Fagforening

Publisert: 4. januar 2018

Hva er en fagforening?

En fagforening er en organisasjon arbeidstakere kan velge å melde seg inn i, og som skal ivareta medlemmenes felles interesser. Fagforeningene kan fremme krav om blant annet tariffavtale overfor arbeidsgiverne. Medlemmene blir bundet av avtalene mellom fagforeningene og arbeidsgiverne.

Fagforeningenes viktigste virkemiddel er streik og trussel om streik. En streik vil gå ut over produksjonen og dermed arbeidsgivere og eiere. Men de fleste uenigheter blir i Norge løst uten denne typen maktmidler.

Et viktig liberalt prinsipp er organisasjonsfriheten, som innebærer at mennesker skal kunne gå inn i de sammenslutningene de selv ønsker og fremme de krav de vil.

Trapartssamarbeidet

I Norge har man også funnet en samarbeidsform mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndighetene som gjør at fagforeningenes makt balanseres av tilsvarende makt hos arbeidsgivere og myndighetene. Dermed møtes de ulike interessene, og det skapes grobunn for å inngå kompromisser der flere hensyn tilfredsstilles. Dette kalles gjerne trepartssamarbeidet.

Samtidig kritiseres fagforeninger for å prioritere egne medlemmers interesser foran bredere samfunnsinteresser. Det kan for eksempel være at man prioriterer vilkårene for de som allerede er ansatt, fremfor interessene til de som står helt utenfor arbeidslivet.

Fagforeningenes interesser står også mot kontraktsfriheten og næringsfriheten. Disse prinsippene tilsier at også arbeidstakere skal kunne inngå de avtaler de ønsker. Dermed kan det være konflikt mellom fagforeningens ønske om å gjøre sine avtaler gjeldende for alle, og noen arbeidstakeres ønske om andre avtaler.

Gjennom historien har LO, Landsorganisasjonen, vært den dominerende hovedorganisasjonen i Norge. De siste tiårene er det kommet til flere store organisasjoner, men LO er fortsatt den klart største. Den totale organisasjonsgraden i Norge, dvs. andelen av alle landets arbeidstakere som er fagorganisert, har gått ned i senere år. Samme tendens finner man også i mange andre land.

Artikkelen er sist oppdatert 2.6.2022.

videre lesning

Steinar Juel

Trepartssamarbeidet på det verste og beste

Trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden, har endret seg mye i løpet av årene. I dette notatet sees det på hvordan det har fungert og utviklet seg på to områder, lønnsdannelsen og sykelønnsordningen.

ArbeidslivTrygder og pensjonerDen nordiske modellenArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Hvorfor synker oppslutningen om fagforeningene?

«Det synes ikke lenger å være attraktivt nok å være med i en kollektiv bevegelse bare for å støtte en bedring av arbeidsforholdene generelt», skriver Steinar Juel

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!

ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef

Relatert

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.

InternasjonaltØkonomiske systemer

Sportsvasking

Sportsvasking beskriver at en stat bruker idrett til å avlede oppmerksomhet fra menneskerettighetsbrudd eller andre forhold som den ikke ønsker oppmerksomhet om

MenneskerettigheterInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi