Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Ytringsansvar er vanskelig

I diskusjonen om ytringsansvar må vi skille mellom å oppfordre til vold, og å uttrykke uenighet ved bruk av vold.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 3. september 2022

I Ytringsfrihetskommisjonens rapport blir ytringsansvar drøftet. Kommisjonen har rett i at begrepet blir brukt på ulike måter. De innbyr samtidig til en diskusjon om begrepet. I en fotnote på side 99 brukes et innlegg jeg skrev i Aftenposten, som et eksempel i debatten om ytringsansvar. I det opprinnelige innlegget kritiseres feilplassert ansvar og misforståtte tolkninger av hva toleranse betyr. Når noen blir så rasende at de tyr til vold, ødeleggelse eller trusler, som svar på ytringer, kan ikke de som opprinnelig bare ytret seg holdes ansvarlig. De som trykker karikaturer, er ikke intolerante. De mangler ikke ytringsansvar. Det er de som ikke tåler karikaturer eller annen kritikk og svarer med vold som er uansvarlige og intolerante.

Om noen sier min religion er noe tøv og at det jeg holder hellig er latterlig kan jeg ikke svare med vold. Selvfølgelig. Jeg må tåle. Man kan kanskje hevde at de som kritiserer eller karikerer er ufølsomme og slik sett ikke tar ytringsansvar, men i det jeg svarer med vold har vi en helt annen diskusjon.

Forskjellen på å oppfordre til vold, og å svare med vold kommer ikke nødvendigvis helt frem når kommisjonen skriver:

«Betyr ytringsansvar for eksempel at man har et medansvar for voldelige handlinger begått av en person som har blitt inspirert av noe man selv har ytret på en blogg eller lignende? Har man medansvar dersom man tegner en karikaturtegning som enkelte kan bli så provoserte av at de går til fysisk angrep på noe eller noen på grunn av den? Dette er ytterpunkter i tolkninger av ytringsansvarsbegrepet som har vært mye diskutert de siste årene.»

De to spørsmålene over representerer helt forskjellige tilnærminger til ytringsansvar – ikke to ytterpunkter i hver sin ende. Det første spørsmålet kan være relevant. Det andre bidrar snarere til forvirring enn oppklaring. Ytterpunktene i diskusjonen om ytringsansvar dreier seg om noe annet. Det ene ytterpunktet vil si at mild kritikk av f.eks. muslimer er uansvarlig fordi noen kan bli motivert til å ty til vold eller rasisme mot muslimer. Det andre ytterpunktet vil si at du kan snakke sterkt nedsettende og nærmest hatefullt om en gruppe uten at du skal stilles til ansvar for handlinger fra andre som eventuelt drar det lenger og tyr til vold mot gruppen. Vi som er liberale og forsvarer ytringsfrihet vil lene oss mot det siste ytterpunktet. Men ikke grenseløst. Rene oppfordringer til vold er ikke legitime ytringer. Kommisjonen er inne på det samme: «Det er forskjell på ord og handling. Samtidig er det åpenbart en sammenheng mellom ord og handling. Ord betyr noe. Ord kan forandre verden til det bedre, og ord kan skade gjennom å såre, nedverdige eller i ytterste konsekvens oppfordre til vold og overgrep.»

Men ideen om karikaturtegneres medansvar dreier seg ikke om ytterpunkter i synet på ytringsansvar. De som snakker om ytringsansvar i denne sammenhengen frykter ikke at Flemming Rose, Salman Rushdie eller andre motiverer høyreekstreme til å ty til vold mot muslimer. De frykter forståelig nok voldelige svar på legitime ytringer. Men istedenfor å innrømme frykten, og kreve stans av vold og en sterk liberal stat, benyttes upresise begreper om ytringsansvar. På sitt verste brunbeises harmløse ytringer og karikaturer. Alex Iversen skrev nylig svært godt om hvor galt det går når liberale og åpne samfunn roter seg vekk i slike feiltolkninger av ytringsansvar, ofte uttrykt som «ytringsfrihet, men…». Han kaller det utilgivelig naivt. 

Iversen og andre som protesterer, forsvarer ytringsfrihet og en åpen ytringskultur – noe som er helt fundamentalt for det liberale demokratiet. De tar ytringsansvar ved å diskutere fremfor å slå.

Innlegget er publisert i Minerva 1.9.2022.

Publisert: 3. september 2022
Ytringsfrihet Vold
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

fotball
Henrik Lerstøl Bjørøen

Har vi sett regnbueflagg og sharia-lover i skjønn forening i Qatar-VM?

Mens vi snakket om boikott av fotball-VM og Fifa-protest i nord, hadde resten av verden øynene på ballen.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
demokrati
Eirik Løkke

Året da demokratiet slo tilbake!

Hva har amerikanske velgere, iranske kvinner og det ukrainske militæret til felles? De har på ulikt vis brukt året på å fremme liberale og demokratiske verdier.
DemokratiDemokrati og rettigheter
likestilling
Kristin Clemet

Hvorfor er det greit med bare 17 prosent menn i Forskningsrådets ledelse?

De store likestillingsutfordringene i Norge befinner seg ikke i privat sektor, men i offentlig sektor.
Likestilling og feminismeNæringsliv
styrerom
Mathilde Fasting

De gjør mer av det som ikke virker

Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i aksjeselskapenes styrer.
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
ukraina våpen tanks
Mats Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er fortsatt Europas fremste forsvarere

Men EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, har endelig fått opp farten. Likevel ser man en tydelig arbeidsfordeling mellom EU og USA i Ukraina-krigen.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Nicolae Ceaușescu
Bård Larsen

En julefortelling

Julen 1989 lærte Nicolae Ceaușescu at en diktators fall ikke alltid er en rosenrød fortelling. Vladimir Putins endelikt kommer neppe til jul i 2022, men kan han falle i nær fremtid?
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo