Arbeidsliv

I sin leder 31.10. kommenterer Klassekampen forslaget mitt i lys av den nylig avsluttede togstreiken. Men fremfor å skape klarhet illustrerer denne lederen mitt poeng. Kristin Clemet i Klassekampen.

I offentlig sektor er det lite å tape, både for dem som streiker og for virksomheten. Borgerne og skattebetalerne derimot, taper på alle fronter. Kristin Clemet i Aftenposten.

Partene i arbeidslivet har ikke gjort jobben sin. Kvinner som arbeider i sektoren, og som år etter år oppgir at de arbeider ufrivillig deltid, får enten akseptere at det er slik, eller så får de engasjere seg gjennom sine fagforeninger eller på sin arbeidsplass, og bidra til endring. Mathilde Fasting i Dagbladet Meninger.

"Franske fagforeninger kjemper for tiden innbitt mot at arbeidslovgivningen skal ligne mer på den vi har i sosialdemokratiske Norge," skriver Haakon Riekeles hos Minerva.

"«Gruppen over 60 år er like mangfoldig som andre aldersgrupper», avslutter Hjemle. Ja, derfor har det like liten mening å ha generelle aldersbestemte ordninger for de over 60, som det ville vært å ha hatt det for de mellom 50 og 60," skriver Steinar Juel i DN.

Sandes utfall mot skrivebordsarbeidere skal jeg forbigå uten nærmere kommentarer. Sikkerhetsargumentet bør imidlertid kommenteres. Torstein Ulserød svarer leder i fagforeningen Industri Energi, Leif Sande, i Stavanger Aftenblad.

Det er behov for å tenke nytt. Jeg er ikke interessert i å være målgruppe for en politikk basert på alderssegmentering. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Endring i reguleringen av arbeidstid er nesten alltid kontroversielt, og det er ingen yrkesgrupper som uten videre gir fra seg privilegier. Torstein Ulserød i Stavanger Aftenblad.

Kvinner velger, ifølge forskningen, trygghet fremfor karriere. Mathilde Fasting i Dagbladet.

Det at arbeidstidsutvalget ikke har gått langt nok i å foreslå endringer, fritar ikke regjeringen og lovgiver fra ansvaret de har for å sørge for at vi har arbeidstidsreguleringer som er gode nok for dagens og fremtidens arbeidsliv. Torstein Ulserød i Dagens Næringsliv.

"Arbeiderbevegelsen har i mange tiår brukt 1. mai til å kjempe for kortere arbeidsdager. Det har man oppnådd, men fremover må parolene ta høyde for at vi totalt sett er nødt til å arbeide mer," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Streiken i Norwegian rammet over 200.000 reisende og kostet samfunnet flere hundre millioner kroner. Dette på grunn av en konflikt mellom ulike særinteresser. Hvor rimelig er det?" Morten Kinander i Civita skriver i VG med professor Geir Woxholth, UiO.

"Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er ikke en like het potet som adgangen til midlertidige ansettelser. Heldigvis, for det er av stor betydning for et godt fungerende arbeidsliv at gjennomsnittsberegning av arbeidstid fungerer godt," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Torstein Ulserød svarer på Aftenpostens leder: "Hva skulle Eriksson ha gjort annerledes for å bygge tillit til en «part» som først jobbet iherdig, og brukte millionbeløp, på å forsøke å hindre at partiet hans kom i regjering, og som deretter nærmest erklærte krig mot Regjeringen fra dag én?"

"En lov der bestemmelser er vanskelige å fortolke, eller hvor mange bestemmelser må sees i sammenheng for å avgjøre hva som går an, er ikke en god lov for alle dem som kun har loven å støtte seg på i arbeidslivsspørsmål. Forslagene til endringer løser ikke de problemene. Den gir mer fleksibilitet, men ”forenklingen” gjenstår," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Regjeringen har fremmet forslag om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, bl.a. når det gjelder midlertidig arbeid, aldersgrenser og arbeidstid. Vil endringene gi oss et bedre og mer fleksibelt arbeidsliv, eller blir det bare verre og mer brutalt? Se video fra møtet med arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (FrP), nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken, og adm.dir. i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Se live streaming fra frokostmøtet her med statssekretær i Finansdepartementet, Paal Bjørnestad, konkurransedirektør og medlem av produktivitetskommisjonen, Christine Meyer, og byrådsleder i Bergen, Martin Smith-Sivertsen.

"NordMod er opptatt av at fagforeningsgraden og velferdsstaten er viktige for å få med arbeidslivet på de omstillingene som vil komme. Det kan det være mye i. Men det er også viktig å anerkjenne betydningen av en åpen økonomi med konkurranse og mangfold, hvis vi skal få til omstilling," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil dagens uforståelige forskjellsbehandling av ansatte i staten og ansatte i resten av arbeidslivet opprettholdes, og til dels forsterkes. Vi vil da få den paradoksale situasjonen at terskelen inn i arbeidslivet, særlig for ressurssvake grupper, trolig blir lavere i privat og kommunal sektor enn i staten," skriver Mathilde Fasting og Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Det er få forskjeller i lovgivningen av streik i privat og offentlig sektor, selv om de fungerer på ulike måter. I forhandlinger i privat sektor har begge parter noe å risikere, nemlig overskuddet, konkurransekraften og arbeidsplassene. Dette maner til en forholdsmessighet i bruk av virkemidlenes art og omfang. Denne forholdsmessigheten finner ikke sitt motstykke i det offentlige," skriver Morten Kinander i Dagens Næringsliv.

"Arbeidsmiljøloven er en vernelov som gir arbeidstakere sterke rettigheter overfor arbeidsgiver, og det vil loven fortsatt være, også dersom disse forslagene blir gjennomført. Det er forståelig at LO misliker forslagene. Men det er ikke sikkert at den aggressive og uforsonlige stilen LO og resten av venstresiden møter disse forslagene med, vil mobilisere noe folkelig opprør," skriver Torstein Ulserød på Aftenposten.no.

"Nå skjer det noe i Arbeids- og sosialdepartementet. I dag varsler arbeidsminister Robert Eriksson endringer i arbeidsmiljøloven. I Civita har vi lenge argumentert for flere av endringene som nå foreslås," blogger prosjektleder Mathilde Fasting.

"I motsetning til streik i privat sektor rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter. I tillegg har de nesten utelukkende i oppgave å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Kort sagt, streik i offentlig sektor ser ut til å være noe man gjør for å vise seg, på bekostning av vanlige folk som ikke har noe med konflikten å gjøre. Er det greit?" Morten Kinander skriver i Aftenposten.

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål.

"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.

"Den nye analysen SSB-forsker Erling Holmøy presenterte i går legger til grunn en nullvekst i kvaliteten på offentlige tjenester. Holmøy la til i Ekko i dag at det ikke var realistisk, og dermed er jeg sikker på at skatteberegninger som legger inn kvalitetsvekst vil gi en skatteregning som er større enn hva vi er villige til å betale," skriver Mathilde Fasting om Brennpunkt-dokumentaren om kortere arbeidstid.

"Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Forslaget om en moderat endring av reglene om midlertidige ansettelser er langt fra noe eksempel på brutal høyrepolitikk. Det er tvert imot en reform som er bra for omtrent alle parter. Men regjeringen kan likevel komme til å tape debatten hvis den fortsetter å la hensynet til en ”ryddig prosess” gå foran en troverdig og helhjertet argumentasjon for reform," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får "møkkajobbene" nordmenn ikke vil ha. Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det kommende tiåret blir viktig for å øke bærekraften i velferdsstaten. Uten endringer vil statsbudsjettet gå med store underskudd fra 2025. Effektiviteten i offentlig sektor må økes. Det må være lederne, ikke hver enkelt lærer, som først og fremst må svare for tidsbruk og effektivitet," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"I fremtiden må vi jobbe lenger. Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og det blir færre som jobber i forhold til antall pensjonister de nærmeste tiårene. De gode nyhetene er at det blir flere i de eldre årskullene i yrkeslivet også. Derfor blir jeg overrasket når jeg hører historier om hvor vanskelig det er å bytte jobb etter at man er fylt 50," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Ulserød og Kinander skriver om dommen om skipsverftene: "argumentasjonen bærer preg av at man har tatt stilling til en modell, som er så sedimentert og uangripelig at enhver modifisering vil være et angrep på norsk ”offentlig orden”. Men står det til troende at dersom utenlandske arbeidstakere ikke får dekket utgifter, vil vi åpne for ”sosial dumping” til en slik grad at samfunnet nærmest vil bryte sammen?"