Boligpolitikk

Dokumenterer ikke at reguleringer mot «serieopplånere» vil virke

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

Steinar Juel

Publisert: 8. september 2022

Jeg hadde i DN 1. september en replikk til Endre Jo Reite, Joakim Blix Prestmo og Are Ousts kronikk 30. august, der de skrev om det de kaller «serieopplånere» og utlånsreguleringer.

I et svar til meg 2. september hevder de at jeg bare gjentar Civitas motstand mot reguleringer, men det er feil.

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer. Reguleringer må imidlertid ha klare mål, og være forholdsmessige, og gevinstene ved dem må være større enn ulempene. Det er flere enn meg som stiller spørsmål ved om dette er tilfellet for utlånsreguleringene, se blant annet Ella Getz Wolds kronikk i DN 1. september.

Jeg stilte spørsmål ved om Reite, Prestmo og Ousts studie, som var basert på data for år da det var utlånsreguleringer, kunne dokumentere at reguleringene hjalp mot serieopplånere. Ut fra kronikken deres kunne jeg ikke se at de hadde noen sammenligninger med folks adferd i perioder uten reguleringer. Da blir det vanskelig å si noe om hvordan reguleringene virker.

De skriver at de «finner at en stor gruppe med svak inntekt i større grad får og tar opp forbrukslån i Norge enn i andre land uten boliglånsregulering…». Men det er ikke akkurat noe sterkt argument for reguleringenes effektivitet.

Jeg etterlyste også at de må ta med bankenes eget ansvar. Bankene skal vurdere låntagernes økonomiske evne, og med gjeldsregister er det nå lettere å få god oversikt over personers totale gjeldssituasjon. Utlånsreguleringer kan lett umyndiggjøre bankene. Det er verdt å minne om at mange banker på egen hånd, før utlånsreguleringene kom, opererte med normal grense for låneutmåling på 85 prosent av boligenes verdier, testing av tåleevne for høyere rente o.a.

I Reite, Prestmo og Ousts svar til meg, forholder de tre seg i liten grad til mine hovedpunkter.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 6.9.2022.

Relatert

Steinar Juel

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Kristin Clemet

Tale til hylekoret

Kanskje har han dempet forventningene så mye at folk flest blir lettet når budsjettet kommer. Og kanskje kan situasjonen bidra til at vi får en ny politisk kultur, som i mindre grad er preget av en konkurranse mellom partiene om å bevilge mest mulig. 

Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk

Steinar Juel

Utlånsreguleringer og bankenes ansvar for «serieopplånerne»

Nå som renten er i ferd med å øke, bør utlånsreguleringene trappes ned og avvikles.

BoligpolitikkØkonomi

Steinar Juel

Tiggere i dress og skatteglade politikere

Jo lenger en går i retning av å sosialisere gevinstene, jo vanskeligere blir det å argumentere mot sosialisering av tapene.

Økonomisk politikkØkonomiØkonomiske systemerSkatt og avgifter

Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.

Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk

Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.

Politikk og samfunnDen nordiske modellen