Ideer

Tankesmienes rolle

Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig, skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.

Kristin Clemet

Publisert: 10. juni 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

I et ellers interessant innlegg om tankesmienes rolle i samfunnsdebatten i Norge 5. juni kommer førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda i skade for å tegne et for enkelt bilde av Civitas virksomhet og ideologiske ståsted.

Sivertsen bruker debatten om Thomas Pikettys bok som eksempel, og viser til at Agenda og Civita har skrevet hvert sitt innlegg i avisen, der begge tar mål av seg å angripe den andre, fordi de «representerer to ulike ideologiske posisjoner: Agenda liker ikke ulikhet; Civita liker ikke likhet». Dette tegner et altfor enkelt bilde for Civitas vedkommende. Vårt bidrag til debatten om økonomisk ulikhet begrenser seg selvsagt ikke til en artikkel i Dagens Næringsliv. Vi har utgitt flere rapporter og notater om økonomisk ulikhet generelt og om Pikettys bok spesielt. Når det gjelder Piketty-debatten tror jeg fortsatt vi kan rose oss av å ha publisert den mest omfattende og grundige gjennomgåelsen på norsk til nå.

Også den ideologiske dikotomien mellom likhet og ulikhet, som Sivertsen legger til grunn, er mer egnet til å forvirre enn til å opplyse. Riktignok har Civita et liberalt utgangspunkt, men vi driver ikke primært med ideologiproduksjon. Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig.

Jeg tror ikke noen i Civita er kritisk til likhet. Det interessante spørsmålet er hva som skal være likt. Likebehandling og likhet for loven er for eksempel grunnpilarer i det borgerlig-liberale idégodset. Samtidig vektlegger mange liberale mulighetslikhet sterkere enn resultatlikhet. Stor grad av økonomisk likhet anses nok også som et gode, men det er ikke et gode som trumfer alt annet. Noen økonomiske forskjeller er rettferdige – og noen virkemidler for å oppnå større økonomisk likhet er urettferdige. Og det er nettopp her tankesmiene – ut fra sitt ideologiske ståsted – kan bidra, blant annet til en mer nyansert og faglig forankret debatt enn for eksempel partiene kan.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 10.6.14.