Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Institusjoner og forvaltning

Legg ned fylkeskommunen

Legg ned fylkeskommunen og lag større, sterkere og bedre kommuner.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 27. april 2022

Fylkeskommunen svever mellom å ha reell legitimitet og innflytelse og å være et overflødig forvaltningsnivå. Da er det bare én mulighet i sikte.

Før Solberg-regjeringen igangsatte sammenslåing av flere fylkeskommuner, var ikke folk særlig opptatt av fylkeskommunen eller fylkespolitikken. Det er godt illustrert ved at det har vært lavere valgoppslutning ved fylkestingsvalg enn ved kommunevalg og stortingsvalg i alle år siden det ble innført direktevalg til fylkestingene i 1975.

Landets borgere har dessuten lenge hatt dårlig kunnskap om fylkespolitikere. For eksempel har en tidligere undersøkelse vist at kun 24 prosent kunne navngi fylkesordføreren i sitt hjemfylke, og at kun fire av ti visste hvilket parti fylkesordføreren representerte.

Legger vi vekk debatten om sammenslåing og oppløsning av fylker, mangler altså fylkeskommunen relevans i folks liv. Den oppleves i det minste som lite relevant. For å revitalisere fylkeskommunen som forvaltningsnivå og politisk organ, fremstår det derfor som nødvendig at fylkeskommunen påtar seg flere oppgaver.

Men er dette egentlig ønskelig?

Fylkeskommunen kunne for eksempel overtatt flere kommunale oppgaver. Men dette ville flyttet de politiske beslutningene lenger vekk fra borgerne. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette er ønskelig fra noe politisk hold.

En annen mulighet er å overføre flere oppgaver fra staten. Dette var forsøkt gjennom regionreformen, med mål om å revitalisere fylkeskommunen som politisk organ, men hadde begrenset måloppnåelse.

Det går også an å se for seg at fylkeskommunen legger flere samfunnsområder under politisk kontroll (som storting og regjering må gi dem). Men dette vil bety at flere beslutninger som tilhører privatlivet og sivilsamfunnet, må underlegges politisk styring. I et allerede sterkt regulert samfunn som det norske, hvor vi har en svært stor offentlig sektor, er det vanskelig å se for seg hvordan dette er ønskelig hos et flertall i Stortinget.

Et fjerde alternativ er at fylkeskommunen tar på seg en sterkere rolle som planlegger, veileder og tilrettelegger, samt flere andre oppgaver som hverken krever større økonomiske rammer, politiske reguleringer eller flere velferdstjenester. Men dette er noe fylkeskommunen allerede har anledning til i dag.

All den tid disse alternativene enten er forsøkt og ikke oppnådd, eller uønsket, fremstår det som et bedre alternativ å avvikle fylkeskommunen og flytte de fylkeskommunale oppgavene til et annet forvaltningsnivå. Et nylig utgitt Civita-notat går gjennom de konkrete oppgavene til fylkeskommunen og viser hvordan disse oppgavene kan overføres til kommunene og – unntaksvis – til staten.

Fylkeskommunen har vært, og er, nødvendig så lenge det finnes mange små kommuner her i landet som ikke kan ta på seg fylkeskommunale oppgaver. Men hadde det vært litt større kommuner, ville det ikke vært behov for fylker. Dette ville ført til større effektivitet i offentlig forvaltning, og det ville vært kostnadsbesparende. I tillegg ville vi også unngått ett ledd med byråkrati.

De territorielle og organisatoriske begrensningene for offentlig forvaltning har blitt betydelig mindre med årene. Nye kommunikasjonsformer og ny teknologi flytter det offentlige nærmere borgerne. Behovet for geografisk nærhet til administrasjonssentre endrer seg og blir stadig mindre. Tidligere begrensninger for transport av mennesker, varer og tjenester er redusert.

Både kollektivtilbudet og norske veier er vesentlig bedre enn for noen tiår siden. Det bygges stadig flere broer og tunneler, noe som reduserer reisetiden betraktelig.

Der det før ga mening å ha et titalls kommuner, kan det nå gi mening å ha bare én. Samtidig som de fysiske barrierene oppheves, stilles det stadig større krav til kommunene som tjenestetilbydere. En aldrende befolkning krever mer av kommunene som velferdsleverandør og bestiller av private tilbud, og det kreves sterke fagmiljøer for å arbeide med viktige områder som klima og miljø, digitalisering og barnevern.

Mindre territorielle begrensninger gjør at borgerne ikke trenger et rådhus for hver fjord og dal. Tvert imot er det behov for færre politiske og organisatoriske enheter enn tidligere.

Mange steder vil landet derfor kunne få større enheter som kan løse oppgavene på en bedre måte, levere bedre velferdstjenester og rekruttere bedre fagmiljøer. Slike kommuner vil etter hvert også kunne ta på seg flere oppgaver, og de vil kunne flytte makten nærmere borgerne.

Fylkeskommunen er i limbo. Den har ikke reell makt, innflytelse eller legitimitet, samtidig som den ikke er helt overflødig per dags dato. Det finnes bare én virkelig løsning:

Legg ned fylkeskommunen og lag større, sterkere og bedre kommuner.

Innlegget var publisert i VG 25. april 2022.

Mer om Fylkeskommunen

Norge, kart, formet av mennesker
Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Fylkeskommunen

I dagligtale brukes som oftest fylke om fylkeskommunen, som et samlenavn for fylket som landområde og administrativ enhet, og fylkeskommunen som politisk fellesskap.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Jan Erik Grindheim

Problemet er ikke at Viken fylke er for stort. Det er for lite

Problemet med Viken er ikke at fylket er blitt for stort, men at det er for lite til å løse de oppgavene politikerne burde være opptatt av.
Norsk politikk
Publisert: 25. april 2022
Forvaltningen Lokaldemokrati Fylkeskommune
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Norge
Skjalg Stokke Hougen

Det er vanskelig å se hva Senterpartiet faktisk vil gjøre for Kommune-Norge


Norske kommuner sliter med å løse oppgavene de er pålagt, og de minste kommunene sliter mest. Større kommuner, som alle kan løse de samme utfordringene, er anbefalingen fra generalistkommuneutvalget. Hele utvalget faller Senterpartiet tungt for brystet.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNæringslivNæringspolitikk
lokalt
Jan Erik Grindheim

Stemmer vi lokalt som vi tenker nasjonalt?

Ved siste kommune- og fylkestingsvalg var velgerne langt mer opptatt av lokale saker enn rikspolitikk, personer og partier, samtidig som valgdeltagelsen var rekordhøy. Vil denne trenden holde seg i høstens valg?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
havari
Kristin Clemet

Avkommersialiseringsutvalget havarerte. Det er mer alvorlig enn du tror.

Hvis det blir for mange eksempler på dårlig funderte utredninger, vil hele institusjonen miste respekt og legitimitet. Det vil være et tap for Norge.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningPrivate i velferden
Barnesko, sko
Kristin Clemet

Det viktigste er at innbyggerne får tjenester av høy kvalitet – ikke hvem som leverer dem

Oppgaven fremover bør være å spørre hvordan vi kan regulere og bruke offentlige, ideelle og kommersielle aktører på en best mulig måte. Det kunne vært et fint oppdrag til et offentlig utvalg.
Institusjoner og forvaltningPrivate i velferdenVelferdstjenester
Theodor Barndon Helland

Ikke bare-bare med tette bånd og korporatisme

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Theodor Barndon Helland

Lite imponerende kritikk fra LO

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo