Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Omsorg, eldre, lege, hender
Offentlig eierskap

Rekommunaliseringens konsekvenser

Samtidig som norsk venstreside vil avkommersialisere nærmest alt av landets velferdstjenester, begynner vi å se konsekvensene i Oslo.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 8. januar 2023

Den siste tiden har Avisa Oslo kommet med flere avsløringer om situasjonen ved Ullern helsehus. Familien til Frode Holst har fortalt om «forferdelige opplevelser» ved helsehuset, mens Rolf Gulbrandsen var underernært og fikk dype liggesår på samme sted. Pasienter har for eksempel blitt forlatt i egen avføring i timevis.

NRK har fulgt opp og blant annet skrevet om Jan Sverre Borander, som tryglet familien om ikke å bli sendt tilbake til det han beskrev som «et helvete» ved Ullern helsehus, samt tidligere førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som sier at han fryktet for eget liv under oppholdet. Også tidligere har helsehuset fått kritikk av pasienter.

Helsehus er en korttidsinstitusjon som er ment å få folk til å komme seg etter for eksempel en sykehusinnleggelse, for så å kunne bo hjemme. Helsehusene er et slags bindeledd mellom sykehus og hjemmet.

Ullern helsehus hadde trolig blitt stengt umiddelbart hvis det var en privat institusjon. Det er i hvert fall rimelig å forvente at norsk venstreside hadde skapt en enorm politisk kampsak ut av situasjonen.

For disse partiene er nemlig ikke særlig opptatt av kvaliteten ved offentlige institusjoner. Leverandørene er i fokus. De skal ikke være private. Og gjør private intuisjoner en feil, bruker venstresiden det for alt det er verdt i sin kamp mot private velferdsleverandører. Derfor er situasjonen ved Ullern helsehus spesielt interessant. Institusjonen var nemlig drevet av private før.

Helsehuset ble tidligere driftet av det kommersielle selskapet Norlandia, men ble rekommunalisert mot slutten av 2019 i forbindelse med Oslo-byrådets kamp mot private i velferden.

Det er ting som tyder på at helsehuset ble bedre drevet da det var privat.

For det første var det ikke en rekke pasienter som var ute i mediene og fortalte om forferdelige opplevelser på den tiden.

For det andre finnes det en rapport om kvalitetsrevisjoner på helsehus fra 2019. Revisjonen er gjennomført av kommunen selv og omfatter tre helsehus besøkt i 2018/2019: Ullern (som da var drevet av Norlandia) og to kommunale.

Alle de tre reviderte helsehusene fikk avvik på området pasientoverganger. Mer interessant er det at de to kommunalt drevne helsehusene fikk merknad på området styring og arbeid med kvalitetsforbedring. Ullern helsehus, som da var privat drevet, fikk ingen merknad.

I rapporten om kvalitetsrevisjoner kom altså det privat drevne Ullern helsehus best ut. Institusjonen var på denne tiden det eneste privatdrevne helsehuset av fire, men samtidig trolig det beste.

Ledelse ved sykehjem og helsehus er ekstremt viktig for driften, og ledelsen ser ut til å ha vært bedre da private drev Ullern helsehus. Private aktører og Oslo kommune kan for eksempel ha ulike kvalitets- og bemanningssystemer og ulike rutiner. Private aktører har ofte fokus på ledelse, gode fagenheter, smart organisering og god tilgang på ressurser og personell.

Nå er det selvsagt ikke slik at det ikke skjer feil også ved private institusjoner. Men det blir større mangfold når noen av helseinstitusjonene er privat drevet. Totalt sett innebærer det med stor rimelighet at tjenestetilbudet blir bedre, fordi det kan skje læring på tvers, og fordi de privat drevne tilbudene vet at de lett kan miste kontrakten, dersom det avsløres store feil og mangler.

Dynamikken som oppstår med et bredere aktørmangfold, gir trolig bedre kvalitet for innbyggerne, bedre vilkår for pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. Gjennom dynamikken som oppstår ved en viss (sunn) konkurranse, får flere aktører mer motivasjon til å gjøre ting litt bedre og litt mer effektivt.

Situasjonen ved Ullern helsehus er sannsynligvis nok et eksempel på at kommunen hadde vært tjent med en miks mellom offentlige, kommersielle og ideelle drivere av helsehusene. Det samme gjelder sykehjem og andre institusjoner for våre eldre. Miksen gir konkurranse og læring alle veier, som tjener brukerne og befolkningen.

En ting kan vi nok uansett si med en viss sikkerhet: Rekommunalisering av Ullern helsehus har ikke vært noen ubetinget suksess.

Innlegget er publisert i Minerva 6.1.2023.

Private i velferden

Se samlesiden for Civitas artikler om kommersielle og ideelle velferdsleverandører.

til samlesiden
Barn i klatrestativ i barnehage
Publisert: 6. januar 2023
Kommersielle aktører Offentlig sektor
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.
Skatt og avgifter
Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo