Ideer

Civita gjør flere ting for å motvirke rasisme

I alle tilfeller mener jeg at det absolutt viktigste for å motvirke rasisme er å utvikle et mer liberalt samfunn, hvor mantraet til Martin Luther King om ikke å dømme folk på bakgrunn av rase, men å bedømme folk på bakgrunn av deres karakter, kultiveres i kulturen og blant borgerne.

Eirik Løkke

Publisert: 11. juli 2021

I Vårt Land (30. juni) hevder Grønn Ungdoms Hulda Holtvedt at høyresiden, herunder undertegnede, er for lite aktiv i kampen mot rasisme.

Dette baserer hun blant annet på at hun ikke finner noe om antirasisme på Civitas nettside. Videre mener hun at vi (og jeg) er for opptatt av woke-bevegelsen og for lite opptatt av de som rammes av hets.

Jeg føler meg i liten grad truffet av kritikken. La meg forklare hvorfor.

Først om woke-bevegelsen: Denne debatten er særlig relevant i USA, men den siste tids strid omkring ytringsfrihetskommisjonen illustrerer det mange av oss lenge har fryktet: Identitetspolitikken er på full fart inn i norsk offentlighet, og dens fremste representanter markerer seg med en illiberal og anti-demokratisk tankegang. Som redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, skrev i en kommentar, finnes det nå knapt grenser for beskyldninger om å tilhøre «ytre høyre», noe som også legger begrensninger på den offentlige debatten. I USA bedriver woke-bevegelsen et målrettet angrep på det liberale samfunn gjennom konsepter som «kritisk raseteori», som hevder at rasismen er innvevd i institusjonene – og at hvite er nødt til å ta innover seg sin iboende rasisme. Og skulle man forsiktig benekte at man er rasist, så er benektelsen i seg selv et uttrykk for rasisme. For woke-bevegelsen er det aller meste rasisme – og de aller fleste rasister. Afro-amerikanske John McWorther har karakterisert denne type aktivisme for religion, i og med at den bygger på dogmer som ikke er åpen for debatt. Det er på denne bakgrunn jeg har hevdet at woke-bevegelsen representerer en trussel mot det liberale samfunn.

Det å være kritisk til wokeness er ikke ensbetydende med å omfavne rasisme, noe også Holtvedt påpeker. For egen del har jeg ikke dårlig samvittighet – selv om vi alle kan bli bedre. Engasjement Jeg har engasjert meg i debatten om hvordan vi kan bekjempe rasisme på ulike plattformer og i ulike roller. Som USA-kommentator har jeg vært veldig tydelig på Trumps åpenbare rasisme. Som vert for Civitas podcast, Liberal Halvtime, har jeg dedikert mange episoder til utfordringer knyttet til hets og rasisme – blant annet har talspersonen i Grønn Ungdom selv vært gjest. Disse oppslagene hadde Hulda Holtvedt funnet på Civitas hjemmeside, om hun hadde gjort et litt bedre søk.

Det er riktig at verken jeg eller andre kolleger i Civita har publisert et antirasistisk manifest – simpelthen fordi vi sjelden eller aldri publiserer manifester. Ikke desto mindre tenker jeg at det er flere ting vi kan gjøre for å motvirke rasisme og sikre mer mangfold: For det første, må man bruke mer ressurser på å bekjempe rasistiske, voldelige grupperinger. Det må også innføres strengere straffer for trusler på nett. Det bør også være mulig å sende anonyme jobbsøknader. Og i de tilfeller hvor søkere bedømmes som likt kvalifisert, gir det mening å velge en kandidat med minoritetsbakgrunn. Det vil være en overdrivelse å hevde at vi i Vesten har avskaffet rasisme, men jeg våger påstanden om at dagens vestlige samfunn er de minst rasistiske i menneskets historie.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 9.7.21.