Skadeprinsippet bør ikke brukes som hersketeknikk i debatten om koronatiltak
Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».
Publisert: 22. april 2021
Vår frihet kan ikke sees uavhengig av andres frihet. Skadeprinsippet er sentralt for koronatiltak. Vi legger sterke begrensninger på individets frihet fordi vi kan skade andre ved smittespredning. I et svar til Terje Tvedt blir dette argumentet brukt av Øyvind Kvernvold Myhre. Han siterer den kjente liberale tenkeren Mill for å begrunne sitt poeng: «My right to wave my fist ends where your nose begins.»
Jeg tviler på at Tvedt ikke har skjønt skadeprinsippets relevans for tiltak. En rimeligere tolkning, og vel så avgjørende når vi diskuterer skadeprinsippet, er forholdsmessighet i bruk av prinsippet.
Tilhengerne av de strengeste og mest frihetsberøvende tiltakene bør ikke få bruke skadeprinsippet som en hersketeknikk mot innvendinger. Som Ove Vanebo skrev i Morgenbladet 19. februar: «Vi som har vært skeptiske til uforholdsmessige tiltak, er ikke kun frihetselskende egoister.»
Et område hvor forholdsmessighet er avgjørende, er trafikkregulering. I 2020 var det for første gang færre enn 100 som ble drept i trafikken. Til tross for at vi kan skade andre, tillater vi relativt høy fart, men ikke ubegrenset fart. Den samme avveiningsdiskusjonen bør vi ha om koronatiltak.
Det er riktig at friheten er sosial, slik Myhre antyder. Den gjelder for oss begge. Individet utvikler sin frihet gjennom anerkjennelse, sa Hegel. Noe sosialt, altså.
Men mange er avskjermet fra det sosiale i dag. Det gjelder for eksempel barn som er satt i kohorter borte fra nære venner som de vanligvis leker fritt med. Det kan være nødvendig for å hindre smittespredning, men særlig over tid er det ikke sikkert at forholdsmessigheten blir ivaretatt. Da skades begges frihet og helse.
Vanebo nevner en norsk undersøkelse hvor over halvparten av respondentene svarte at sikkerhet og smittevern er viktigere enn demokrati.
Det er grunner til å drøfte Tvedts analyser kritisk, men vi bør kanskje ikke avfeie hans bekymring for demokrati og frihet som «hysterisk».
Innlegget var publisert i Aftenposten 19. april 2021.
Relatert
Bedre grunner for å slå sammen lokalvalg og stortingsvalg
Felles dato for stortings- og lokalvalg har flere fordeler enn ulemper
Penger og politikk: LO går over streken
Verdikampen mot det autoritære
Hvorfor er det så få importerte konflikter i Norge?
