Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Hamas terror
istockphoto.com
Utenrikspolitikk

Norges alenegang er ikke en styrke

Hvorfor kommer ikke flere kritiske stemmer, ikke minst fra opposisjonen på Stortinget, på banen?

Skjalg Stokke Hougen
Torkel Brekke

Publisert: 11. desember 2024

Norsk utenrikspolitikk har i lang tid vært preget av tverrpolitisk enighet. Vi mener at sider ved regjeringens utenrikspolitikk er feilslått. Derfor etterlyser vi mer debatt. 

Tiden etter massakren i Israel 7. oktober har fungert som fremkallervæske for problemene med Arbeiderpartiets utenrikspolitiske kart, som ikke stemmer godt nok med hvordan verden ser ut. Derfor har regjeringen foretatt en rekke merkelige veivalg.

Sist var det undertegnelse av Tyrkia-brevet sammen med flere land som bør forstås som Norges fiender og signert uten støtte fra våre venner og allierte.

Utenriksdepartementets (UD) tilnærming er også feilslått symbolsk. Allerede da UD nektet kongen å kondolere Israel umiddelbart etter historiens verste terrorangrep, ble det tydelig at Arbeiderpartiets verdenskart gjorde det vanskelig for regjeringen å uttrykke offentlig sympati med uskyldige ofre på den ene siden av konflikten.

Lukker øynene 

Vi har påpekt noe åpenbart, nemlig at Sør-Afrika er en nær venn og alliert av Hamas, Iran og Russland. Mye tyder på at disse regjeringene bruker Sør-Afrika for å oppnå mer internasjonal innflytelse. I Sør-Afrika pågår en rettslig prosess for å få ut informasjon om hva African National Congress (ANC) har gjort for å gjengjelde de store pengegavene partiet har mottatt fra russiske og iranske venner. Kanskje er landets folkemordanklage mot Israel en del av bildet. 

Statssekretær Andreas Kravik (Ap) mener – i motsetning til sørafrikanske journalister og politikere – at det er konspiratorisk å stille slike spørsmål. Det er symptomatisk.

For i Arbeiderpartiets verdenskart er Sør-Afrika fortsatt primært et symbol på kampen mot apartheid. Dermed lukker man øynene for landets bånd til terrorister og fiendtlige stater. «Et nytt Afrika vokser frem», har Kravik konkludert med etter et besøk i Sør-Afrika. Han mener makt flyttes mot sør. Men hvis man ser på Afrika i 2024, er virkeligheten at så mange land på kontinentet har opplevd militærkupp de siste årene, at man kan snakke om en kraftig demokratisk tilbakegang. Et nytt Afrika vokser nok frem, men et Afrika hvor bare 7 prosent av befolkningen lever under fritt politisk styre.

Urimelige premisser 

UDs politiske ledelse har møtt vår kritikk med motkritikk. Statssekretær Kravik hevder at Norge følger folkeretten til punkt og prikke, og kommuniserer dermed at alle land som oppfører seg annerledes enn oss, enten må ha misforstått jussen eller gir blaffen i folkeretten. Men Kravik skriver mot bedre vitende.

Alle vet at det ikke er slik folkeretten fungerer. Den forutsetter at vi venter med å dømme til vi har nok data, den åpner gjerne for tolkning, og den får ikke sjelden politiske dimensjoner. Våre allierte forstår dette, hvorfor gjør ikke vi det? Kravik forsøker med andre ord å avvise kritikk av regjeringens utenrikspolitikk ved å legge helt urimelige premisser for debatten.

Daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa i mai 2023 at «ulempen ved bred enighet er kanskje at det av og til blir for lite debatt om viktige prioriteringer», og hun etterlyste mer debatt. Vi er enige med utenriksminister Espen Barth Eides (Ap) forgjenger: Når verden endres, må vi tenke nytt om hvordan vi møter den.

Konsensus er viktig på mange områder, som når det gjelder norsk natomedlemskap. Vi mener tiden er moden for mer åpen og kritisk debatt om deler av norsk utenrikspolitikk, og vi stusser over at ikke flere kritiske stemmer, ikke minst fra opposisjonen på Stortinget, kommer på banen.

Innlegget er publisert i Aftenposten 9.12.2024.

Publisert: 11. desember 2024
Utenrikspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Independence day, usa, 4th of July, statue of Liberty, american flag
Eirik Løkke

En hyllest til Amerikas Forente Stater

Uavhengighetserklæringens betydning for historien og menneskelig frihet er vanskelig å overvurdere. Det er i så måte all grunn til å feire den amerikanske revolusjonens 250-årsdag.
USA
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo