Institusjoner og forvaltning

Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.

Vi avholder valg for ofte. Det begrenser rommet for å diskutere vanskelige saker.

Måtehold, gylden middelvei, moderasjon – dette er fine egenskaper som ikke alltid er lett å etterleve. Ei heller i Solberg-saken.

Eirik Løkke svarer på Adresseavisens lederartikkel.

Eirik Løkke svarer Avisa Nordlands lederartikkel.

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.

Sannheten er at pengegaloppen er et resultat av den ressursmessige skjevfordelingen som LOs pengebidrag fører til.

Norske kommuner må bli større, men vi må tenke større enn som så. Det er på tide å diskutere mer omfattende endringer av kommunestrukturen.

Norske «nykommuner» er langt bedre enn sitt rykte.

Kommuner som nylig har blitt slått sammen, fungerer bedre enn de gjorde tidligere.

Eirik Løkke svarer Thea Joramo Lysne.

Eirik Løkke svarer Arve Juritzen.

Jeg har ikke gjort noe annet enn å beskrive situasjonen slik den er, og Werner gjør ikke noe annet i sin artikkel enn å bekrefte nettopp det.

Kristin Clemet svarer Trygve Svensson.

Det er forståelig at medier er opptatt av «Høyres rike onkler». Men det er merkelig at de ikke også setter et mer kritisk søkelys på relasjonen mellom Ap og LO.

En tredjedel av de stemmeberettigede stemmer ikke ved lokalvalget. Er det et demokratisk problem? Og hva kan gjøres for å øke deltagelsen?

Sammenslåtte kommuner faller i god jord hos dem som bor der. Det burde gi grobunn for at vi kan få større og færre kommuner i Norge på sikt.

Norske kommuner sliter med å løse oppgavene de er pålagt, og de minste kommunene sliter mest. Større kommuner, som alle kan løse de samme utfordringene, er anbefalingen fra generalistkommuneutvalget. Hele utvalget faller Senterpartiet tungt for brystet.

Hvis det blir for mange eksempler på dårlig funderte utredninger, vil hele institusjonen miste respekt og legitimitet. Det vil være et tap for Norge.

Oppgaven fremover bør være å spørre hvordan vi kan regulere og bruke offentlige, ideelle og kommersielle aktører på en best mulig måte. Det kunne vært et fint oppdrag til et offentlig utvalg.

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.

Legg ned fylkeskommunen og lag større, sterkere og bedre kommuner.

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

I debatten om ny sentralbanksjef gis det inntrykk av at Norges Bank svever som institusjon, uavhengig av politiske organer. Det gjør den ikke.

Økt saksfokus, velgerflyktighet og partifragmentering bør føre til nytenkning om hvordan den nye storkommunen skal styres.

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Det er utenkelig at offentlig sektor vil kvitte seg med mål- og resultatstyring.

Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».

Hvor langt bør offentlige myndigheter kunne gripe inn i den enkeltes frihet i kampen mot covid-19? Hva kan vi lære om dette fra lignende situasjoner tidligere?

Valgdagen er en slags dommens dag, der stortingsrepresentantene skal stilles til ansvar. Det blir umulig, dersom de i virkeligheten er underlagt noen helt andre som ikke er valgt, og som ikke kan stilles til ansvar.

Er innbyggernes rettssikkerhet i møte med forvaltningen god nok? Er domstollignende forvaltningsorganer likeverdige med domstoler? Hindrer manglende domstolkontroll endringer i forvaltningens praksis hvor dette er nødvendig? Se video fra Civitafrokost med Merete Smith, Michael Tetzschner og Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes.