Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Fagforening

Publisert: 4. januar 2018

fagforening

Hva er en fagforening?

En fagforening er en organisasjon arbeidstakere kan velge å melde seg inn i, og som skal ivareta medlemmenes felles interesser. Fagforeningene kan fremme krav om blant annet tariffavtale overfor arbeidsgiverne. Medlemmene blir bundet av avtalene mellom fagforeningene og arbeidsgiverne.

Fagforeningenes viktigste virkemiddel er streik og trussel om streik. En streik vil gå ut over produksjonen og dermed arbeidsgivere og eiere. Men de fleste uenigheter blir i Norge løst uten denne typen maktmidler.

Et viktig liberalt prinsipp er organisasjonsfriheten, som innebærer at mennesker skal kunne gå inn i de sammenslutningene de selv ønsker og fremme de krav de vil.

Trapartssamarbeidet

I Norge har man også funnet en samarbeidsform mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndighetene som gjør at fagforeningenes makt balanseres av tilsvarende makt hos arbeidsgivere og myndighetene. Dermed møtes de ulike interessene, og det skapes grobunn for å inngå kompromisser der flere hensyn tilfredsstilles. Dette kalles gjerne trepartssamarbeidet.

Samtidig kritiseres fagforeninger for å prioritere egne medlemmers interesser foran bredere samfunnsinteresser. Det kan for eksempel være at man prioriterer vilkårene for de som allerede er ansatt, fremfor interessene til de som står helt utenfor arbeidslivet.

Fagforeningenes interesser står også mot kontraktsfriheten og næringsfriheten. Disse prinsippene tilsier at også arbeidstakere skal kunne inngå de avtaler de ønsker. Dermed kan det være konflikt mellom fagforeningens ønske om å gjøre sine avtaler gjeldende for alle, og noen arbeidstakeres ønske om andre avtaler.

Gjennom historien har LO, Landsorganisasjonen, vært den dominerende hovedorganisasjonen i Norge. De siste tiårene er det kommet til flere store organisasjoner, men LO er fortsatt den klart største. Den totale organisasjonsgraden i Norge, dvs. andelen av alle landets arbeidstakere som er fagorganisert, har gått ned i senere år. Samme tendens finner man også i mange andre land.

 

Artikkelen er sist oppdatert 2.6.2022.

 

videre lesning

Steinar Juel

Trepartssamarbeidet på det verste og beste

Trepartssamarbeidet, samarbeidet mellom regjeringen og hovedsammenslutningene på arbeidstager- og arbeidsgiversiden, har endret seg mye i løpet av årene. I dette notatet sees det på hvordan det har fungert og utviklet seg på to områder, lønnsdannelsen og sykelønnsordningen.
ArbeidslivTrygder og pensjonerDen nordiske modellenArbeid og sysselsetting
penger, skatt, formuesskatt, arbeid
Steinar Juel

Hvorfor synker oppslutningen om fagforeningene?

«Det synes ikke lenger å være attraktivt nok å være med i en kollektiv bevegelse bare for å støtte en bedring av arbeidsforholdene generelt», skriver Steinar Juel
ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting
Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!
ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 2. juni 2022
Arbeidsmarkedet Fagforeninger
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Norsk domstol myndighetene

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Europaparlamentet EU

Partifamilier

En partifamilie er en gruppe partier som ligner hverandre og har slektskap på tvers av landegrenser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo