Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Boligpolitikk

Dokumenterer ikke at reguleringer mot «serieopplånere» vil virke

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

Steinar Juel

Publisert: 8. september 2022

Jeg hadde i DN 1. september en replikk til Endre Jo Reite, Joakim Blix Prestmo og Are Ousts kronikk 30. august, der de skrev om det de kaller «serieopplånere» og utlånsreguleringer.

I et svar til meg 2. september hevder de at jeg bare gjentar Civitas motstand mot reguleringer, men det er feil.

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer. Reguleringer må imidlertid ha klare mål, og være forholdsmessige, og gevinstene ved dem må være større enn ulempene. Det er flere enn meg som stiller spørsmål ved om dette er tilfellet for utlånsreguleringene, se blant annet Ella Getz Wolds kronikk i DN 1. september.

Jeg stilte spørsmål ved om Reite, Prestmo og Ousts studie, som var basert på data for år da det var utlånsreguleringer, kunne dokumentere at reguleringene hjalp mot serieopplånere. Ut fra kronikken deres kunne jeg ikke se at de hadde noen sammenligninger med folks adferd i perioder uten reguleringer. Da blir det vanskelig å si noe om hvordan reguleringene virker.

De skriver at de «finner at en stor gruppe med svak inntekt i større grad får og tar opp forbrukslån i Norge enn i andre land uten boliglånsregulering…». Men det er ikke akkurat noe sterkt argument for reguleringenes effektivitet.

Jeg etterlyste også at de må ta med bankenes eget ansvar. Bankene skal vurdere låntagernes økonomiske evne, og med gjeldsregister er det nå lettere å få god oversikt over personers totale gjeldssituasjon. Utlånsreguleringer kan lett umyndiggjøre bankene. Det er verdt å minne om at mange banker på egen hånd, før utlånsreguleringene kom, opererte med normal grense for låneutmåling på 85 prosent av boligenes verdier, testing av tåleevne for høyere rente o.a.

I Reite, Prestmo og Ousts svar til meg, forholder de tre seg i liten grad til mine hovedpunkter.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 6.9.2022.

Publisert: 8. september 2022
Regulering Utlånsregulering Boligmarked
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

penger gro
Steinar Juel

Slipp milliardene løs, det er vår

En inflasjonsspiral kan ikke brytes hvis alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Nå gjør staten nettopp det – med over 60 prosent av norsk økonomi.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk
Aslak Versto Storsletten

Det offentlige klarer ikke la være å sløse penger.

Subsidiekulturen fører gang på gang til økte kostnader på offentlige prosjekter. Det grønne skiftet er et godt eksempel.
Økonomisk politikk
inflasjon
Steinar Juel

Jeg har ikke tatt til orde for streng inflasjonsstyring

Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.
PengepolitikkØkonomi
forsvar helikopter
Eirik Løkke

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?

Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. 
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomiForsvar og sikkerhet
lønn penger
Steinar Juel

Frontfagsmodellen og pengepolitikken trenger hverandre

Hvis Norges Bank ikke reagerer når inflasjonen går opp, selv om den er importert, er det fare for at tiltroen til bankens reaksjonsmønster svekkes. Da øker risikoen for at lønnsoppgjørene sklir ut.
Økonomisk politikkPengepolitikkArbeid og sysselsetting
Norske kroner, hundrelapper, sedler, NOK, penger
Henrik Henke Geelmuyden

Bør vurdere maksgrenser på pengebidrag til partiene

Hva kan konsekvensene bli dersom de politiske partiene i stadig større grad gjør seg avhengige av bidragsytere?
Økonomisk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo