Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Islam
Demokrati og rettigheter

Ytringsfriheten og verdien av krenkelser

PST-sjefens advarsler om at ekstreme islamister kan begå terror hvis de blir provosert bør ikke få oss til å innskrenke retten til frimodige ytringer. Snarere tvert imot.

Eirik Løkke

Publisert: 18. februar 2023

I diverse intervjuer på mandag uttrykte PST-sjef Beate Gangås bekymring for at ekstreme islamister i 2023 vil begå terrorhandlinger, dersom de blir «provosert». PST-sjefen har åpenbart rett i at det å benytte seg av ytringsfriheten, inkludert det å brenne en bok, kan provosere personer og grupper. Spørsmålet er hvilke implikasjoner dette har for samfunnet. Skal trusler om vold bidra til å undertrykke ytringsfriheten? 

Bare for å understreke; dette er ikke en kritikk av Beate Gangås. PST-sjefen forsøker etter beste evne å forklare verden slik den er, ikke hvordan hun skulle ønske den var. Og slik verden engang er, så er det hovedsakelig muslimer – ikke jøder eller kristne – som har et problematisk forhold til ytringsfriheten, hvilket altfor ofte har materialisert seg i terrorhandlinger. Eksemplene er etter hvert mange. Charlie Hebdo, Jyllandsposten – og nå sist Salman Rushdie. For ikke å glemme truslene mot Ayaan Hirsi Ali, som har levd med sikkerhetsvakter 24 timer i døgnet for å kritisere islam. 

Dersom vi ser utviklingen fra Khomeinis fatwa mot Rushdie i 1989, til karikaturstriden, angrepet på Charlie Hebdo og siste runde med koranbrenninger, er jeg usikker på om vi i Vesten har lært noe av konflikten. Kanskje har vi til og med tatt feil lærdommer. Utviklingen ser ut til å bevege seg i feil retning, hvor borgerne er mer tilbøyelige til å forby ytringer som oppleves provoserende for muslimer, og samtidig innebærer risiko jf. en nylig meningsmåling i Nettavisen om tema. 

Nyhetslederen i Vårt Land, Kjell Kvamme, er i så måte en representant for dem som vil forby provoserende ytringer (?). I en kommentar (11/2) hevdet han at «Koranbrennerne utnytter fellesskapet grovt når de hevder sin ytringsfrihet. Det får være grenser». For Kvamme er det Paludan og SIAN som er problemet. Gjennom provoserende handlinger risikerer de friheten til borgerne. Dyrt blir det jo også, når politiet må bruke ressurser på å beskytte disse provokatørene. Imidlertid snur Kvamme ytringsfriheten på hodet, ved å angripe dem som ytrer seg, fremfor islamistene som reagerer med vold, og Kvamme er langt fra alene.

Selvsagt har ikke Paludan, SIAN eller andre en automatisk rett til å brenne koran hvor som helst og når som helst. 

Denne type politiske ytringer i offentligheten må (og bør) avklares med politiet, både av logistikk- og sikkerhetshensyn – og kanskje også andre hensyn. Men summa summarum dreier dette seg ikke om ytringene fra Paludan og SIAN, men om potensielt voldelige reaksjoner på ytringene. I så måte er jeg fristet til å konkludere med at PST-sjefens advarsler gjør det ekstra viktig å tillate frimodige ytringer. For inntil muslimene aksepterer prinsippet om at ytringer kun kan møtes med ytringer, har faktisk denne type provokasjoner og krenkelser en selvstendig verdi. De eneste som kan endre dette, er muslimene selv.

Innlegget er publisert i Minerva 16.2.2023.

Ytringsfrihet

se samlesiden
Unge, samfunnsdebatt, ytringsfrihet, unge stemmer
Publisert: 17. februar 2023
Islam Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Regjeringen Solberg
Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
demonstrasjon, protest
Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo