Demokrati

Nok et eksempel på uheldig korporatisme?

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 29. april 2022

Nettavisens sjefredaktør, Gunnar Stavrum, skriver om «bukken og pengesekken», og forklarer hvordan flere profilerte Senterparti-politikere er bønder, og dermed «sitter på alle sider av bordet når de skal sikre seg nye milliarder fra staten». 

Det faktum at mange Senterparti-politikere også er bønder overrasker neppe mange, men illustrerer hvorfor det kan være utfordrende når interesseorganisasjoner og interessepartier har samme interesse.

En interesseorganisasjon er en organisasjon som kjemper for en bestemt gruppe eller sak. Et interesseparti er et parti som kjemper for en bestemt gruppe eller sak – til forveksling like definisjoner.

Når interessepartier får makt og vil tilgodese «sine» interesseorganisasjoner, kan vi få en situasjon som fremstår som «bukken og pengesekken», når bønder «sitter på alle sider av bordet», som Stavrum skriver, ved et jordbruksoppgjør. 

Korporatisme er et statsvitenskapelig begrep som – i bred forstand – beskriver institusjonalisering av interesseorganisasjoner inn i det politiske systemet. Det betyr at disse ikke lenger kun driver påvirkningsarbeid for sitt syn mot det offentlige politiske beslutningssystem, men er blitt del av det. 

Både forhandlinger og deltagelse i forvaltningen gjennom offentlige råd og utvalg er korporative trekk i det norske politiske systemet. Disse kan beskrives som forhandlings- og forvaltningskorporatisme.

Forhandlingskorporatisme er når interesseorganisasjoner deltar systematisk i forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår – slik som bondeorganisasjonene.

Forvaltningskorporatisme er når interesseorganisasjonene legger grunnlag for utformingen av politiske vedtak gjennom deltagelse i offentlige råd og utvalg.

Jordbruksoppgjøret er et eksempel på det første, men bondeorganisasjonene driver, som de fleste store interesseorganisasjoner, også med forvaltningskorporatisme i samvirke med staten.

Jordbrukssektoren er godt organisert, og i motsetning til ved trepartssamarbeidet, hvor arbeidstakeres interesseorganisasjoner og arbeidsgiveres organisasjoner forhandler med staten som mekler, foregår jordbruksoppgjøret direkte mellom bøndenes interesseorganisasjoner, Norges Bondelag og Norsk Bonde og – Småbrukerlag, og staten – et slags topartssamarbeid.

Et formildende element er at Senterpartiet kuttet sine formelle bånd til organisasjonene i jordbruket to år etter sin dannelse (da Bondepartiet) i 1920. Dette i motsetning til det tydeligste eksempelet på norsk korporatisme, nemlig forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. 

I motsetning til alle andre interesseorganisasjoner i den norske korporative kanal, preget av det Rokkan kalte en korporativ pluralisme, har LO formaliserte bånd til ett politisk parti. LO er representert i Arbeiderpartiets sentralstyre og valgkomité, deltar i valgkamper og støtter partiet økonomisk. Så vidt meg bekjent, er dette ikke tilfellet for noen andre forhold mellom interesseorganisasjoner og partier. Heller ikke for Senterpartiet og bondeorganisasjonene.

Dersom det samme hadde vært tilfellet for Senterpartiet og bondeorganisasjonene, tror jeg vi hadde brukt helt andre og sterkere ord enn korporatisme. Dessuten kunne det kanskje ha vanskeliggjort forhandlingene om man satt i hverandres sentralstyrer.

Innlegget er publisert i Nettavisen 27.4.2022.

les mer

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningArbeidsliv

Relatert

Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.

IdeerForskning

Theodor Barndon Helland

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.

IdeerDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?

Likestilling og feminismeNæringspolitikk

Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.

ForskningØkonomi