Forebygging av hatefulle ytringer starter i skolen, ikke med PST

Selv om det er et problem at flere skremmes bort fra samfunnsdebatten som en konsekvens av hets og hatefulle ytringer, bør man starte med å se på årsakene.

Oda Oline Omdal

Publisert: 14. februar 2023

MDG foreslo nylig i Stortinget at PST skal få utvidet mandat til å følge opp hets og hatytringer i samfunnsdebatten og iverksette sikkerhetstiltak for samfunnsdebattanter, ungdomspolitikere og lokalpolitikere. I dag har PST bare mandat til å beskytte nasjonale myndighetspersoner. Det er viktig at vi tar tak i problemene med hets og hatytringer i samfunnsdebatten, men vi bør starte med forebygging i skolen.

Mennesker i alle aldersgrupper kan kjenne på frykten for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken, eller generelt ytre sine meninger. Det er et demokratisk problem at samfunnsdebattanter opplever hets. Likevel bør ikke frykten overdrives, for de aller fleste er det å delta i samfunnsdebatten veldig givende.

Skolen bør være et sted for diskusjon

Hatprat og netthets er en reell utfordring for demokratiet og ytringsfriheten, og vi som samfunn taper perspektiver og mister engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre. Å være uenig og diskutere er like viktig som å akseptere at noen er annerledes, eller tenker på en annen måte.

Selv om ytringsfrihet er et sentralt tema i skolen i dag, konkluderte Ungdommens ytringsfrihetsråd i 2021 med at de færreste elever opplever klasserommet som et sted for diskusjon. Skolen bør være et sted for dette, fordi det blant annet er en mulighet til å gjøre seg opp og få utfordret egne meninger, uten foreldres innblanding. Det er en verdi i seg selv at skolen skal lære barn og unge selvstendig tenkning.

Forebyggingen av hatefulle ytringer starter i hjemmet og i klasserommet. Man kan gjerne hente inn politiet for å snakke om netthets og fornuftig bruk av internett. Skolene kan blant annet arbeide med å senke terskelen for å ytre seg i plenum. Klasserommet både bør og skal være et trygt uenighetsfellesskap. Dette starter med at lærerne må engasjere elevene. Å legge opp til refleksjon og debatt er grunnleggende for at klasserommet skal oppleves som et trygt sted å dele meningene sine. I tillegg er det svært viktig at man lærer å argumentere mot meningsmotstandere på en saklig måte. Vi skal tross alt leve sammen.

Lærerikt uenighetsfellesskap

Skolene kan også bruke debatter aktivt i undervisningen. Det kan ta form av både muntlige debatter og retoriske tekster. Med dette følger også opplæring i kildekritikk, noe som kan være med på å forebygge «fake news» og konspirasjonsteorier. På den måten lærer de unge å reflektere over egne tanker og meninger, samtidig som de tar del i et uenighetsfellesskap der de utfordres under trygge rammer.

Skolen har et viktig ansvar for å sørge for at det er et rom for ulike synspunkt og meninger. Selv om det er et problem at flere skremmes bort fra samfunnsdebatten som en konsekvens av hets og hatefulle ytringer, bør man starte med å se på årsakene. Vi må akseptere litt risiko for å ha et fritt samfunn.

Innlegget er publisert i Vårt Land 12.2.23.