Arbeidsliv

The future of work: a policy perspective for the post-pandemic world

I dette essayet, som er skrevet på engelsk, utforsker Guy Kiddey, som blant annet skriver for The Economist, løsninger for fremtidens fagorganisering, for utdanning og for velferdspolitikken. Når grunninntekten er sikret, læringen skjer mer dynamisk og lokalsamfunnene har funnet en ny rolle, vil vi lettere kunne nå våre høyeste mål, både som enkeltpersoner og som samfunn.

Guy Kiddey

Publisert: 26. april 2021

Koronakrisen kunne vært en god anledning til å rydde opp i den økonomiske politikken i mange land. Men myndighetene har i stedet forsøkt å fryse strukturene som de var da krisen rammet.

Det kan forsterke de økonomiske forskjellene og gjøre at utdøende industrier overlever lengre enn de ellers ville gjort. Manglende omstilling vil på sikt gi store kostnader både for innbyggere og myndigheter.

Det er ikke for sent å revurdere politikken, mens pandemien forhåpentlig ebber ut. Ideene om en garantiinntekt kan videreforedles og danne grunnlag for velferdspolitikken. En borgerlønn for dem som trenger det mest kan skape rom for økonomisk endring og sosial fornyelse i møte med automatiseringen.

Når dette sikkerhetsnettet er på plass, kan vi se på fremtidens arbeidsliv. Det handler ikke bare om å skape nye arbeidsplasser i nye virksomheter. Det må også handle om å skape rettferdige, velstående og gode samfunn, med bedre representasjon, robuste rettigheter og personlig ansvar.

I dette essayet, som er skrevet på engelsk, utforsker Guy Kiddey, som blant annet skriver for The Economist og har stilt til valg i Storbritannia, løsninger for fremtidens fagorganisering, for utdanning og for velferdspolitikken. Når grunninntekten er sikret, læringen skjer mer dynamisk og lokalsamfunnene har funnet en ny rolle, vil vi lettere kunne nå våre høyeste mål, både som enkeltpersoner og som samfunn.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.

ArbeidslivArbeid og sysselsetting

Torstein Ulserød

Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?

Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.

ArbeidslivVelferdsstaten

Hege Moen

Garantiinntekt – En to-trinns velferdsmodell og forslag til ny velferdsløsning

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. En garantiinntekt vil forenkle systemet og bidra til at mennesker som trenger det, vil få lettere tilgang til hjelp. 

VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting

Eivind FjeldstadSigrun Marie Moss

Ingen utvikling uten jobbskaping – hvorfor vi trenger mer «næringsfremvikling» i Afrika

Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

Bistand og utviklingHandelNæringspolitikkArbeid og sysselsetting

Haakon Riekeles

Hvor mye mer må vi jobbe i fremtiden, og hvordan skal vi få det til?

For at velferdsstaten skal være bærekraftig, trengs tiltak som øker arbeidsinnsatsen i brede grupper av befolkningen, og særlig tiltak som øker antall arbeidede timer blant personer som allerede er i arbeid. Dagens tiltak rettet mot enkeltgrupper utenfor arbeidsmarkedet, er ikke tilstrekkelige.

Offentlige utgifterØkonomiVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting

Jan Erik Grindheim

Vil et europeisk arbeidslivsbyrå styrke EUs indre marked?

I dette notatet ser vi nærmere på hvilke oppgaver det nye arbeidslivsbyrået skal ha, hvordan ansvaret for EUs politikk på arbeidslivsområdet må balanseres mot de enkelte medlemsstatenes politikk, og den norske politiske debatten om byrået.

ArbeidslivEU og EØSArbeid og sysselsetting