Utenrikspolitikk

Kritikken mot norsk utenrikspolitikk vokser – fordi den er feilslått

Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året.

Torkel Brekke

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 30. november 2024

Statssekretær i Utenriksdepartementet Andreas Kravik (Ap) svarerpå vår kritikk av regjeringens utenrikspolitikk. Den får ikke til noe godt i Midtøsten, hevder vi. Den skader norske interesser fordi den brenner diplomatisk og politisk kapital til ingen nytte og fjerner fokus fra områder som er viktigere for Norge.

Norge er ute av takt med våre allierte. Det er bare å se på hvordan våre naboland oppfatter posisjonene vi har tatt med hensyn til Midtøsten det siste året. At Kravik ser norsk alenegang som en styrke, er ikke betryggende.

Mange er enige med oss. Redaktør i VG Hanne Skartveit presenterte en lignende kritikk av «aktivistisk norsk utenrikspolitikk». I DN kritiserte professor Janne Haaland Matlary norske «særstandpunkter» som plasserer oss «langt til venstre i Midtøsten-politikken».

Mange ser med bekymring på regjeringens opptreden i Midtøsten etter 7. oktober. Kravik mener land som ikke har signert Tyrkia-brevet, ikke bryr seg om folkeretten. Han tar feil. Selvfølgelig bryr land som Sverige og Tyskland seg om folkeretten selv om de avsto fra å undertegne. Når Norges regjering velger å spille på lag med land som ønsker den regelstyrte verdensordenen død, bidrar den ikke til å styrke folkeretten. 

Men dette handler ikke kun om Tyrkia-brevet, som Norge har signert sammen med blant andre Iran, Russland og Kina. Brevet i seg selv er dypt problematisk, men vi er opptatt av et større mønster. 

Krigen på Gazastripen har skapt forferdelige lidelser for sivilbefolkningen. Samtidig er krigen en kile som Iran og Russland banker inn for å splitte den vestlige verden. Mye tyder på at de samme landene jevnlig har betalt Sør-Afrikas dominerende parti ANC store summer for å være internasjonal løpegutt i kampen mot Vesten, ikke minst til Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Hva tenker utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om de nye politiske frontene? Har han en strategi? Vi ser ikke noen rød tråd.

Innlegget er publisert i Aftenposten 28.11.24.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS

Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?

InternasjonaltEU og EØS

Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.

USA