Temaside: Civita om private aktører i velferden

De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.

Dette notatet drøfter blant annet hvordan forslaget til flertallet i Avkommersialiseringsutvalget er oppskriften på mer todelt velferd.

Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?

Hvordan kan offentlige anskaffelser bidra til innovasjon? Dette notatet forklarer hva innovasjon er, hvordan det hindres i offentlige anskaffelser og hvordan dette kan løses.

Den offentlige helsesektoren går en krevende tid i møte, med store kapasitetsutfordringer og dårlig økonomi. Vil mer offentlig og privat samarbeid hindre et todelt helsesystem? Kan det være nøkkelen til en bærekraftig norsk helsesektor?

Dette notatet ser på påstandene og uenighetene i den norske friskoledebatten basert på norsk og internasjonal forskning.

Kunstig høye karaktersnitt og unge som sitter hjemme og samler på alderspoeng. Dette er realiteten bak dagens opptakssystem til høyere utdanning. Hva bør vi gjøre for å endre på dette? Avskaffe alle tilleggspoeng?

Bør ikke flere få lov til å bo på sykehjem, hvis de ønsker det? Kan vi få på plass en eldrereform, der eldreomsorgen bygges ut etter mønster fra det 20 år gamle barneforliket?

Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.

Hva skyldes problemene? Hvordan er samspillet mellom statlige, kommunale og private aktører i dag? Og hva vil de private aktørenes rolle være i fremtidens barnevern?Dette notatet ser nærmere på barnevernet.

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.

Dette notatet ser på noen av grunnene til hvorfor det er viktig å også ha en sterk og mangfoldig privat sektor.

Dette notatet ser på politikken slik den uttrykkes i programforslagene som skal vedtas på landsmøtene. Målet med notatet er å bidra til større klarhet omkring partienes syn på statens rolle i næringslivet og synet på private leverandører i de offentlig finansierte velferdstjenestene.

I de største byene, der de rødgrønne partiene styrer, reduseres nå antall kommersielle sykehjem. Arbeiderpartiet har gått til venstre, noe som gir rekommunaliseringspolitikken et nytt omfang. Hvordan vil det påvirke kvaliteten på velferdstjenestene, og hva er de økonomiske konsekvensene?

Dette notatet ser på hvilken holdning Arbeiderpartiet historisk sett har hatt til private barnehager, og det tar for seg den generelle utviklingen i sektoren, både før og etter tusenårsskiftet.

Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.

Dette notatet viser den sentrale rollen private aktører, både ideelle og kommersielle, har spilt i utviklingen av vår felles velferdsstat.

Regjeringen ønsker et mangfold av barnehager, men Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag som kan føre til at innslaget av private barnehager gradvis dør ut. Dette notatet ser på forslagene i høringsnotatet og fraværet av analyser av tiltakenes konsekvenser.

Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men trenger vi en ny ordning, eller kan vi greie oss med de vi har? Dette notatet forklarer hvordan den svenske «loven om valgfrihet» egentlig fungerer.

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant partiene som stiller til valg i Stavanger.

Dette notatet går gjennom valgprogrammene til partiene som stiller til valg i Oslo, og gir en oversikt over hvem som mener hva om private velferdsaktører.

Dette notatet tar for seg argumentene for og mot private aktører som leverandører av velferdstjenester.

Dette notatet gir en kort fremstilling av holdningene til private leverandører av offentlig finansierte velferdstjenester blant alle dagens stortingspartier.

I dette notatet gjennomgås en rekke studier, rapporter og undersøkelser for å belyse hvordan konkurranseutsetting påvirker kvalitet i offentlige tjenester, både målt som brukeropplevd kvalitet, og med mer objektive kvalitetsmål.

Private aktører kan bidra til valgfrihet, mangfold, nyskaping og effektivitet. Men for at konkurranse skal kunne fungere er det flere forutsetninger som må være oppfylt.

Det er blitt et vanlig retorisk grep å hevde at profitt er ”bortkastede penger”. Men profitt er ikke bortkastet. Tvert imot, profitt kan bidra til at vi stadig finner bedre løsninger på samfunnets små og store problemer.