere i årene fremover enn det vi har vært vant til. Det har vært underkommunisert at det også gjelder grønn energi, ikke bare forurensende. Det er ingenting som heter billig vannkraft lenger. Det er et knapt gode som det gjelder å utnytte effektivt. Skal det bygges batterifabrikker i Norge, må kalkylene baseres på det.

Det norske arbeidsmarkedet kan være i ferd med å endres sammenlignet med slik det har vært de siste 20 årene. Da vi fant oljen og analyserte hvilke effekter det ville ha på norsk økonomi, var det bruken av oljeinntektene en så for seg ville bidra til de største endringene, (St.meld. 25 (1973-74).

Arbeidskraft ble ansett som en gitt størrelse som vokste langsomt ved fødselsoverskudd. Skulle noen næringer vokse, måtte andre reduseres. Bruken av oljeinntekter ville innebære en ekstra innsprøyting av kjøpekraft i økonomien. Det ville drive opp lønningene og skvise ut konkurranseutsatt industri for å gi plass til økt tjenesteproduksjon.

Oljeinntekter gjorde at vi heller kunne importere varer vi før produserte. Vi trengte ikke en så stor eksportindustri.

I stor grad gikk det slik, men i noe mindre grad enn det som ble beregnet tidlig på 1970-tallet. EØS-avtalen integrerte det norske arbeidsmarkedet i EUs, og etter tusenårsskiftet drev oljeboomen opp de norske reallønningene og styrket kronen, slik at vi ble en magnet for arbeidskraft som kom fra EU-land med lavere lønninger. Dermed kunne vi i noen grad kombinere høy oljepengebruk og stor vekst i tjenesteytende næringer, inklusive i offentlig sektor, med en fortsatt relativt betydelig industrisektor.

Stor tilgang på arbeidskraft utenfra bidro til at selv sterk vekst i bruken av oljepenger i liten grad slo ut i høyere inflasjon.

Lønnsforskjellene mellom Norge og landene vi henter arbeidskraft fra, er kraftig redusert de siste syv-åtte årene. De norske reallønningene har nesten stått stille, kronen er svekket med rundt 20 prosent, mens det har vært reallønnsøkninger og bedrede jobbmuligheter i de andre landene.

Da er det ikke overraskende at norske arbeidsgivere, inklusive helseforetak, strever med å lokke tilbake arbeidskraft som reiste hjem mens vi var mest nedstengt.

Stagnasjon og etter hvert nedgang i oljevirksomheten bidrar til at vår tiltrekningskraft på utenlandsk arbeidskraft svekkes. I Norge vil den arbeidsdyktige delen av befolkningen vokse lite, og etter hvert falle.

Trolig vil vi måtte tenke mer og mer som vi gjorde før oljeboomen i forrige tiår: Er det full sysselsetting, vil nye store statlige satsinger føre til lønnspress, inflasjon og renteoppgang, og til at noe annet vil reduseres.

Tjenestesektorens andel av økonomien vil nok fortsette å øke med velstandsutviklingen. Mer presist vet vi at helse- og omsorgssektoren vil måtte økes fordi befolkningen blir eldre. Eller skal statlig initierte og subsidierte industriprosjekter, som vil legge ytterligere press på strømprisene og gi eksportinntekter vi ikke trenger, prioriteres foran?

Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 24. januar 2022.

Mer om debatten

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Steinar Juel

Marked eller plandirektorat?

Professor Erling Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden i vannmagasinene bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked.
HandelØkonomiØkonomiske systemer
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø

Hvordan dekke arbeidskraftbehovet i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren har et stort arbeidskraftbehov i fremtiden, bl.a. på grunn av eldrebølgen. Dette behovet kan ikke dekkes av nyrekruttering – det finnes ikke arbeidskraft nok. Kan behovet dekkes på annen måte? Se video fra frokostmøtet med Steinar Holden, Nina Amble, Anne-Kari Bratten og Anders Folkestad.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Mathilde Fasting

Arbeidstidsavtaler i offentlig sektor

Denne rapporten har til hensikt å vise hvordan arbeidstidsavtalene for sentrale arbeidstakergrupper i offentlig sektor fungerer, hva som er utfordringene og hva som kan gjøres for å få til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Arbeidstavtalene som gjennomgås gjelder for lærere, politiet og helse- og omsorgsarbeidere.
ArbeidslivOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting
Torstein Ulserød

Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?

Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.
ArbeidslivVelferdsstaten
Publisert: 27. januar 2022
Arbeidsmarkedet Fornybar energi Kraftmarkedet Arbeidskraft Industri
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lege helse
Aslak Versto Storsletten

Folk (flest) bør betale mer for fastlegetjenester

Om helsevesenet skal være tilgjengelig for alle må ressurser brukes effektivt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
sosialistisk økonomi
Lars Peder Nordbakken

SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.
Økonomisk politikkSosialisme og sosialdemokratiØkonomiØkonomiske systemer
arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
regnestykker
Kristin ClemetMathilde Fasting

Bergs regnestykker hjelper ingen eiere

Selskapsskatten har gått ned, til gagn for ansatte og for utenlandske, offentlige og private norske eiere. De eneste som måtte betale for selskapsskattekuttet, er norske private eiere, med økt formues- og utbytteskatt.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
bedrift
Kristin ClemetMathilde Fasting

Skattene for norske, private eiere har økt

Når bedriftseiere må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, må de også betale utbytteskatt. Skatter må selvsagt ses i sammenheng.
FormuesskattSkatt og avgifter
Strømnett og strømpriser
Mats Kirkebirkeland

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.
Offentlig eierskapNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo