Svenske tilstander – Loven om valgfrihetssystem
Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men trenger vi en ny ordning, eller kan vi greie oss med de vi har? Dette notatet forklarer hvordan den svenske «loven om valgfrihet» egentlig fungerer.
Publisert: 30. april 2019
Regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». Men hva er denne modellen fra Sverige? Og hva skiller den fra de ordningene for brukervalg vi allerede har i Norge? Dette notatet handler om den svenske «Lagen om valfrihet», og noen av spørsmålene som bør besvares hvis en tilsvarende lov skal innføres i Norge.
Sammendrag av notatet:
Granavolden-plattformen slår fast at regjeringen vil «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige». I Sverige reguleres fritt brukervalg for tjenester på helse-, omsorgs- og sosialfeltet, som kommuner og fylker har ansvar for, i «Lagen om valfrihetssystem» (LOV). Å konkurranseutsette tjenester og innføre et slikt valgfrihetssystem er frivillig. Unntaket er i primærhelsetjenesten, hvor alle fylker må ha fritt valg av legekontor, ikke helt ulikt den norske fastlegeordningen.
LOV har økt utbredelsen av fritt brukervalg. Av Sveriges 290 kommuner har 160 innført fritt brukervalg i tråd med LOV for én eller flere tjenester, hvor hjemmetjenester for eldre er den vanligste. Svenske borgere er fornøyd med at det finnes valgfrihet, og de er også i stor grad fornøyd med de private alternativene. I mange tilfeller skårer de private bedre enn de offentlige på målinger av både subjektiv og objektiv kvalitet, og det er i hvert fall lite som tyder på at konkurransen fører til lavere kvalitet. Det er imidlertid vanskelig å avdekke entydige sammenhenger mellom årsak og virkning. Noen er bekymret for at systemer med konkurranse medfører økt ulikhet, eller at de med høyest sosiøkonomisk status kommer best ut av en situasjon med økt konkurranse.
I Norge har vi allerede velfungerende ordninger for fritt brukervalg i mange kommuner. Det er ikke gitt at ny lovgivning vil tilføre stor merverdi, og en lovgivning som den svenske kan også begrense mulighetene for å tilpasse konkurransen til lokale forhold. Men som i Sverige kan en standardisert lov føre til at flere kommuner innfører valgfrihet, etter at utviklingen på dette området har stagnert de senere årene. Og uansett om man innfører ny lovgivning eller ikke, kan et løft for økt valgfrihet og brukermedvirkning bidra til å gi bedre velferdstjenester til flere.
Last ned og les hele notatet her:
Relatert
Eldreomsorgen: Mot krise, eller har vi kontroll?
Unge uføre – forslag til reformer
Hvorfor havner unge utenfor, og hva gjør vi?
Bemanningsnormer i oppvekstsektoren – nødvendig eller lite hensiktsmessig?
Hvilken barnehagepolitikk går partiene til valg på i 2025?
