Institusjoner og forvaltning

"Problemet med informasjonsvideoen er ikke at den er et unikt tilfelle av propaganda fra et departement. Problemet er at den er et symptom på en utvisking av skillet mellom departementenes viktige informasjonsarbeid og ren politisk kommunikasjon," skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.

"Det er litt merkelig hvordan Hernes og andre som er opptatt av offentlig sektors fortrinn, kan være så voldsomt indignert over ansvarskulturen i næringslivet, der ledere faktisk ganske ofte blir holdt ansvarlige, samtidig som de ser ut til å leve godt med en offentlig sektor der lederansvar har svært få konsekvenser," skriver Torstein Ulserød.

"Partiene bør gradvis åpne opp sine nominasjonsprosesser, og Stortinget bør gjeninnføre adgangen til å stryke kandidater ved kommunevalg," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk. Utfordringen fremover er å komme gjennom vanskeligere økonomiske tider, uten at tilliten faller, slik den gjerne gjør i nedgangstider. Da trengs tiltak som skaper vekst.," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"En beslutning om å trekke oljefondet ut av kullselskaper kan skape en ny og farlig presedens for en økt politisering av fondet", skriver Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

"Det er uheldig at partiene er blitt så profesjonalisert, og at mediene i så stor grad spiller opp til forestillingen om at vellykkede partier og politikere nærmest bør være feilfrie. Det skremmer nok mange bort fra politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Hva skal til for å vinne valg? Holder det med god kommunikasjon, eller trengs det også god politikk? Kan partiene planlegge og styre en valgkamp, eller er det mediene som bestemmer? Hva betyr sosiale medier? Og hva betyr negative kampanjer, spinn og taktikkeri? Er det image eller fakta som trekker velgere? Se video fra møtet her.

"Når hørte vi sist om en skandale i offentlig sektor som førte til personlig straffansvar for ledere?" Torstein Ulserød og Morten Kinander svarer riksadvokat Tor Aksel Busch i Aftenposten.

"Det er ingen grunn til å overdrive utfordringane for det norske demokratiet. Likevel er det nokre teikn som er uroande, og som potensielt kan svekkje den demokratiske legitimiteten. Eit av grepa som kan gjerast for å motverke trenden, er å stimulere deltakinga hjå veljarane i dei politiske prosessane," skriver Eirik Løkke i Bergens Tidende.

"LDO bør fratas sin pådriverrolle. Tilhengere av en aktiv likestillingspolitikk, mer kvotering og lange fedrekvoter får kjempe for dette gjennom partier eller sivile organisasjoner, og ikke gjennom et statlig ombud," skriver Torstein Ulserød og Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

"Ansvaret for «rutinesvikt» bør ikke pulveriseres utover offentlige budsjetter, hvor det personlige ansvaret forsvinner," skriver Torstein Ulserød og Morten Kinander om foretaksstraffen i Monika-saken.

Regjeringen har varslet en reform som skal sikre færre og sterkere kommuner. Men trenger vi en kommunereform? Og er det mulig å gjennomføre en slik reform uten bruk av tvang? Se video fra frokostmøtet med Jan Tore Sanner, Trygve Vedum og Ove Vanebo.

"Mange spør om ikke feil i forvaltningen bør få større konsekvenser for de ansvarlige. Men er det riktig å kreve økt ansvarliggjøring på lavere nivåer når politikerne selv ikke tar konsekvensen av at de gjør feil?" Morten Kinander og Torstein Ulserød skriver på Minervanett.

Rådgiver i Civita, Eirik Løkke, deltok i NRK2s Aktuelt 24.11., om nominasjoner og kvinner i politikken. Se innslaget og les Løkkes Civita-notat om nominasjonen og deltakelsen i norske partier.

"Det er foruroligende at bare et fåtall partimedlemmer bestemmer Stortingets sammensetning. Det burde være i alles interesse å motvirke utviklingen av et oligarki, der en liten politikerelite bestemmer stadig mer," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.

"Ett sted må pengene komme fra, og derfor er kjøre­regler viktig. Hvilke kjøreregler fins det for eksempel mellom de statlige forskningsinstituttene og deres oppdragsgivere? Hvordan hindrer vi at staten behandler kulturlivet instrumentelt? I Civita har vi en rekke slike kjøreregler," skriver Kristin Clemet i Vårt Land, i et svar til sjefredaktør Helge Simonnes.

"Det er liten grunn til å betvile Gahr Støres legitimitet i sin alminnelighet. Men valget illustrerer at det er en svært liten klikk av partimedlemmene som velger partileder. Det er ikke uproblematisk. På sikt kan dette utfordre legitimiteten til våre politiske ledere og folkevalgte forsamlinger," skriver Eirik Løkke hos Minerva.

I Norge er det få som deltar aktivt i partienes nominasjon og valgprosesser. Dette notatet ser på hvordan den politiske deltakelsen i de politiske partiene kan stimuleres.

" Tjenester som krever høy grad av spesialisering, og prosesser for å sikre rettssikkerhet, blir ikke alltid godt nok ivaretatt i de minste kommunene. Det er et stort behov for en omfattende kommunereform. Frivillighetslinjen som har vært ført til nå, må forlates. Det er Stortingets ansvar å sørge for at vi har en hensiktsmessig kommunestruktur," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Hovedargumentet mot en kommunereform er altså likevel ikke at dagens kommunestruktur fungerer bra. Hovedpoenget for Davidsen og Nord er tvert imot at det er bra å ha kommuner som er så ineffektive som mulig, slik at private aktører ikke finner det lønnsomt å drive velferdstjenester der," skriver Torstein Ulserød i Klassekampen, i et svar til Jan Davidsen.

"Det er riktigere å si at det er Dagbladet, og ikke jeg, som har foretatt en «tabloid oppsummering» av mitt syn, som kort fortalt er dette: Jeg er ikke motstander av at fedre og mødre tar fødselspermisjon - snarere tvert imot. Jeg er derimot skeptisk til at statsråder har lange fravær fra sitt embete, uansett hva årsaken er," skriver Kristin Clemet i Dagbladet, i et svar til barnepsykologene Raundalen og Mørch.

Bård Larsen skriver i VG om folkeavstemninger: "I det liberale demokratiet etterstreber vi mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige. Maktfordelingsprinsippet gjenspeiler et samfunn med mange ulike interesser og kulturelle referanser. Politikk vedtas over tid og med hodet klart. Demokratiet skal være tregt, og ikke basert på impulser i befolkningen eller blant aksjonister og særinteressenter."

"Etter tiår der stadig flere land ble demokratiske, har det de siste årene vært en viss tilbakegang. 2014 kan vise seg å bli viktig for veien videre. I Norge feirer vi Grunnloven, som la premissene for det liberale demokratiet hos oss. Lærdommene kan være verdt å spre," skriver Marius Doksheim i Morgenbladet.

"Spørsmålet er hvilken legitimitet mediene har i slike saker, når store deler av den opptrer med dobbel dagsorden, noe som nå helt tydelig er blitt «bevist» gjennom formidlingen av ombudsmannens vedtak," skriver Geir Woxholth og Morten Kinander hos Aftenposten.

"Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer," skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød i Dagens Næringsliv.

"Det vil være et anslag mot demokratiet, dersom noen per definisjon skulle anses uskikket til å bli statsråder. Det er uheldig om vi må gå over til et system der bare stortingsrepresentanter kan bli statsråder. Det er dessuten svært vanskelig å avgjøre hva som eventuelt skal til for å utelukke en person fra å være statsråd eller for å avgjøre hva slags opplysninger som skal kreves fremlagt for å kunne bli statsråd," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Det man skal lete etter, er ikke korrupsjon eller ukvalifiserte ledere, men et nettverk av folk som er lojale mot personer og partier, men som også innehar profesjonell ekspertise. Ved å utnevne sine egne kan man sikre at ens egen eller partiets politikk får gjennomslag, også når politikerne ikke kan styre direkte," skriver stipendiat i Civita, Daniel Heggelid Rugaas, i Dagbladet.

Den nylig avgåtte regjeringen ble med jevne mellomrom beskyldt for å utnevne sine egne til viktige posisjoner, og å se bort fra kompetanse. Kan vi vente oss at den nye regjeringen fremstår bedre? Dette notatet belyser noen problemstillinger knyttet til grensene og spenningene mellom politikk, forvaltning og statlig eierskap.

"Argumentene for at Sylvi Listhaug skal publisere kundelistene fra First House er like dårlige som forslaget om å lage en lov som pålegger slik offentliggjøring. Kommentatorer og politikere ser ikke ut til å ha skjønt hva saken egentlig dreier seg om," skriver Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, i Dagens Næringsliv.

Svikter forvaltningens gjennomføringsevne? Hva kan gjøres for å styrke den? I panelet: Kristin Halvorsen, tidligere finans- og kunnskapsminister og leder i SV, Grete Faremo, tidligere bl.a. forsvars- og justisminister, og Ola Borten Moe, tidligere stortingsrepresentant og olje- og energiminister. Se livestreaming fra frokostmøtet her!

Civita-notat nr. 18/2013 ble lansert i forkant av årets skolevalg. I denne versjonen har Kristian Tonning Riise oppdatert notatet med resultatene fra 2013. Det ser på trender i resultatene og spår hvorvidt endrede rammer rundt skolevalget etter 2011 kan ha noe å si for skolevalgets betydning i fremtiden.

"First House lever sikkert godt med et bilde av seg selv som en slags politisk ”puppetmaster”, som sitter bak sceneteppet og trekker i trådene (det bidrar neppe til å minske kundegrunnlaget), men det er ikke PR-byråene som styrer landet. Ei heller lobbyister og kommunikasjonsfolk i næringslivet eller organisasjonslivet," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

Politikere er mer opptatt av å vise til kunnskap og forskning enn noen gang, men virker ofte å plukke den forskningen som passer, når den passer. Skyldes det uærlighet, uvitenhet eller usikkerhet? «Alle» sier de ønsker kunnskapsbasert politikk, men har vi det, kan vi få det og hva er hindrene? Se film fra frokostmøtet med Hanne Bjurstrøm, Ketil Raknes og Aksel Braanen Sterri her.

"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.