Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Clemets blogg
Friskoler er ikke mindreverdige skoler. De kan bidra til å gjøre skolen bedre for alle elever.
Skolepolitikk

"Å kalle det friskoler er et sånt høyretriks"

Regjeringen mangler nysgjerrighet og viser liten toleranse for dem som velger annerledes

Kristin Clemet

Publisert: 10. april 2022

I går skrev jeg et blogginnlegg der jeg kommenterte de, etter min mening, svake argumentene som regjeringen bruker for å stramme inn friskoleloven og døpe den om til en «privatskolelov».

Men jeg glemte ett poeng, og det var Tonje Brennas omtale av begrepet «friskole».

Brenna påsto at det bare var et «høyretriks» å kalle det friskoler, og at formålet med å bruke et slikt triks er å etterlate inntrykk av at den offentlige skolen er «ufri».

Argumentet er et rent påfunn fra Brennas side. Å kalle det friskoler eller frittstående skoler er godt begrunnet, og jeg har aldri hørt at noen har påstått at det betyr at den offentlige skolen er ufri.

Begrepet friskole har vært i allmenn bruk i Norge i nesten 50 år. Kristelig Folkeparti, som har vært et av de partiene som har vært mest opptatt av gode vilkår og økonomisk støtte til friskolene, omtaler «friskolene» i sitt stortingsvalgprogram fra 1977. Det kom inn i loven i 2003.

Friskoler er også den betegnelsen som brukes av våre to nærmeste naboland. Både Sverige og Danmark har friskoler, og de er samtidig gode eksempler på hvor forskjellig friskolene kan være regulert. Det sentrale poenget er imidlertid at disse skolene, både i Sverige og Danmark, er helt eller i hovedsak offentlig finansiert.

I Danmark strekker friskoletradisjonen seg tilbake til midten av 1800-tallet.

Også alle andre OECD-land, og OECD selv, skiller mellom rene private skoler og friskoler, blant annet ved å bruke ulike navn på dem. På engelsk snakker mange om ulike former for «charter schools».

OECD selv skiller mellom «government dependent private schools» (friskoler) og «independent private schools» (private skoler), der de første er helt eller i hovedsak offentlig finansiert, mens de siste mottar lite eller ingenting i offentlig støtte.

Friskolene reguleres forskjellig i ulike land. I Norge er det en veldig sterk regulering, og i slike tilfeller er likhetene mellom friskolene og de offentlige skolene så store at mange betrakter friskolene som offentlige skoler. OECD uttrykker det slik: De er “legally private, functionally public”.  Så hvis regjeringen absolutt vil fjerne begrepet «friskoler», kunne det vært minst like logisk å døpe dem om til offentlige skoler som til private skoler.

Og for å gjenta mønsteret i OECD, som Brenna fortegnet sterkt i Dagsnytt 18: I 2015 gikk 84 prosent av 15-åringene i OECD-området på offentlige skoler, mens 12 prosent gikk på «government-dependent private schools», og 4 prosent på «government-independent private schools».

Som jeg skrev i Klassekampen forleden, er det nesten umulig å få til en god debatt om friskoler i Norge. Venstresiden er manisk opptatt av likhet (les: det de tror skaper mest likhet) og «profitt» og greier ikke å heve blikket.

Skulle vi hatt en god debatt, burde vi diskutert dette:

Hvordan kan vi nå målet om å gi utdanning av høy kvalitet til alle borgere?

Kan friskolene være en del av løsningen?

Hvis friskolene kan være en del av løsningen: Hvordan bør de finansieres, reguleres og kontrolleres?

Kan vi lære noe av andre land? Hvor spiller friskolene den mest positive rollen i utdanningssystemet?

Og for det annet:

Hva betyr toleranse i et liberalt demokrati?

I hvilken grad skal flertallet bestemme over alle andre, under dekke av påstander om at de vet hva som er best for oss? Eller med ekskluderende påstander om at de som går på en bostedssegregert offentlig skole, tilhører fellesskapet – mens de som velger en friskole med en mye mer mangfoldig elevgruppe, står utenfor fellesskapet?

Friskolene har aldri hatt det lett i Norge, og de får ekstremt lite positiv oppmerksomhet. Tonje Brenna maler fanden på veggen fordi det nå, ifølge proposisjonen, er 4,25 prosent av elevene i grunnskolen som går på friskoler. Men ikke noen steder finner jeg forsøk på en seriøs refleksjon fra regjeringens og Brennas side om hvorvidt dette kanskje kan være positivt for de elevene det gjelder og for norsk skole.

Både Stoltenberg- og Støre-familien har vært flittige brukere av friskoler. Jeg antar at de har positive erfaringer med det.

Hvorfor er det så fjernt å tenke seg at også andre kan ha positive erfaringer, selv om de velger en annen friskole enn Stoltenberg- og Støre-familiene gjorde?

Hvorfor er Arbeiderpartiet så lite nysgjerrig, og hvorfor er toleransen så lav?

Publisert: 10. april 2022
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Mer fra bloggen

skole

Friskolene beriker skole-Norge

Kommentator Kjell Werner skriver 27.4. om diskusjonen mellom kunnskapsminister Tonje Brenna og meg om de innstramningene i friskoleloven som regjeringen nå har foreslått.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Autonomi, frihet
Kristin Clemet

Tonje Brenna bidrar ikke til saklig debatt om friskoler

Det virker som venstresiden ser seg tjent med å tilsløre debatten om friskoler.
Skolepolitikk
Kristin Clemet

Fritt skolevalg er mest rettferdig

Fritt skolevalg er ikke et perfekt opptakssystem. Men det er bedre enn alle andre kjente alternativer.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Om friere skolevalg, nærskoleprinsippet og en debatt på avveie

Det har vært litt vanskelig å forstå at et forslag om fritt skolevalg, som, på litt ulike måter, ble praktisert i 14 av 18 av de gamle fylkene, kan vekke så mye harme ikke bare i opposisjonen, men også i avisredaksjonene, blogger Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Kan skolepolitikk bli et tema i valgkampen enda en gang?

For meg er det imidlertid uklart hva de to største partiene egentlig er enige og uenige om, blogger Kristin Clemet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Full enighet om grunnleggende ferdigheter?

«Alle partier på Stortinget vil si at de er opptatt av grunnleggende ferdigheter. Det er vanskelig å si noe annet. Det kan likevel ikke være noen tvil om at partiene prioriterer forskjellig, og at forskjellene mellom partiene på dette området er økende.»
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo