Politikk og samfunn

Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?

Hvor blir det av de konservative prestene som er for homofilt samliv, selvbestemt abort og kvinnelige prester?

Kristin Clemet

Publisert: 16. november 2024

I en artikkel i Dagens Næringsliv 12. november skriver kommentator Kjetil Wiedswang om de «tre liberalere» som «kjemper om å bli biskop i Oslo».

«Alle tilhører kirkens liberale fløy», som nå dominerer Den norske kirke, skriver Wiedswang. De er tilhengere av kvinnelige prester, selvbestemt abort og homofile samliv.

Han kaller det «den venstrereformerte kirken», fordi alle tre også tilhører den politiske venstresiden.

Sagt med andre ord: De tre bispekandidatene er alle teologisk liberale og politisk radikale – som om dét er en nødvendig sammenheng.

Wiedswang nevner selv hva mange oppfatter som alternativet til disse venstreorienterte prestene, nemlig «mørkemenn» av «det konservative slaget». Jeg antar at det må være prester som er teologisk konservative, og som kanskje stemmer på KrF?

Men det finnes selvsagt også andre alternativer.

For det finnes også prester som er teologisk liberale og politisk konservative og liberale. De er altså tilhengere av kvinnelige prester, selvbestemt abort og homofile samliv, samtidig som de stemmer borgerlig.

Vi hører mye fra venstresidens prester.

Det hadde vært interessant om vi kunne høre mer fra de borgerlige også.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 14.11.24.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS

Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?

InternasjonaltEU og EØS

Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.

USA