Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Skadeprinsippet bør ikke brukes som hersketeknikk i debatten om koronatiltak

Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 22. april 2021

Vår frihet kan ikke sees uavhengig av andres frihet. Skadeprinsippet er sentralt for koronatiltak. Vi legger sterke begrensninger på individets frihet fordi vi kan skade andre ved smittespredning. I et svar til Terje Tvedt blir dette argumentet brukt av Øyvind Kvernvold Myhre. Han siterer den kjente liberale tenkeren Mill for å begrunne sitt poeng: «My right to wave my fist ends where your nose begins.»

Jeg tviler på at Tvedt ikke har skjønt skadeprinsippets relevans for tiltak. En rimeligere tolkning, og vel så avgjørende når vi diskuterer skadeprinsippet, er forholdsmessighet i bruk av prinsippet.

Tilhengerne av de strengeste og mest frihetsberøvende tiltakene bør ikke få bruke skadeprinsippet som en hersketeknikk mot innvendinger. Som Ove Vanebo skrev i Morgenbladet 19. februar: «Vi som har vært skeptiske til uforholdsmessige tiltak, er ikke kun frihetselskende egoister.»

Et område hvor forholdsmessighet er avgjørende, er trafikkregulering. I 2020 var det for første gang færre enn 100 som ble drept i trafikken. Til tross for at vi kan skade andre, tillater vi relativt høy fart, men ikke ubegrenset fart. Den samme avveiningsdiskusjonen bør vi ha om koronatiltak.

Det er riktig at friheten er sosial, slik Myhre antyder. Den gjelder for oss begge. Individet utvikler sin frihet gjennom anerkjennelse, sa Hegel. Noe sosialt, altså.

Men mange er avskjermet fra det sosiale i dag. Det gjelder for eksempel barn som er satt i kohorter borte fra nære venner som de vanligvis leker fritt med. Det kan være nødvendig for å hindre smittespredning, men særlig over tid er det ikke sikkert at forholdsmessigheten blir ivaretatt. Da skades begges frihet og helse.

Vanebo nevner en norsk undersøkelse hvor over halvparten av respondentene svarte at sikkerhet og smittevern er viktigere enn demokrati.

Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».

Innlegget var publisert i Aftenposten 19. april 2021.

Publisert: 16. november 2022
Liberalt demokrati Terje Tvedt Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eirik Løkke

Bedre grunner for å slå sammen lokalvalg og stortingsvalg

Eirik Løkke svarer på Adresseavisens lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Eirik Løkke

Felles dato for stortings- og lokalvalg har flere fordeler enn ulemper

Eirik Løkke svarer Avisa Nordlands lederartikkel.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Penger og politikk: LO går over streken

Måten LO forsøker å diktere Trondheimspolitikken på, illustrerer behovet for en større debatt om partifinansieringen til fulle.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikkPolitikk og samfunn
AI forsvare demokratiet
Bård Larsen

Verdikampen mot det autoritære

Jo lenger ut fra det politiske sentrum vi beveger oss, desto mindre er entusiasmen for, og støtten til, ukrainerne.
DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter
demonstrasjon, protest
Torkel Brekke

Hvorfor er det så få importerte konflikter i Norge?

Har samfunnet vårt en sikkerhetsventil som tar luften ut av potensielt dødelige konflikter? Hvilken betydning har i så fall det for våre debatter om for eksempel ytringsfrihet?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
hender som sammenligner penger, ulikhet
Skjalg Stokke Hougen

Partienes finansiering er ute av balanse

Sannheten er at pengegaloppen er et resultat av den ressursmessige skjevfordelingen som LOs pengebidrag fører til.
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo