Politikk og samfunn

BREV nr. 55

Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.

La meg kort rydde opp i Sindre Bangstads misforståelser (12. februar) omkring definisjonen av antisemittisme som vi finner hos The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA).

En ny journalistisk metode virker å være i vinden. Metoden der man tar noen få samtaler og intervjuer, og fremstiller dette som virkeligheten. Det som kommer frem er ikke nødvendigvis usant, men unyansert.

Vil USA noensinne komme tilbake til «normalen»?

Jeg burde ha formulert min kritikk på en annen og mer presis måte.

Torkel Brekke svarer LO.

Det er verdt å minne om at det er Støre, ikke Stoltenberg, som er statsminister i Norge.

Noe av Israel-fiendtligheten som kommer til uttrykk i tekster og taler hos LO, kan forstås som moderne uttrykk for antisemittisme.

Steinar Juel svarer Jo Inge Bekkevold. Under Juels svar finner du også et svar fra Bekkevold.

BREV nr. 53

Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk. 

For et globalt fond som Oljefondet vil demonteringen av en regelstyrt verdensorden og en uforutsigbar politisk ledelse i USA være negativt.

Islandske velgere vil avgjøre spørsmålene knyttet til EU-medlemskap uten hensyn til Norge.

Hvilken bistandspolitikk kan vi forvente av USA i løpet av Trumps presidentperiode?

Trump og MAGA opererer langs strategilinjer som etter hvert er velkjente i den såkalte postfaktuelle tidsalderen. Mens teknologien og tilfanget av publikum er nytt, er metoden gammel: Å skape kaos og benytte seg friskt av mulighetene kaoset skaper.

Er Trump et symptom på de liberales feil? Eller kan det også være at de virkelig slemme sidene ved Trump, som hans åpenbare forakt for svakhet, appellerer til flertallet av velgerne?

Regjeringens utenrikspolitiske linje fortsetter å engasjere. Det er ikke så pussig. Det er en viktig debatt, med ulike perspektiver.

Er Trump kul? Og har norske medier dekket det amerikanske valget på en dårlig måte? Ja, i hvert fall hvis vi skal tro Danby Choi. Subjekt-redaktøren har noen poenger, men i det store bildet bommer han. La meg forklare hvorfor

Det er ingen grunn til å legge skjul på at USA om kort tid får en president uten demokratisk sinnelag i Det ovale kontor.

Mette Frederiksen har omtalt sin egen regjering som «en merkelig regjering». Det har hun rett i at den er.

Erna Solberg og Høyre burde la seg inspirere av Friedrich Merz og Kemi Badenoch.

Det nytter ikke å møte fremtiden med gårsdagens verdenssyn.

Hvorfor kommer ikke flere kritiske stemmer, ikke minst fra opposisjonen på Stortinget, på banen?

Friedrich Merz gjør seg klar til lose Tyskland gjennom farlig farvann.

Redaktør Mari Skurdal skriver om vår kritikk av regjeringens utenrikspolitikk, under tittelen «Et lydrike under USA?» i Klassekampen 26. november. Kritikken hun fremmer i lederartikkelen er blendet av anti-amerikansk ideologi.

Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året.

Lysbakken undervurderer hvor skadelig wokebevegelsen har vært for demokratene.

Arbeiderpartiet har hatt en tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk. Denne tradisjonen har brutt sammen.

Dekningen av Marius Borg Høiby-saken har tatt en usmakelig vending.

Er norske ungdommer mer plaget, presset og psykisk syke enn generasjonene før dem – eller er de, tvert om, en av historiens heldigste og friskeste generasjoner?

Hvor blir det av de konservative prestene som er for homofilt samliv, selvbestemt abort og kvinnelige prester?

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

BREV nr. 46

Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.

Klassekampen ser spøkelser ved høylys dag.

Det eneste «positive» med Trumps valgseier er at vi slipper å se hva han ville fått mobben til å gjøre denne gangen.