Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Spørsmål fra grisetrauet

Liberale økonomiske ideer og et fritt marked har vært like viktig for vår velferd som kollektive løft og økonomisk planlegging, skriver Bård Larsen i Aftenposten, i et svar til Per Edgar Kokkvold.

Bård Larsen

Publisert: 23. februar 2014

Av Bård Larsen, historiker i Civita

Per Edgar Kokkvold skriver i en interessant kronikk i Aftenposten (15.2) om verdien av det den liberale Isaiah Berlin i sin tid omtalte som den pluralistiske samfunnsorden: at vi mennesker etterstreber mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige. For Berlin er ideologier som forfekter forestillingen om en fremtid hvor det ikke finnes kon­flikter omkring livets endelige mål, en trussel mot all frihet.

”Det er en fordel for oss alle at politisk makt skifter hender. Det er ingen av oss – eller nesten ingen av oss – som ikke fra tid til annen føler sympati og deler synspunkter med partier vi sjelden eller aldri gir vår stemme”, skriver Kokkvold. Dette er viktige tanker om å søke sannhet på tvers av dogmer og postulater, eller å søke kraften i de bedre argumenter, som Habermas uttrykte det.

Kokkvold har i flere tiår vært en av denne tilnærmingens beste og mest konsekvente talsmenn. Derfor overrasker enkelte sider av hans ideologiske utsyn. Kokkvold fremhever at sosialdemokratiet har bidratt sterkt til å ”sivilisere det norske samfunn” slik at ”de sterkeste må finne seg i å ofre en god del for de svakeste.” Få vil være uenige i en slik analyse. Men så glir Kokkvold dessverre over i karikaturer: ”Den økonomiske liberalismen er ubrukelig til det; den er ikke engang en moderne tankeretning, som dens talsmenn vil ha det til, men den eldste av alle ideologier, grisetrauets filosofi: mest til det største trynet.” Det er vanskelig å ta slikt helt på alvor, og kanskje var det heller ikke helt alvorlig ment. Allikevel kunne det være interessant om Kokkvold kunne utdype sitt syn på liberalismen, som jo alltid vil vektlegge betydningen av en fri økonomi.

Kokkvold har i flere år vært styreleder i Torgny Segerstedts minnefond. Fra 1917 til 1945 var den liberale Torny Segerstedt sjefredaktør for Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Segerstedt ble særlig kjent før og under 2. verdenskrig som en markant motstander av Hitler og nazismen. ”Han er for meg den største redaktøren, kompromissløs og fri i måten han uttrykte sine tanker. Han var en stridsmann i redaktørstolen”, uttalte Kokkvold til Akersposten i 2010.

Segerstedts liv var preget av striden mellom individuell frihet og kollektiv konformisme. Allerede i 1914 formulerte Segerstedt sitt politiske credo: «Den mänskliga personlighetens betydelse är den grundtanke, i vilken liberalismens hela politiska och kulturella åskådning till sist bottnar.» I sin siste artikkel i Handelstidningen 15. mars 1945, skrev han: «Striden mellan de två, personligheten och hjordinstinkten, kommer att fortgå till tidernas ände.»

Segersted var en forgrunnsfigur i den svenske liberale tradisjonen. Han var også en økonomisk liberaler, som advarte mot for mye offentlig styring av næringslivet, men altså ikke av den type Kokkvold karikerer som grisetrauets og egoismens liberalisme. En slik form for liberalisme finner vi kun på papiret, gjerne kjent som renskåret libertarianisme, med en mager stat uten velferdsordninger. Den eksisterer strengt tatt ikke, og i alle fall ikke i nordisk sammenheng.

Segerstedt beundret erkeliberaleren Adam Smith og formulerte i 1937 en tese om ”det Smithianske problem”, nemlig spenningen og sammenhengen mellom Smiths økonomiske liberalisme i Wealth of Nations og det moralfilosofiske i Theory of Moral Sentiments. For Smith, som Segerstedt, var marked og moral uløselig sammenvevet, men moral skulle ikke utelukkende være flokkens diktat.

Sett fra et liberalt ståsted er Norden slett ikke verst. Grunnleggende individuelle rettigheter står meget sterkt, og særlig eiendomsretten. I følge International Property Rights Index (2012), som rangerer land etter hvor godt eiendomsretten er beskyttet, er Norge helt i toppen. Skattenivået i Norden er også bedre enn sitt rykte (høy skatt på forbruk, lavere på arbeid og bedrifter). De nordiske landene er åpne og globaliserte og blant de mest markedsvennlige i verden. Den sivile sektor, liberalismens priori, står også svært sterkt. Ytringsfriheten er nærmest uangripelig. FNs Human Development Report (2011) viser til en klar korrelasjon mellom økonomisk frihet og økonomisk likhet. De landene med minst økonomisk frihet har tilsvarende større grad av økonomisk ulikhet.

Det er god grunn til å anta at den norske velferden i like stor grad er resultat av liberale økonomiske ideer og et fritt marked, som av kollektive løft og økonomisk planlegging. Velferdsstaten må finansieres, og penger vokser som kjent ikke på trær. Dette har da også vært en del av den sosialdemokratiske anordning siden den ekspanderende fullmaktslovgivningen etter 1945 delvis ble avviklet på 1970-tallet, da Arbeiderpartiets planøkonomi spilte fallitt.

Kokkvolds engasjement for den liberale Segerstedt harmoniserer ikke helt med hans negasjon av den ideologiske tradisjonen Segerstedt vitterlig var en del av.

Innlegget stod på trykk i Aftenposten søndag 23. februar 2014 og på aftenposten.no.

Publisert: 26. februar 2024
Filosofi Isaiah Berlin Liberalisme Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kristendom kors
Lars Fr. H. Svendsen

Hvorfor jeg ikke er kristenkonservativ

Kristenkonservatismen har et påfallende selektivt forhold til frihet.
IdeerKonservatisme
MacIntyre
Morten MagelssenEilev Hegstad

Alasdair MacIntyres moralfilosofi – et korrektiv til dagens etikkundervisning?

På skolen lærer man om plikt-, dyds- og konsekvensetikk. Det er naturlig, og alle som skal lære etikk må begynne et sted. Men måten de etiske teoriene fremstilles på kan også gi opphav til misforståelser.
IdeerPolitisk filosofi
Jesus kristendom
Kjetil Wiedswang

Kamerat Jesus vender tilbake

To av Rødts stortingsrepresentanter har lansert en guide til Bibelen. De har problemer med noen korsveier.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
AI forsvare demokratiet
Mathilde FastingTorkel BrekkeSkjalg Stokke Hougen

Kampen om fremtiden er aldri tapt

I en tid hvor fokuset er på sikkerhet og beredskap, må vi ikke glemme hvilke verdier Vesten er bygget på.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn
Kirke kristendom
Bård Larsen

Autoritære og giftige uttrykk ses på som forankret i gudstro og frelse

Kristendommen har tradisjonelt vært bærer av sterke etiske idealer knyttet til nestekjærlighet, menneskeverd og omsorg for de svakeste. Når troen i stedet brukes som et frikort for å forsvare undertrykkelse, vold eller diskriminering, beveger man seg da ikke bort fra troen?
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn
trygder
Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?
VelferdsstatenVelferdstjenester

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo