Den progressive identitetspolitikken
I et interessant innlegg i Fædrelandsvennen (28.10) skriver professor Tor Inge Harbo om hvordan det liberale demokratiet trues av både venstre- og høyresiden.
Publisert: 3. november 2022
Harbo har rett i at det liberale demokratiet er under press fra flere kanter. Men det er litt vanskelig å følge Harbo hele veien.
Det blir spesielt vanskelig når han hevder at progressiv identitetspolitikk, eller det mange kaller wokeisme, utgjør en like stor trussel som radikal høyrepopulisme, samt at dette er underkommunisert i den norske debatten.
Etter mitt syn konstruerer til en viss grad Harbo motsetninger. Det er heller ikke slik at progressiv identitetspolitikk er en like stor trussel som høyrenasjonalisme.
Harbo avlegger Civita en visitt. Vi er blant dem som har gått hardt ut mot «USAs Donald Trump og Ungarns Viktor Orban spesielt og den populistiske høyresiden generelt», skriver han. Det stemmer. Men vi har flere tanker i hodet på samme tid.
Kollega Eirik Løkke har skrevet en rekke kronikker om identitetspolitikkens feller og utfordringer i et liberalt demokrati. Lars Kolbeinstveit har skrevet mye kritisk om multikulturalisme. Selv har jeg blant annet skrevet en liten bok som er et oppgjør med identitetspolitikk.
Likevel er det et spørsmål om hvor vi nå finner balansepunktet. Eller som den amerikanske, republikanske skribenten og humoristen PJ O’Rourke sa da han ville stemme på Demokratene foran valget i 2016: Demokratene tar feil om alt, men de tar feil innenfor normale parametere.
Mens den progressive identitetspolitikken er en plage for universiteter og i den offentlige debatten, går den nasjonalkonservative populismen inn i institusjoner og rettsstat og legger beslag på dem, slik vi ser blant annet i Polen og Ungarn. Det er ikke venstresiden som er mest tilbøyelig til å unnskylde Putin, men ytre høyre. Ytre høyre har i langt større grad enn ytre venstre mottatt pengestøtte fra Kreml. Det var Matteo Salvini som troppet opp på Den røde plass med Putin-t-skjorte, ikke representanter fra woke-rørsla.
Hvis vi ser til USA, blir det å sidestille de progressive med MAGA (Make America Great Again) temmelig asymmetrisk. Det var ikke tilhengere av kritisk raseteori som gikk til angrep på Capitol Hill. I det forestående mellomvalget kan republikanerne, som er fullstendig underlagt Trump og Den store løgnen, vinne begge kamrene. Støtten til Ukraina kan i verste fall opphøre. Da snakker vi om en grunnleggende sivilisatorisk utfordring, et historisk vippepunkt, som vil ramme oss alle.
Deler av den progressive identitetspolitikken har noen urovekkende og potensielt farlige trekk. Vi bør være på den ballen. Men det er også viktig å huske at den nasjonalkonservative «vekkelsesbølgen» som hjemsøker vår del av verden, i aller høyeste grad også er identitetspolitikk.
Det er også en fin balansegang mellom kritikk av wokeismen og det å gå i en annen felle, nemlig å overdrive dens betydning. Slik sett er den progressive identitetspolitikken på sitt farligste når den blåses opp til nyttig ammunisjon i ytre høyres angrep på det liberale demokratiet.
Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 1.11.2022.
Relatert
Faktisk helt feil om valget i Oslo
Bedre grunner for å slå sammen lokalvalg og stortingsvalg
Felles dato for stortings- og lokalvalg har flere fordeler enn ulemper
Penger og politikk: LO går over streken
Verdikampen mot det autoritære
