Ideer

Høsten 2014 arrangerer tankesmien Civita sitt akademi i politisk filosofi for tiende gang. Søknadsfristen er tirsdag 20. mai. Les mer om hvordan du kan søke her!

"For dem som støttet KrF i reservasjonssaken, og som ofte gjør det i andre viktige verdisaker, er det skuffende å se hvor raskt KrF kan forlate sine liberale prinsipper – straks de ikke trenger dem selv. Skal slike prinsipper ha noen verdi, kan de nemlig ikke bare gjelde i saker der man selv tilhører et mindretall. De må også gjelde når man selv tilhører flertallet," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? Se video fra frokostmøtet her!

"Orwell gjorde som brorparten av den europeiske venstresiden: Konverterte til demokratisk sosialisme etter å ha sett hvordan den idealistiske kommunismen ble vekslet inn i politisk praksis. I den grad jeg tar Orwell til inntekt for eget syn, er det fordi Orwell var klarsynt nok til å velge demokratiet fremfor det autoritære," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier?

"Når borgerlige sier at samfunnet bygges nedenfra, er ikke det en neglisjering av statens rolle i samfunnet. Det er uttrykk for en bevissthet om hvilken rolle og hvilket ansvar staten har, og hvilket ansvar sivile samfunn har. Blandes disse rollene kan sivilt og individuelt ansvar svekkes. Dette kan igjen svekke staten," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Vårt Land.

Hva er den liberale posisjonen i norsk politikk? Er det liberalismen som har de beste svarene på de utfordringene det norske samfunnet står overfor? Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) har skrevet boken «Liberalisme på norsk», som utgis av Civita. Han vil, sammen med Bård Vegar Solhjell (SV) og Kjetil Wiedswang i DN debattere innholdet i, vilkårene og behovet for mer liberal politikk i Norge.

Denne boken, skrevet av Sveinung Rotevatn, drøfter en rekke politiske spørsmål, fra problemstillinger noen kan mene er smale og sære, som surrogati og skolegudstjenester, til spørsmål mange mener er så store at de blir uhåndgripelige, som klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner, som naturlig nok er farget av forfatterens liberale politiske grunnholdning.

Høsten 2014 arrangerer tankesmien Civita sitt akademi i politisk filosofi for tiende gang. Les mer om hvordan du kan søke her!

"De ideologisk orienterte tankesmiene er ikke et alternativ til de politiske partiene, men et supplement. Vi står friere og kan ofte tenke mer prinsipielt, mer langsiktig og mer dristig enn et politisk parti kan gjøre. Kommunikasjonen behøver ikke være like strategisk, for vi skal ikke velges. Og vi kan tilby akademisk kunnskap i en tilgjengelig form, hvilket ofte er nyttig for politikken," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Fleslandseminaret avholdes for syvende året på rad og er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia i alderen 20-40 år. Seminaret er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger. Hold av denne helgen til et annerledes seminar med topp foredragsholdere, interessante gruppediskusjoner og utfordrende innfallsvinkler! Søknadsfrist er 10. mars.

"Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging", skriver Bård Larsen i Aftenposten, i et svar til Per Edgar Kokkvold.

"Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Venezuela under Hugo Chávez var en spennende studie i det ”forkledde” autokratiets utvikling. Under Nicolás Maduro er forkledningen i ferd med å falle helt av," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

"Å mene at man selv står for det gode og de andre for det onde avhenger selvsagt av konteksten, med kampen mot nazismen som det klassiske eksempelet på en adekvat motsetning mellom det gode og onde. Men Fugelli trekker krittstreken et helt annet sted: Mellom ham selv og sine meningsfeller - og praktisk talt alle de andre som ikke deler hans mot," skriver Eirik Løkke og Bård Larsen hos Aftenposten.

"De fleste vil nok nekte for at deres politiske filosofi har en religiøs karakter. Men den utbredte støtten til totalitære regimer blant borgere i liberale regimer hadde sitt utgangspunkt i et av den moderne mentalitetshistoriens største paradoks: Målet var å redde menneskeheten," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

"Listen over intellektuelle som har valgt absolutisme når de har hevet blikket fra skrivepulten til den virkelige verden, er lang som et vondt år. Og det slutter ikke å forundre. Årsaken til at vi lar oss forundre er nok først og fremst at vi er flasket opp med et positivistisk kunnskapssyn: Vi forestiller vi oss at jo mer vi leser og går på skole, desto klokere blir vi," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.

"Jeg har lyst til å bruke denne timen til noe av det jeg syns har vært mest spennende med politikk – nemlig å utforske og diskutere de verdiene og ideene som ligger til grunn for standpunktene våre. Det er begreper som vi ofte bare tar som en selvfølge – uten at vi egentlig har tenkt grundig over hva de betyr," sier Kristin Clemet i innledningen. Hør sendingen her.

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."

Hvem som har ansvar, hvem som eventuelt burde ta ansvar, og hvilke konsekvenser som følger med ansvar, er helt sentrale spørsmål på alle områder i samfunnet. Denne essaysamlingen belyser disse spørsmålene på noen viktige samfunnsområder hvor vi mener ansvarsbegrepet er spesielt interessant å diskutere.

"Det hadde vært interessant om Ørnhøi kunne spa opp reisebrev, kronikker eller kommentarer fra sentralt hold i Høyre, som forteller om paradisiske tilstander i Sør-Afrika. Eller partiledere som jubler og håndhilser og forteller om overflod og mirakler i Pinochets Chile. Og hadde Høyre offisielle delegater fra slike land på sine landsmøter, slik SV hadde rumenske, sovjetiske og østtyske representanter på sine?" Bård Larsen skriver i DN.

Ved valget i september fikk SV og Rødt ca. fem prosent av stemmene. Har partiene til venstre for Ap en fremtid i norsk politikk? I Danmark har Rødts søsterparti, Enhedslisten, lyktes med å prege dansk politikk. Hva skal til for at noe lignende skjer i Norge? Og hva kan tenketankene på venstresiden bidra med? Se video fra frokostmøtet med Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og Cathrine Holst.

"Kalle Moene gjør stadige forsøk på å omfavne Adam Smith. Det er riktig at nyere lesning av Smith og hans livsprosjekt stadig avdekker flere nyanser og sammenhenger, men å tillegge ham meninger som en god norsk sosialdemokrat blir feil," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Henrik Arnstad beskriver i DN (14./) Norge som ett land på väg in i ett reaktionärt mörker. Han tecknar en felaktig bild av norsk politik och det norska samhället, av en rasistisk nation med en halvfascistisk nationell identitet och av Anders Behring Breivik som en produkt av dessa faktorer. Arnstad gör inga försök till nyansering eller differentiering. Det kan tyda på att Arnstads argumentation har som syfte att inskränka det offentliga samtalet," skriver Kristin Clemet, Øyvind Strømmen og Ketil Raknes.

Finnes det rettferdige samfunn? Hva mener ulike tenkere om frihet? Eller hva ville egentlig Jeremy Bentham ment om Datalagringsdirektivet? Våren 2014 arrangerer tankesmien Civita sitt akademi i politisk filosofi for niende gang. Les mer her.

"Det er fristende å fremstå som moralist. Er man ikke klar over at Lenin var den totalitære statsformens grunnlegger og en versting blant historiens statlige overgripere? Eller at han kom til makten gjennom et statskupp og ikke gjennom massemobilisering?," skriver Bård Larsen om reklameringen for Sofieprisen.

"Jeg mistenker at Brekkes irritasjon henger sammen med at LAG-miljøet fortsatt sliter med å innse at Venezuela aldri ble det sosialistiske paradiset mange hadde håpet, men står igjen som et ganske tragisk eksempel på tapte muligheter etter 14 år med ikonet Chávez," skriver Kristian Tonning Riise hos NRK Ytring.

"Det er lett å trå feil, når det er andre forhold enn det liberale demokratiet som tiltrekker den politisk søkende. Det er ingen som hevder av SF/SV var et kommunistisk parti. Partiets store problem var at man valgte feil fot å stå på. Det er på høy tid at SV som parti tar en omfattende intern debatt om bevegelsens fortid," skriver Bård Larsen på Nye Meninger.

Er frihet bare en illusjon, eller velger vi den selv? I denne samtalen med Humanetisk forbund snakker Civita-filosof Lars Fr. Svendsen om hans filosofiske inngang til frihet; hvilke begrensinger frihet har, og hvordan vår egen frihet påvirkes av valgene vi tar. Samtalen baserer seg i stor grad på Svendsens siste bok, Frihetens filosofi.

Kristian Tonning Riise skriver om Venezuela etter Chavez: "Maduros bortimot nekrokratiske kampanje kunne nærmest gi inntrykk av at det var Chávez’ gjenferd som stilte til valg, med lite subtile slagord som «Vi er alle Chávez» og «Med Chávez og Maduro er folket trygt»."

"Theo Koritzinsky bidrar til debatt om SVs fortid med en fullstendig renvasking av partiet. I den grad SV hadde kontakter med uheldige regimer, skyldtes dette ene og alene idealisme og demokratiseringsvilje. Dette er underlig, for representerte ikke både Koritzinksy og Erik Solheim i sin tid den delen av SV som nettopp ville bryte kontakten med sosialistiske regimer?," skriver Bård Larsen.

Civita inviterer til Værnesseminaret helgen 9.-10. november 2013. Seminaret er en unik møteplass for unge fra politikk, næringsliv og akademia og er en arena for læring, idédebatt og dialog på tvers av interesser og politiske meninger. Blant innlederne er Kristin Clemet, Sveinung Rotevatn, Laila Bokhari og Lars Akerhaug.

«Vi må ikke undervurdere høyresidens vilje til å dyrke fram større ulikheter», skriver Wegard Harsvik i Manifest Tidsskrift. Prosjektmedarbeider i Civita, Kristian Tonning Riise, svarer hos Minerva.

I dette notatet argumenterer Bård Larsen for at SV tilhørte venstreekstremismens sympatiserende omland. Sterkt undertrykkende og brutale regimer fikk nærmest ikonisk status som alternativer til det vestlige samfunnet radikalerne følte misnøye med. Dermed har partiet SV et ansvar både for å ha økt aksepten for slike regimer og for å kneble kritikken mot dem.