Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
pixabay.com
Institusjoner og forvaltning

Vilkårlig om kommunene etterfølger loven

Innbyggerens rettssikkerhet avhenger av hvor man bor. Men en rettsstat kan ikke akseptere at lovens rekkevidde varierer med geografi.

Susanne Haaland

Publisert: 12. desember 2025

Manglende lovoppfyllelse skyldes i hovedsak et samspill av for mye lov og for lite kapasitet. Dette rammer ikke abstrakte systemer, men mennesker. Det går direkte utover velferdsstatens kjerneoppgaver og innbyggernes liv.

Svekket barnevern, mangelfull oppfølging av psykisk syke, unødvendige naturinngrep og økte klimautslipp er bare noen av de påregnelige konsekvensene. 

Samtidig undergraves selve rettsstaten. I et velfungerende demokrati er det grunnleggende at myndigheter følger loven. Når loven ikke etterleves konsekvent, svekkes både tillit og rettssikkerhet.

Kommunekommisjonen skal snart levere sin rapport, og kan bli et viktig utgangspunkt for å styrke lovoppfyllelsen på tvers av kommunegrenser.

Et nytt Civita-notat skisserer forslag til konkrete tiltak som kan bidra til dette. 

«Alle» synes enige om at styringstrykket mot kommunene i dag er for stort. Men til tross for denne erkjennelsen, samt nyere lovendringer for å moderere statlig styring av kommunene, blir regelverket stadig mer omfattende og detaljert. 

En overdreven tro på lovverk som styringsmiddel, kombinert med en mangelfull vurdering av de negative konsekvensene av detaljstyring, bidrar til uhensiktsmessig statlig styring.

Dagens reguleringsmåte bryter i stor grad med det grunnleggende prinsippet om at kommuner ikke skal detaljstyres, men snarere styres gjennom rammelovgivning og i hovedsak ha frie inntekter. 

Hver lov har gode intensjoner, men summen blir uoversiktlig og uhåndterlig. Det er et klart behov for å rydde i eksisterende regelverk. Enda viktigere det å ha et framoverskuende perspektiv slik at vi forhindrer overregulering igjen i fremtiden. 

Det trengs tydelige rettslige rammer og en lovgivningsprosess der vurderingen av det lokale selvstyret utgjør en reell terskel.

Tre regelreformer kan bidra til å snu utviklingen:

  • Etablere et lovråd etter inspirasjon fra Sverige, som sikrer sterkere uavhengig forhåndskontroll og bedre kvalitet i lovgivningen.
  • Innføre solnedgangsklausuler, slik at lover aktivt må evalueres og fornyes for å stå seg over tid. 
  • Utvide den norske forsøksordningen, i større grad inspirert av det danske frikommunesystemet.

Sammen kan disse tiltakene bidra til å heve kvaliteten i lovverket og forhindre regelverksoppblåsning. Det er et nødvendig skifte dersom man skal bedre kommunenes evne til å håndheve loven.

Å lette regelpresset vil alene ikke løse problemene med ulik lovoppfyllelse mellom kommunene. Selv med et enklere regelverk vil det komplekse samfunn i dag kreve omfattende lovreguleringer og mye av kommunene. For å lykkes trenger vi Kommune-Norge tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere oppgavene. 

Graden av lovoppfyllelse henger tydelig sammen med innbyggertall og sentralitet, og mange kommuner opplever fortsatt store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Manglende kapasitet og kompetanse reduserer nødvendigvis kommunenes evne til å implementere og etterleve lover og forskrifter korrekt.

Realiteten er at dagens modell, med betydelig ansvar hos hver kommune, skaper problemer. Endringer i de strukturelle rammebetingelsene bør derfor vurderes. Det avgjørende i denne sammenheng er å gi kommunene de nødvendige forutsetningene for å håndtere og forvalte sitt ansvar. 

Dette kan blant annet oppnås gjennom økt interkommunalt samarbeid, etablering av samkommuner, et mer differensiert oppgaveansvar eller kommunesammenslåing.

Ingen tilnærming er uten svakheter, og enkelte tiltak er særlig politisk betente. Uten strukturelle grep vil imidlertid kommunene fortsette å slite med lovoppfyllelsen. 

Kommunekommisjonens kommende forslag kan bli viktige bidrag til endringer i statens styring av kommunene.

Uansett utfall er det klart at problemene i Kommune-Norge krever en helhetlig tilnærming, der både juridiske styringsmidler og kommunenes strukturelle rammebetingelser må vurderes.

Uten kapasitet til å handle mister loven sin kraft og innbyggernes rettssikkerhet. Dette går utover den enkelte, og det svekker tilliten til systemet.

Teksten er publisert i Kommunal Rapport 10.12.2025.

Publisert: 12. desember 2025
Norske kommuner
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Lars Kolbeinstveit

Magnus Marsdal gjør seg dummere enn han er

Lars Kolbeinstveit svarer.
Demokrati
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo