Boligpolitikk

Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.

Førstegangskjøpere trenger i dag mer enn dobbelt så mange årslønner som foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet. Tilsynelatende tar det i dag lenger tid å få godkjenning til å bygge boliger, enn det tar å faktisk bygge dem.

Å fjerne ordningen som hjelper unge inn på boligmarkedet, er en svært dårlig idé.

Boligmarkedet blir stadig mer utilgjengelig for førstegangskjøpere.

Med stigende priser er eierlinjen under press, og mange av politikernes forslag til løsninger vil kunne gjøre vondt verre. 

Vi kan være enige om at ingen i Civita har angrepet boligutleie som virksomhet og ment det er noe mindreverdig.

Vi trenger et leiemarked, og derfor også personer og bedrifter som investerer i boliger for utleie. Ingen i Civita mener at det er en mindreverdig form for virksomhet.

Politikerne bruker cirka én milliard kroner gjennom statsbudsjettet på skattefradrag knyttet til BSU. Det burde de slutte med.

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

Et totalt gjennomregulert boligmarked, slik vi tidligere hadde i Norge, vil ikke sørge for at flere får mulighet til å eie egen bolig. 

Neste gang Asheim indirekte anklager noen for løgn, bør hun ha dokumentasjon på at vedkommende lyver.

Verken global velstand eller det norske boligmarkedet er et nullsumspill.

Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.

Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser.

I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie.

SV burde bruke mindre tid på en ideologisk kamp mot «markedskreftene», og heller få opp farten på Rådhuset med å regulere nye boliger, skal boligmarkedet i Oslo bli mer rettferdig, skriver Simon Seland i Dagsavisen.

Flere og mer drastiske tiltak må til for å redusere boligprisveksten i Oslo. Dette inkluderer kontroversielle tiltak, for eksempel en revidering av markagrensen.

Fremfor å utvikle selveierdemokratiet mer, lar vi offentlig sektor og det offentlige (finansierings-) ansvaret vokse. Dette er komfortabelt, men lite bærekraftig. Løsningene på dagens store utfordringer burde kanskje heller handle om å tenke nytt om gamle borgerlige ideer. Hvorfor gjør ikke en borgerlig regjering det?

Det er langt fra åpenbart at mer skatt på boliger vil føre til lavere boligpriser i pressområder og at flere unge kan kjøpe sin egen bolig, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

Den politiske og rettslige spliden eiendomsskatt skaper i Oslo illustrerer hvor galt det kan gå hvis eiendom ikke beskattes på en rettferdig måte, skriver Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

Alle er enige om at vi trenger et visst skattenivå for å ivareta et godt samfunn. Samtidig ønsker vi at skatt ikke skal skade økonomien eller skal virke sosialt urettferdig. En Ole Brumm-politikk som sier ja til lav skatt og ja til stor offentlig sektor, er ikke bærekraftig. Lars Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad.

"Hadde bankene vært enige i at de unge låntagerne som Raja er opptatt av var betalingsdyktige og kredittverdige, kunne de allerede i dag gitt dem lån", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Det er ikke Venstres politikere som skal bestemme hvem som er kredittverdig", skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"En endring av skattereglene på eiendom bør skje forsiktig, for «å forandre for å bevare» det sterke selveierskapet i Norge," skriver Lars Kolbeinstveit.

Politiske valg og offentlige reguleringer påvirker boligmarkedet og fører ofte til store svinginger i tilbud og etterspørsel. Hva kan staten og kommunene gjøre for å skape et mer velfungerende boligmarked fremover?

«77 prosent av alle husholdninger eier boligen de bor i, i følge nye tall fra SSB. Det er positivt, blant annet for integreringen. Men det er på tide å utrede skatteordningene rundt bolig», skriver Mathilde Fasting.

Det er fortsatt fordelaktig å kjøpe egen bolig og bo der selv. Men det er ikke lenger så gunstig å investere i eiendom. Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.

"Det er på høy tid at regjeringen gjør noe med skattefordelene for landets boligeiere. Det vil være god fordelingspolitikk, og dempe prisveksten", skriver politisk økonom i Civita, Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Mathilde Fasting blogger om boligbygging og sekundærboliger.

"Det finnes mye forskning som viser positive effekter av å eie egen bolig. Man skal ikke utelukke at boligpolitikken har hatt noen uintenderte positive virkninger på integreringspolitikken" Kristin Clemet i Vårt Land:

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

Regjeringen har i disse dager lagt frem et forslag som skal bremse boligprisveksten ved å gjøre det vanskeligere å få lån i banken. Civita-rapporten "Skattereform for arbeid og økt velstand" tar for seg de samme faremomentene og viser hvordan man kan fjerne rentefradraget på en måte som både vil være sosialt akseptabel og best mulig for boligeiere og næringsliv.

"Det er åpenbart fornuftig å spare til egen bolig, men staten bør ikke gi skattefradrag til alt som er fornuftig. Videre er det ikke spesielt rettferdig eller sosialt at de som leier bolig, indirekte subsidierer de som eier bolig. Er det rom for skattelettelser, bør lettelsene komme alle til gode," skriver Eirik Løkke i Aftenposten.