Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
familie institusjoner barnevern
Velferdsstaten

Barnevernet på sitt beste er offentlig og privat

Barnevernet svikter for ofte. Men det skyldes ikke at det fins private aktører.

Oda Oline Omdal

Publisert: 27. februar 2023

De fleste barn i Norge vokser opp i en trygg familie. Likevel bor til enhver tid 18.000 barn utenfor hjemmet. 6.000 av dem bor frivillig utenfor hjemmet som et hjelpetiltak, rundt 1.000 bor på en form for institusjon, og 11.000 bor i fosterhjem.

Barnevernsbarn er sannsynligvis de mest sårbare barna i samfunnet. Det kan være barn som er foreldreløse, barn som har opplevd svikt fra de som skulle stå dem aller nærmest, og trygge dem i møte med verden, og også barn som sliter med rus eller har andre problemer.

I media kan man stadig lese om barn og ungdom som har opplevd at barnevernet har sviktet eller ikke fungert godt nok. Et eksempel, som setter søkelys på problemene i barnevernet, er fra 15. desember 2022, da Aftenposten publiserte en lengre reportasje i A-magasinet om to barn i Bergen som har blitt sviktet av systemet.

Verken barnevernet, helsetjenestene eller utdanningsinstitusjonene grep inn. Gutten, kalt «Mathias» i reportasjen, ble funnet avmagret i leiligheten han bodde i sammen med moren og et søsken. Det skulle ta over 20 bekymringsmeldinger før noen reagerte og barnevernet tok seg inn. Dette er bare ett av flere nyere eksempler på at barnevernet og det offentlige svikter.

Vi hører lite om det store antallet saker hvor det faktisk går bra, men vi vet at noen feil er gjentakende. Mesteparten av domfellelsene dreier seg om at barnevernet dømmes for brudd på retten til samvær og feilbehandling i slike saker. En del av sakene omhandler også at barnevernet ikke har grepet inn etter bekymringsmeldinger, og juridiske feil ved tvangsplassering på institusjoner. Disse feilene har, i tillegg til øvrig juridisk svikt, fått Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen ved flere anledninger.

I starten av 2022 ga Helsetilsynet ut en rapport som viser at det er svikt i åtte av ni barnevernstjenester. De mest sentrale funnene i Helsetilsynets rapport er blant annet at barnevernet ikke foretar grundige nok undersøkelser i forkant av sine mest inngripende konklusjoner, at dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser ikke er tydelige nok til at de kan etterprøves, og at barna ikke involveres tilstrekkelig. Særlig det siste er svært avgjørende: Barnevernstjenestene har sviktet i arbeidet med å involvere barna.

I tillegg avdekkes det at man mangler faglige vurderinger, og at bekymringsmeldinger gjerne ikke undersøkes godt nok. Tilsynelatende er det svært varierende kompetanse hos saksbehandlerne i barnevernet. Tidligere har barneombudet uttalt at det synes å være en slags «lottotrekning» som avgjør om man møter en god eller dårlig saksbehandler i barnevernet.

Den norske debatten rundt barnevern dreier seg som oftest om hvorvidt det offentlige skal benytte seg av private aktører, og om disse skal få lov til å tjene penger eller ikke. Men de viktigste problemstillingene i det norske barnevernet dreier seg ikke om hvorvidt leverandørene er offentlige eller private. Det viktigste er at barnevernet gang på gang svikter.

I Hurdalsplattformen skriver Støre-regjeringen at den gradvis ønsker å fase ut bruk av kommersielle aktører i barnevernet, og på sikt fase ut konkurranseutsetting og anbud i sektoren. Høsten 2022 satte regjeringen ned et utvalg som skal se på muligheten for å fase ut bruken av private, kommersielle aktører i alle velferdstjenestene.

De private barnevernstjenestene har en lang historie i Norge. Fra midten av 1800-tallet fikk vi en økning i antall private, frittstående barnehjem. I år 1900 trådte vergemålsloven i kraft, med formål om å skape orden i et mangfold av private institusjoner, som inntil da ikke hadde hatt noen instrukser eller reguleringer.

I dag står private aktører for rundt 60 prosent av tilbudet i institusjonsbarnevernet, ifølge Velferdstjenesteutvalget. Noen av de overordnede utfordringene med norsk barnevern er ressursmangel, begrenset kapasitet og begrensede muligheter for individuell tilpasning.

De kommersielle aktørene har vist seg mer fleksible enn det offentlige når det gjelder å innrette tilbudet mot barn med spesielt store problemer. De utnytter for eksempel muligheten for medleverordninger, som innebærer at barna forholder seg til færre voksne. For noen barn er denne tryggheten og stabiliteten avgjørende. Det er viktigere at barna får en god opplevelse, enn hvem som står bak tjenesten.

Argumentet om at man ikke skal kunne tjene penger på barnevern, gir et tunnelsyn som ignorer de positive sidene, og at de private leverandørene faktisk bidrar til samfunnet.

Muligheten til å tjene penger skaper innovasjon, nytenkning og fleksibilitet. Fordi de private leverandørene ofte har høyere kapasitet, avlaster de det offentlige barnevernet, som ikke alltid selv har kapasitet til å levere tilstrekkelig gode tjenester. Det gir også insentiv til å tenke nytt om og fornye en tjeneste som over lengre tid har sviktet for mye. Uten denne nytenkningen får vi heller ingen reell forbedring og endring.

Det viktigste er at barnevernet fungerer for dem som trenger det, nemlig barna. Når vi vet at det offentlige barnevernet alene sliter med å levere tjenester som følger lovene, tilpasser seg situasjonen og leverer på kravene, er det uforståelig at venstresiden er mest opptatt av å fase ut de private leverandørene.

Barnevernet trenger ikke å være enten eller. Det beste barnevernet er offentlig og privat.

Innlegget er publisert i Dagsavisen 24.2.2023.

Det beste barnevernet er offentlig og privat

les notatet
Barn, barnevern, teddybjørn, bamser, velferd
Publisert: 27. februar 2023
Barnevernet Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
planlegging
Kristin Clemet

Bjerkan i konspiland

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Private i velferdenVelferdstjenester
kommersielle aktører
Kristin Clemet

Fremtidens velferdssystem

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.
VelferdsstatenPrivate i velferden
salg marked penger
Kristin Clemet

Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.
VelferdsstatenPrivate i velferden
sykehus dør
Kristin Clemet

Juks igjen, Herning

I Klassekampen 28. februar hevder Linn Herning at jeg har påstått at markedskritikk og faglighet ikke lar seg kombinere. Det har jeg aldri påstått.
Private i velferdenVelferdstjenester

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo