Boligpolitikk

Dokumenterer ikke at reguleringer mot «serieopplånere» vil virke

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer, men de må ha klare mål og faktisk virke.

Steinar Juel

Publisert: 8. september 2022

Jeg hadde i DN 1. september en replikk til Endre Jo Reite, Joakim Blix Prestmo og Are Ousts kronikk 30. august, der de skrev om det de kaller «serieopplånere» og utlånsreguleringer.

I et svar til meg 2. september hevder de at jeg bare gjentar Civitas motstand mot reguleringer, men det er feil.

Jeg er ingen generell motstander av reguleringer. Reguleringer må imidlertid ha klare mål, og være forholdsmessige, og gevinstene ved dem må være større enn ulempene. Det er flere enn meg som stiller spørsmål ved om dette er tilfellet for utlånsreguleringene, se blant annet Ella Getz Wolds kronikk i DN 1. september.

Jeg stilte spørsmål ved om Reite, Prestmo og Ousts studie, som var basert på data for år da det var utlånsreguleringer, kunne dokumentere at reguleringene hjalp mot serieopplånere. Ut fra kronikken deres kunne jeg ikke se at de hadde noen sammenligninger med folks adferd i perioder uten reguleringer. Da blir det vanskelig å si noe om hvordan reguleringene virker.

De skriver at de «finner at en stor gruppe med svak inntekt i større grad får og tar opp forbrukslån i Norge enn i andre land uten boliglånsregulering…». Men det er ikke akkurat noe sterkt argument for reguleringenes effektivitet.

Jeg etterlyste også at de må ta med bankenes eget ansvar. Bankene skal vurdere låntagernes økonomiske evne, og med gjeldsregister er det nå lettere å få god oversikt over personers totale gjeldssituasjon. Utlånsreguleringer kan lett umyndiggjøre bankene. Det er verdt å minne om at mange banker på egen hånd, før utlånsreguleringene kom, opererte med normal grense for låneutmåling på 85 prosent av boligenes verdier, testing av tåleevne for høyere rente o.a.

I Reite, Prestmo og Ousts svar til meg, forholder de tre seg i liten grad til mine hovedpunkter.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 6.9.2022.

Relatert

Lars Kolbeinstveit

Når ingen vil kapitalismen vel, taper alle

Markedet er i dag venneløst, og ses ikke på som en god tjener. Det har mistet sin legitimitet fordi venstresiden har lyktes med å fremstille det som grådig og asosialt. Det vil vi alle tape på.

ØkonomiØkonomiske systemer

Steinar Juel

Kampen for et helhetlig skattesystem

Hvert unntak, hver særregel og hver fradragspost i skattesystemet forsvares av sterke interessegrupper som ikke ser helheten. Desto verre at regjeringspartiene straks avviser enkeltelementer.

Økonomisk politikkReformerØkonomiSkatt og avgifter

Aslak Versto Storsletten

Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet

Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Steinar Juel

Neppe en stor feil å holde renten i ro nå

Renteøkningenes effekt på prisveksten er usikker nå. Norges Bank gjør neppe noen stor feil ved å holde styringsrenten uendret denne uken.

PengepolitikkØkonomi

Skjalg Stokke Hougen

Høyresiden må tørre å kutte i offentlige utgifter

Det er utfordrende å få til endringer i velferdsstatens ordninger. Det krever bred enighet, men det krever også politikere som er villige til å ofre egen popularitet.

Økonomisk politikkVelferdsstaten

Steinar Juel

Statsbudsjettet: Kom panikken hos Vedum i august?

Flere av skatteøkningene virker lite gjennomtenkt og dårlig forberedt. Det kan ha sammenheng med at regjeringen altfor sent innså at budsjettet var for ekspansivt.

Økonomisk politikkFinanspolitikkSkatt og avgifter