Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
netthat
Demokrati og rettigheter

Nei, MDG. Forebygging av hatefulle ytringer er ikke ansvaret til PST

Forebygging starter i skolen, men de færreste elever opplever klasserommet som et sted for diskusjon. Det må gjøres noe med.

Oda Oline Omdal

Publisert: 9. februar 2023

MDG legger i disse tider frem et forslag i Stortinget om at PST skal få utvidet mandat til å følge opp hets og hatytringer i samfunnsdebatten og iverksette sikkerhetstiltak for samfunnsdebattanter, ungdomspolitikere og lokalpolitikere.

I dag har PST bare mandat til å beskytte nasjonale myndighetspersoner. Det er viktig at vi tar tak i problemene med hets og hatytringer i samfunnsdebatten, men vi bør starte med forebygging i skolen.

Mennesker i alle aldersgrupper kan kjenne på frykten for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken, eller generelt ytre sine meninger. Det er et demokratisk problem at samfunnsdebattanter opplever hets.

Likevel bør ikke frykten overdrives. For de aller fleste er det å delta i samfunnsdebatten veldig givende.

Problemet med dagens skole

Hatprat og netthets er en reell utfordring for demokratiet og ytringsfriheten, og vi taper perspektiver og mister engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre.

Å være uenig og diskutere er like viktig som å akseptere at noen er annerledes, eller tenker på en annen måte. Selv om ytringsfrihet i dag er et sentralt tema i skolen, konkluderteUngdommens ytringsfrihetsråd i 2021 med at de færreste elever opplever klasserommet som et sted for diskusjon.

Skolen bør være et sted for dette, fordi dette blant annet gir mulighet til å gjøre seg opp og få utfordret egne meninger, uten foreldres innblanding. Det er en verdi i seg selv at skolen skal lære barn og unge selvstendig tenkning.

Forebyggingen av hatefulle ytringer starter i hjemmet og i klasserommet. Man kan gjerne hente inn politiet for å snakke om netthets og fornuftig bruk av internett. Skolene kan blant annet arbeide med å senke terskelen for å ytre seg i plenum.

Klasserommet både bør og skal være et trygt uenighetsfellesskap. Dette starter med at lærerne må engasjere elevene. Å legge opp til refleksjon og debatt er grunnleggende for at klasserommet skal oppleves som et trygt sted å dele meningene sine.

I tillegg er det svært viktig at man lærer å argumentere mot meningsmotstandere på en saklig måte. Vi skal tross alt leve sammen.

Aksept av risiko

Skolene kan også bruke debatter aktivt i undervisningen. Det kan ta form av både muntlige debatter og retoriske tekster. Med dette følger også opplæring i kildekritikk, noe som kan være med på å forebygge falske nyheter og konspirasjonsteorier.

På den måten lærer de unge å reflektere over egne tanker og meninger, samtidig som de tar del i et uenighetsfellesskap der de utfordres under trygge rammer.

Skolen har et viktig ansvar for å sørge for at det er et rom for ulike synspunkter og meninger. Selv om det er et problem at flere skremmes bort fra samfunnsdebatten som en konsekvens av hets og hatefulle ytringer, bør man starte med å se på årsakene.

Vi må akseptere litt risiko for å ha et fritt samfunn.

Innlegget er publisert i Subjekt 7.2.2023. Se også:

Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?

les notatet
Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer
Publisert: 9. februar 2023
Retorikk Samfunnsdebatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eirik Løkke

Bedre grunner for å slå sammen lokalvalg og stortingsvalg

Eirik Løkke svarer på Adresseavisens lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Eirik Løkke

Felles dato for stortings- og lokalvalg har flere fordeler enn ulemper

Eirik Løkke svarer Avisa Nordlands lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn
AI forsvare demokratiet
Bård Larsen

Verdikampen mot det autoritære

Jo lenger ut fra det politiske sentrum vi beveger oss, desto mindre er entusiasmen for, og støtten til, ukrainerne.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter
demonstrasjon, protest
Torkel Brekke

Hvorfor er det så få importerte konflikter i Norge?

Har samfunnet vårt en sikkerhetsventil som tar luften ut av potensielt dødelige konflikter? Hvilken betydning har i så fall det for våre debatter om for eksempel ytringsfrihet?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
hender som sammenligner penger, ulikhet
Skjalg Stokke Hougen

Partienes finansiering er ute av balanse

Sannheten er at pengegaloppen er et resultat av den ressursmessige skjevfordelingen som LOs pengebidrag fører til.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo