Kommunereform 2.0
Kommuner som nylig har blitt slått sammen, fungerer bedre enn de gjorde tidligere.
Publisert: 5. august 2023
Klassekampen skriver (1. august) at det er splid på borgerlig side om en eventuell ny kommunereform. Høyre er for å slå sammen flere kommuner, mens de andre borgerlige partiene er skeptiske til behovet for en ny reform allerede nå. Blant annet sier Venstres André Skjelstad at det er behov for erfaringsgrunnlag først. Det har han rett i.
Noen erfaringer finnes riktignok allerede, og de er i stor grad positive.
Kommuner som nylig har blitt slått sammen, fungerer bedre enn de gjorde tidligere. Det er i hvert fall konklusjonen fra den årlige lokalpolitikerundersøkelsen utført av Kommunal rapport. Den nye kommunen fungerer godt eller svært godt, svarer flertallet av de spurte politikerne. Kun 17 prosent mener kommunen fungerer dårlig eller svært dårlig. Tallene er basert på svar fra 434 politikere som oppgir at de bor i en sammenslått kommune.
Selv om Helge André Njåstad (Frp) mener det ikke er noe «folkekrav om større kommuner», mener flertallet av lokalpolitikerne at vi burde ha færre kommuner i Norge, og kun 26 prosent av dem mener at deres egen kommune ikke burde slås sammen med andre kommuner.
Kommunesammenslåing, særlig under såkalt «tvang», har vært upopulært. Kanskje det vokser på folk over tid, når man først opplever fordelene? Dessverre finnes det ikke gode tall for hva innbyggerne selv mener. I og med at kommunereformen hovedsakelig er en administrativ reform, er det grunn til å tro at innbyggere i sammenslåtte kommuner ikke merker stort til reformen. Likevel har den forrige kommunereformen vist at det er viktig å ha oppslutning om slike reformer, så lokalsamfunn ikke opplever at de blir overkjørt.
Siden kommunereformen har det også kommet en utreding fra et nytt ekspertutvalg, generalistkommuneutvalget. Hovedanbefalingen var å slå sammen flere kommuner, med sikte på å ha kommuner med minst 15–20.000 innbyggere. Dette henger naturligvis sammen med at kommunene skal være generalistkommuner med det samme ansvaret og som håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere overalt i landet.
Problemet med dagens kommunestørrelser er at de fører til et stort innslag av interkommunalt samarbeid. Kommunesystemet vårt skal sikre at alle innbyggere har samme demokratiske rettigheter gjennom lokale valg. Når kommuner benytter seg av interkommunalt samarbeid, blir det demokratiske aspektet utydelig, ettersom kommunen ikke leverer en tjeneste selv. Da blir det lokale selvstyret svekket, og det er vanskeligere med ansvarliggjøring av de lokale politikerne.
Hvis kommuner allerede samarbeider med sine naboer om mange av sine lovpålagte oppgaver: Hvorfor ikke bare slå seg sammen?
Innlegget er publisert i Klassekampen 3.8.23.
Relatert
Partienes finansiering er ute av balanse
Kommunesammenslåing: Noe må gjøres med kommunene
Norske kommuner må bli større, men det er ikke nok
Sammenslåtte kommuner fungerer bedre, Nordlund
Felles valgdag vil øke valgdeltagelsen
